Statnett arrangerte i dag et webinar om fleksible strømkunder, og der presenterte seniorrådgiver Matthias Hofmann iFleks-prosjektet.

Dette er et forskningsprosjekt der de ser på hvor prisfølsomme norske strømkunder er når det gjelder strømprisen. Det vil si hvor mye de endrer strømforbruket sitt hvis strømprisen øker.

– Denne vinteren har vi kjørt priseksperimenter med 5000 husholdninger og noen få næringsbygg, sier Hofmann.

Disse strømkundene har meldt seg frivillig, og så har de blitt delt i to grupper. En som fortsatte som normalt, og en som fikk vite hva strømprisen ville bli slik at de kunne reagere på det for å spare penger på strømregningen.

– Dette er manuell respons, ikke automatikk, sier Hofmann.

For mens søsterprosjektet eFleks har testet automatiske strømutkoblinger for å balansere strømnettet, har iFleks fokusert på å finne ut hvor mye som må til for å få strømkundene til å endre strømforbruket sitt.

Satte strømprisen mellom 1 og 30 kr/kWh

I forskningsprosjektet har de operert med strømpriser fra 1 kr/kWh og opptil hele 30 kr/kWh.

For å sette det i perspektiv koster strømmen vanligvis rundt én krone når strømmen, nettleien og avgiftene er inkludert, mens selve strømmen typisk ligger på litt over 30 øre/kWh. En strømpris på hele 30 kr/kWh er dermed 30 ganger så høy som totalprisen, og hele 100 ganger så høy som en vanlig strømpris.

Testene ble utført med fire forskjellige priskjøringer:

  • Høy pris på morgenen (07:00-11:00) og ettermiddagen (16:00-20:00)
  • Høy pris på dagtid (07:00 til 20:00)
  • Moderat pris på morgenen (07:00-11:00) og høy pris ettermiddag (16:00-20:00)
  • Høy pris på ettermiddagen (16:00-20:00)

– Folk reagerer, og dette er manuell respons, ikke automatikk, sier Hofmann.

Han viser til at det de har målt er hva folk er villig til å gjøre manuelt når de får kraftige prissignaler. Testene fra i fjor vinter viser at de reduserte strømforbruket sitt med mellom seks og elleve prosent i periodene med høy pris. Da var den høyeste prisen satt til 10 kr/kWh.

I vinterens test økte de den høyeste strømprisen til 30 kr/kWh. Dette er samtidig en vinter der de vanlige strømprisene har vært høyere som følge av en kald vinter. Resultatene herfra er ikke helt klare ennå, da prosjektet kjøres ut inneværende uke før Hofmann og resten av forskerne skal analysere dataene.

Statnett leverer ikke strøm direkte til sluttkundene, men også for de er det viktig å forstå hvordan strømkundene vil reagere på forskjellige priser.

– Vi i Statnett skal bruke dette til å lage bedre prognoser, sier Hofmann.

Tror ikke på så høye strømpriser

Etter presentasjonen tar Europower en telefon til Hofmann for å høre mer om forskningsprosjektet. Det første vi spør om var hvordan de fikk frivillige til å betale en strømpris på opptil 30 kroner per kilowattime.

– Det var ikke noe de måtte betale, men noe de fikk. De må ikke betale regningen, men får redusert strømregningen tilsvarende, sier Hofmann.

Han forklarer at de snudde insentivet slik at de som deltok ikke kom dårlig økonomisk ut av å være med. Istedenfor å måtte betale, fikk de tilbake det de klarte å spare.

– Vi tror ikke på en sluttbrukerpris som er så høy. Vi har tatt den helt ut for å se hvor mye høyere respons den fører til, sier Hofmann.

For ved å teste strømkundenes handlingsmønster på helt ekstreme høye strømpriser, har forskningsprosjektet fått viktig innsikt i hva som vil skje med strømforbruket i en ekstrem situasjon. Det er nyttig og viktig informasjon når Statnett skal planlegge for fremtiden.

– Det påvirker vårt syn på hvor mye fleksibilitet vi kan få ut, sier Hofmann.

Her kan du lese mer om forskningsprosjektet iFleks.