Strømprisen i Oslo-regionen og Bergensregionen stiger jevnt og trutt og får for andre dag på rad årets nest høyeste døgnpris. Torsdag må innbyggere i snitt ut med 2,39 kr/kWh i prisområde NO1 (Oslo-området inkludert Innlandet og Viken) og NO5 (Vestland nord for Hardangervidda), opp fra 2,35 kr/kWh onsdag.
Det er fortsatt betraktelig lavere enn i landets sørligste prisområde. I NO2 (sørlige Vestland, Rogaland, Agder, Telemark og gamle Vestfold) gjør døgnprisen igjen et hopp til 3,46 kr/kWh torsdag opp fra 2,9 kr/kWh onsdag.
Timesprisene i NO2 er lavest på dagtid mellom 11 og 17, da prisen er nede i 2,3 kr/kWh på det laveste (kl 14-15), mens kveldstimene fra 19 til 23 ikke går under fire kroner kilowattimen. Den dyreste torsdagstimen i sør er mellom klokken 20 og 21 da strømprisen er på hele 4,35 kr/kWh.
Årsaken til prishoppet i sør er i all hovedsak lavere produksjon av vindkraft i Tyskland og nok en gang stigende temperaturer i Tyskland og Frankrike. Tyskland har en døgnpris på godt over 4 kr/kWh torsdag, noe som drar eksporten fra NO2 til Tyskland opp. Det gir høyere kraftpriser i sør.
Kjøling i varmebølge drar strømprisen opp
– Tyskland har veldig lav vindkraftproduksjon nå, og med hetebølgen som øker energibehovet for nedkjøling i Tyskland og Frankrike sammen med et sterkt fuelmarked, spesielt gassprisen, påvirker dette fortsatt prisnivået i sør-Norge kraftig, forklarer kraftanalytiker Lene Hagen i Volue Insight.
Døgnprisen i NO2 ville vært enda høyere om ikke Tyskland hadde hatt betydelig solkraftproduksjon på dagtid. Når solen går ned daler tysk solkraftproduksjon, noe som gjenspeiles i de høye kveldsprisene i NO2.
– Totalt sett eksporterer vi til Tyskland fordi de ligger såpass mye høyere i pris.
Det er altså ingen grunn til å vente med klesvasken og elbil-ladingen til kvelden, verken i NO2 eller i NO1 eller NO5. I Oslo-regionen og Bergensområdet er timesprisen relativt jevnt høy gjennom hele døgnet.
Frankrike må redusere kjernekraften
Tysklands nærmeste nabo, Frankrike, har også stigende temperaturer og stort behov for kjøling, og hadde onsdag en døgnpris på godt over 650 Euro/MWh. I tillegg fører varmen til at Frankrike må redusere produksjonen av kjernekraft betraktelig, fordi elvevannet som kjøler reaktorene ikke holder de samme kalde temperaturene.
Dette er også med på å drive opp strømprisene i Sør-Norge, om enn indirekte.
– Vi har en totalflyt i Europa og nå er den flyten stram. Kraftutvekslingen med Tyskland påvirker prisnivået i Norge, men de høye strømprisene i Frankrike gir en indikasjon på hvordan energibalansen er i det europeiske markedet totalt sett er. Hele kraftbalansen i Europa er påvirket av den vedvarende varmeperioden og stigende gasspriser som fortsatt er hoveddriveren i kraftmarkedet, oppsummerer Hagen.
Tyskland har senest i sommer holdt fast på planen om å fase ut sine kjernekraftverk. I dag kom nyheten om at Tysklands statsminister Olaf Scholz åpner for at de gjenværende kjernekraftverkene i Tyskland ikke stenger slik som planlagt. Det kan på sikt gi billigere strøm i Norge.
Gasskrisen har ført til at Tyskland også har åpnet for å videreføre gamle kullkraftverk, men der har de møtt på nye problemer.
– Elvenivåene i Rhinen er så lave nå at det er utfordringer med å få levert ut kull til de kulldrevne kraftverkene. Dermed frakter man kullet på flere båter, noe som totalt sett gir dyrere produktkostnad men og utfordringer med å fylle lagrene i forkant av høstsesongen, forteller Hagen.
Lave strømpriser i Sverige
Strømprisen fra Trondheimsregionen og nordover (NO3 og NO4) er den laveste siden 16. juli, med en døgnpris på 16 øre/kWh. De lave strømprisene i nord er med på å dra strømprisene i Sverige ned, ettersom kraftutvekslingen mellom Nord-Norge og Sverige fungerer langt bedre enn mellom Nord-Norge og Sør-Norge.
Torsdag er den svenske døgnprisen 74 øre/kWh, og for andre dag på rad har alle prisområdene i Sverige lik strømpris. I går var døgnprisen i Sverige nede i 43 øre/kWh.
– Svenskene har langt høyere overføringskapasitet mellom nord og sør enn i Norge og dermed fungerer utvekslingen mellom prisområdene bedre. Prisområdene knyttes nærmere sammen og man får i snitt mye lavere priser, minner Hagen om.
– Svenskene har høy vindkraftproduksjon i morgen, som får sterk innvirkning på morgendagens døgnpris. I tillegg er kjernekraftproduksjon som har vært ute til vedlikehold tilbake, noe som gir bedre energibalanse og lavere totalpris, avslutter hun.
