Kronikk skrevet av Hogne Hongset
Koblingen av det norske strømmarkedet mot utlandet startet med kraftlinjen Nea-Gjerpen til Sverige i 1960. Byggingen var omstridt, og en av motstanderne var Finn Lied, senere industriminister i Brattelis første regjering. Lied er kanskje vår mest framsynte industripolitiker gjennom tidene. Han mente kobling mot utlandet over tid ville drive strømprisene opp, med risiko for at store deler av industrien vår kunne bli flagget ut.
Finn Lied kan dessverre få rett. Mye vil avhenge av den energipolitikken som blir ført i årene framover.
Fordelen med utenlandsforbindelser er at vi kan ha full forsyningssikkerhet, uten at vi må overinvestere i kraftproduksjon for å ha nok kraft i «tørrår». Den kapasiteten mot utlandet nådde vi i 1993, da den tredje sjøkabelen til Danmark ble tatt i bruk. Når kabelen til England tas i bruk i år, blir kapasiteten mot utlandet dobbelt så stor som den var i 1993.
«Overkapasiteten» gjør at høyere strømpriser i utlandet «smitter» lettere til oss, og gjør også at vi må betale CO2-avgift på vår egen CO2-frie strøm. Dette fordi mye av strømproduksjonen i utlandet fortsatt er basert på fossil energi. CO2-avgiften driver strømprisen opp, og økt pris ute smitter til oss via kablene!
Bransjebladet Europower Energi hadde 6. mai en svært informativ og tankevekkende artikkel om hvordan importert CO2-avgift gjennom utenlandsforbindelsene slår ut på strømprisen her i landet.
Basert på analyser gjort av Thema Consulting, har magasinet beregnet effekten av «CO2-tillegget». Så langt i år har dette variert mellom 11,9 og 17,6 øre pr kwh. For en husholdning med 20 000 kwh i årsforbruk, vil dette bety at strømregningen øker med fra 2380 til 3520 kr på årsbasis.
Prisimporten gjør at alt næringsliv utenom kraftbransjen får redusert konkurransekraft. En del av industrien får «CO2-påslaget» delvis kompensert, men kompensasjonen er gradvis redusert siden ordningen ble innført i 2013.
Energipolitikk berører alle sektorer i samfunnet. I offentlig sektor har stigende strømpriser først og fremst effekt i form av redusert lønnsevne. Derfor bør også de som jobber der interessere seg for energipolitikk.
For kraftbransjen er selvsagt importen av CO2-avgift svært gunstig. Europower har sett på tallene, og kommet til at kraftbransjen har tjent 2 milliarder kroner ekstra, hver måned, så langt i år. Blir resten av året like bra, henter bransjen inn rundt 24 milliarder ekstra CO2-kroner fra norske strømkjøpere i 2021. Ikke rart at kraftbransjen gjerne vil ha flere utenlandskabler!
«Butikken Norge» blir ikke rikere totalt sett av å flytte penger fra strømbrukere til strømprodusenter. I realiteten har denne kunstige pengeflyttingen ingen ting med reell verdiskaping å gjøre, snarere tvert imot.
Økende strømpriser fører også til økt risiko for at vindkraftbransjen kan bygge nye rekker av naturraserende vindturbiner i urørt natur.
I det hele tatt, - energipolitikk er både viktig og spennende!
