Det viser Statnetts langsiktige markedsanalyse som ble lagt frem i dag. Statnett legger frem en slik analyse hvert andre år.

Først om prisnivået rundt 2025:

– I vår oppdaterte basisscenario øker prisene i Sør-Norge til i overkant av 30 euro/MWh (32,8 øre/kWh) i 2025 som følge av at kontinentale priser øker til ca. 35 euro/MWh (38,3 øre/kWh) og at Nordlink og NSL kommer på drift. Dette er under nivået vi har sett i gjennomsnitt de siste 10 årene, skriver Statnett.

Så om perioden frem mot 2030 og 2040:

– Fra 2025 til 2030 stiger europeiske priser i vårt basisscenario med nesten 10 euro/MWh (11 øre/kWh) til 40-45 euro (49-55 øre/kWh) i snitt og blir værende på dette nivået til 2040. Prisøkningen i Sør-Norge er mer moderat. Her øker prisene til i overkant av 35 euro i 2030 og i underkant av 40 euro i 2040. Til 2030 demper blant annet et stort svensk overskudd prisoppgangen i Norge, heter det i analysen.

Større prisvariasjoner

Statnett påpeker at kraftprisen kommer til å variere mer enn i dag.

– Det blir innslag av flere lave og høye priser, og langt større variasjoner spesielt innenfor uker og måneder enn det vi ser i dag. Et annet mønster vi ser like tydelig som før er at prisene etter 2025 blir vesentlig høyere om vinteren enn om sommeren. Det er også om vinteren prisene varierer klart mest. Solkraft, både i Norden og Europa, presser ned prisene i hele perioden fra mars til oktober, skriver Statnett.

Frem mot 2025 vil prisvariasjonen dempes av at utvekslingskapasiteten mot kontinentet og Storbritannia øker.

– Etter 2025 øker imidlertid variasjonen igjen fordi vind- og solkraft blir så dominerende både i europeisk og nordisk produksjonsmiks, skriver Statnett.

Ulik pris for ulike produsenter

Store prisvariasjoner er en ulempe for vannkraft som ikke kan reguleres, men en fordel for den regulerbare vannkraften. Statnett skriver at det vil være store forskjeller på inntjeningsmulighetene til ulike produksjonsformer.

– Magasinkraftverk med god reguleringsevne som kan konsentrere sin produksjon til timene med høyest pris på vinteren oppnår en høy pris. I basisscenarioet for 2030 er produksjonsvektet pris for magasinverk noe over 40 euro. Til 2040 stiger den oppnådde prisen for regulert vannkraft til omtrent 50 euro (55 øre/kWh), mens snittprisen stiger med omtrent halvparten. Vannkraft med lav eller ingen reguleringsevne, som produserer mest i sommerhalvåret, har derimot en produksjonsvektet pris på 25-30 euro (27-33 øre/kWh) i både 2030 og 2040, står det i analysen.

Selv om vindkraften ikke er regulerbar, kan den likevel oppnå en brukbar gjennomsnittspris, fordi så mye av produksjonen skjer om vinteren.

– Når det gjelder vindkraft på land oppnår denne en kraftpris på om lag 35 euro i både 2030 og 2040 i Sør-Norge. Oppnådd pris synker altså noe relativt til snittprisen fra 2030 til 2040, men ikke mye. Såpass høy oppnådd kraftpris for vindkraft henger sammen med at produksjonen er størst i vinterhalvåret. Når det gjelder vindkraft til havs indikerer våre simuleringer at denne oppnår noe lavere kraftpris enn vindkraft på land både i 2030 og 2040, skriver Statnett.

Europa i forandring

Mye av Statnetts langsiktige markedsanalyse handler om hvordan det europeiske kraftsystemet og kraftmarkedet kommer til å forandre seg frem mot 2050. Dette ble omtalt på Statnetts nasjonale kraftsystemmøte sist torsdag, som Europower oppsummerte her.

Hovedpunktene er at Statnett nå forutsetter at hele den europeiske energisektoren blir utslippsfri innen 2050. Dette innebærer at kraftforbruket vil bli dobbelt så stort som i dag.

Det meste av kraftproduksjon i Europa vil komme fra vind og solkraft, med tidoblet volumet i forhold til i dag. Når kraftsystemet vil bestå av så store mengder ikke-regulerbarkraft, må det også svært mye ny fleksibilitet inn i markedet.

Statnett tror at hydrogen sammen med regulerbart forbruk vil være de viktigste faktorene for å balansere det europeiske kraft systemet i tiårene som kommer.

Statnett har også laget prognoser for forbruk og produksjon i Norge. Det norske forbruket er i dag rundt 140 TWh. Basisscenarioet er at dette vil øke til 170 TWh i 2030, til 183 TWh i 2040, og til 190 TWh i 2050.

Den norske kraftproduksjonen er dag rundt 148 TWh. I 2030 tror Statnett den har økt til 176 TWh i 2040, til 191 TWh, og til 206 TWh i 2050.

Statnett er ikke alene om å legge frem en langsiktig kraftmarkedsanalyse denne uken. Førstkommende torsdag vil NVE legge frem sin analyse for perioden 2020-2040.