Wattsight arrangerte i går et webinar hvor de presenterte sin siste langtidsanalyse. Den var naturligvis preget av de ekstremt lave prisene de siste månedene og ukene.

Som Europower har skrevet om en rekke ganger er det den hydrologiske situasjonen med mye snø i fjellet som er hovedårsaken til priskollapsen. Dette er forsterket av korona-situasjonen.

– Det har vært et hydrologisk overskudd på 31 TWh over normalen. Det er det mest ekstreme på 20 år. Forrige gang vi så en lignende situasjon var i 1995, sa senioranalytiker Olav Botnen på webinaret.

Spørsmålet nå er hvor lang tid det vil ta før markedet henter seg inn igjen.

– Til høsten regner vi med det vil være et hydrologisk overskudd på 13 TWh i forhold til normalen. Vi regner med at situasjonen vil være normalisert i mai/juni neste år, men det forutsetter normale værforhold, sa Botnen

Wattsights tabeller viser at de regner med systemprisen vil ende på 13,3 euro i 2020 og 23,8 euro i 2021. Første i 2022 vil den legge seg på et «normalt» nivå rundt 38 euro. Frem mot 2035 mener Wattsight at den nordiske systemprisen vil stige mot rundt 45 euro.

Dramatiske faktorer

Ekstremsituasjonen denne våren med priskollaps og korona, markerer en start på store endringer i kraftmarkedet i årene som kommer.

– Det er ganske dramatiske faktorer vi har inkludert i prognosene de neste tre-fire årene. Det er store forandringer på gang, og de skjer samtidig. Den spesielle hydrologiske situasjonen regner vi med vil være balansert ut om et år fra nå, men i årene som kommer vil det komme flere kabler som vil få stor betydning. I tillegg tror vi det blir ganske dramatiske endringer i gassprisene, og samtidig faser våre nærmeste naboland ut både kjernekraft og kullkraft. Alle disse endringene skjer omtrent samtidig, sa Botnen.

Her i Norge har NorthConnect fått det meste av oppmerksomheten. Det har skygget litt for alle kablene som faktisk vil bli realisert. I dag er kabelkapasiteten ut/inn fra Norden rundt 6 GW. Innen 2030 vil dette mer enn doble seg til 15 GW, selv hvis ikke NorthConnect blir bygget.

Allerede i 2022 vil kapasiteten nesten ha doblet seg. De to norske kablene til henholdsvis England og Tyskland er viktige bidragsytere, men det bygges også kabler mellom andre land, blant annet Danmark/England og Sverige/Tyskland.

– Økningen til 15 GW inkluderer ikke NorthConnect siden den foreløpig ikke får konsesjon. Men vi regner med at det er en rimelig sjanse for at NorthConnect vil bli realisert mot slutten av tiåret når man har erfaringsgrunnlag fra de to andre norske kablene, sa Botnen.

NorthConnect er heller ikke regnet inn i prisanalysene.

– Hadde vi tatt med NorthConnect ville prisene lagt 1-2 euro høyere fra rundt 2028, sa han

10 euro billigere uten kabler

Det er mye kabelbygging på gang ut av Norden. Allerede i 2020 vil kapasiteten være nesten fordoblet i forhold til i dag. Foto: Shutterstock

Wattsights anslag er at uten kabler ut av Norden denne våren, ville systemprisen lagt rundt 10 euro lavere enn den har gjort. Alt annet likt ville det altså vært negative priser i Norden de siste månedene.

– Hvis den planlagte nye kabelkapasiteten allerede hadde vært på plass, antar vi at prisene i Norden ville ha lagt omtrent på samme nivå som i Tyskland, sa Botnen.

Den kommende eksportkapasiteten vil det bli bruk for. I fjor var kraftoverskuddet i Norden rundt 10 TWh. Allerede i år er Wattsights analyse at den vil komme tett opp under 19 TWh.

I årene som kommer vil kraftoverskuddet variere, men fra 2030 og fremover vil det øke. Wattsights anslag er at det nordiske overskuddet i 2040 vil være over 40 TWh i 2040.

Det er særlig vindkraftproduksjonen som vil øke, med nesten en tredobling de neste 20 årene. I dag bidrar vindkraften i Norden med rundt 50 TWh årlig, mens Wattsights beregning viser at den i 2040 vil ha kommet opp i nesten 150 TWh.

I samme periode solkraften øke til nesten 20 TWh. Annen kraftproduksjon som kull og termisk vil derimot gå kraftig ned.

Totalt sett vil det bli betydelig mer produksjon, men også betydelig mer forbruk. Wattsight regner med at det nordiske kraftforbruket vil øke mer 54 TWh frem mot 2030, der datasenter (23 TWh) og transport (15 TWh) tar størstedelen.