Kronikk av Ole Petter Pedersen, ansvarlig redaktør i Europower.
Også i januar blir strømprisene i Sør-Norge uvanlig høye, fortalte Europower i romjula. Lyspunktet er at prisene ikke ser ut til å bli like høye som først fryktet. Ifølge senioranalytiker Sigbjørn Seland i Nena er det ikke lenger så sannsynlig at vi får den kalde og tørre januar-måneden som tidligere antatt.
Fortsatt er prisnivåene i Sør-Norge nesten tre ganger høyere enn januar i fjor. Strømpriskrisen går ikke over, selv om pristoppen inntil videre kanskje er nådd.
Det som for mange forbrukere er en krise, har for kraftbransjen vært en gullkalv. Når vi utover vinteren og våren får årsresultatene for 2021, vil mange kraftprodusenter levere tidenes overskudd. Dette er penger som heldigvis i stor grad overføres til det offentlige, som er hovedeier av norske kraftprodusenter, og som igjen kan bruke pengene på innbyggerne i form av ulike tjenester.
Likevel: Rekordresultatene kommer nok igjen til å sette fart på irritasjonen og raseriet i sosiale medier.
I framtiden trenger vi nok strøm til alt vi ønsker å gjøre som samfunn og utvilsomt mer strømproduksjon i Norge. Hvordan kan vi gjøre det mest mulig skånsomt for omgivelsene? Vi kan ikke både tro at strømprisene skal bli lave, og samtidig si nei til massiv utbygging av mer kraft. Selv om vi samtidig kan spare betydelige mengder energi.
Vi skal gjøre bransjen bedre
Redaksjonelle medier som arbeider etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten har samfunnsoppdraget som viktigste oppgave. For Europower er det fornybarbransjen, og særlig kraftbransjen, som er kjernebrukerne. Gjør vi en god jobb, blir bransjen bedre fordi den får bedre grunnlag til å ta gode beslutninger. Det handler både om kritisk søkelys på hvordan selskapene leverer ut til kundene – forbrukere eller norsk industri og næringsliv, og om de gode ideene og løsningene. Ikke minst handler det om menneskene i bransjen, alle de som brenner for oppgaven nasjonen er så avhengig av.
Europowers kjernebrukere er nemlig også i stor grad navet i det «grønne skiftet». Mye av norsk fastlandsøkonomi er tjenestedrevet. Skal vi ha en vellykket norsk eksportindustri også etter oljå, må vi kunne etablere nye industrier raskt. Da trenger vi også langt mer effektiv forvaltning, slik at industriplaner som krever mye strøm ikke må skrinlegges eller flyttes til utlandet fordi det tar altfor lang tid å få tilgang på nok kraft.
Sterkt søkelys på bransjen
Kraftbransjen må nå tåle at den settes under et sterkt søkelys. Mange forbrukere er kritiske til hvordan bransjen fungerer og hvordan strømprisen settes. I høst kom det sterke reaksjoner på at fjernvarmeregningen har fulgt strømprisen oppover, selv om strøm på langt nær er den viktigste komponenten i fjernvarmeproduksjonen. Og stadig oftere stilles kritiske spørsmål ved elektrifiseringen av oljeplattformene, for så å gjøre de samme installasjonene helt avhengige av strømmen for å kunne være i drift. «Det skal pynte opp det norske klimaregnskapet, mens regningen blir igjen på fastlandet», som politisk redaktør i Tromsø-avisa Nordlys, Skjalg Fjellheim, beskriver det i en kommentar lørdag.
God og kritisk journalistikk om disse spørsmålene er helt nødvendig, ikke minst for bransjens eget beste. Vi trenger verdens beste og mest effektive kraftbransje for å utvikle et konkurransedyktig, strømbasert næringsliv som skal sikre løpende inntekter til nasjonen – og for å levere livskritisk strøm til befolkningen.
Mer innsikt
De neste ukene og månedene skal jeg bli mer kjent både med bransjen og de gode medarbeiderne i Europower. Jeg gleder meg til å få mer innsikt i utfordringene fornybarbransjen står overfor og kjenner aller mest på, og skal gjøre det jeg kan sammen med resten av redaksjonen og markedsavdelingen for at Europower er så relevante som mulig hele veien gjennom det grønne skiftet dette tiåret. Godt nytt år!
