KRONIKK: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentenes analyser og synspunkter. Av Inge R. Gran, administrerende direktør i SINTEF Energi

Jeg tror at en av de største utfordringene dette århundret blir å finne ut hvordan vi skal løse klimakrisa med nye smarte, bærekraftige energiløsninger, samtidig som vi tar hensyn til naturmangfold og biodiversitet.

Da jeg var fersk student på NTH, i 1987, kom en FN-rapport som het "vår felles framtid". Den var skrevet av Brundtland kommisjonen. Kommisjonen var ledet av tidligere statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland. I denne rapporten ble bærekraftig utvikling trukket frem. I rapporten står det at bærekraft skal sikre behovene i dag uten å gå på akkord med kommende generasjoner muligheter til å dekke sine behov.

I rapporten står det også: "Begrepet bærekraftig utvikling innebærer begrensninger som springer ut av dagens teknologiske nivå, sosiale organisasjon og av biosfærens evne til å ta opp i seg virkningene av menneskets virksomhet. (…) En bærekraftig global utvikling krever at de som lever i overflod, tilpasser seg en livsstil i samsvar med Jordens økologiske forutsetninger, for eksempel i energiforbruk"

Det største problemet er et viktig bidrag til løsning

Dessverre er det slik at menneskers behov for energi er det som fører til mest klimagassutslipp. Men det betyr jo også at det er her flere av de store klimaløsningene ligger. Det er en sterk motivasjonsfaktor i mitt arbeid.

Siden Brundtland-rapporten ble skrevet har bærekraftig energi vært sentralt i hva mine kollegaer og jeg har jobbet med. Det er gjort store teknologiske framskritt: Flere nye fornybare energiløsninger er blitt utviklet og blitt konkurransedyktige, og vi har utviklet teknologi som kan fange og lagre menneskeskapte CO2-utslipp.

Men dessverre har vi på tross av flere politiske toppmøter, teknologiske framskritt og mange gode intensjoner ennå ikke løst de store utfordringene som ble presentert i Brundtland-rapporten.

Arter truet

I mai 2019 kom FNs naturpanel ut med en rapport som viste hvordan mennesker påvirker naturen og at vi nå taper arter og naturmangfold i rekordfart. Menneskelig aktivitet truer én million arter, primært på grunn av endring i arealbruk. Biodiversitet handler ikke bare om at arter blir borte, men også om tilgang til mat, rent vann, forhindre sykdomsspredning og samfunnssikkerhet. Jeg tror denne rapporten var en vekker for mange, i hvert fall var det en viktig påminnelse for meg.

Nylig ble en ny rapport fra IEA publisert. Den har skapt mye oppmerksomhet internasjonalt og i Norge. Spesielt i Norge fordi den sier at det ikke er noe behov for nye utbygginger som fremskaffer fossile brensler som kull, olje og gass.

Det er en god rapport på mange måter. Men det er én åpenbar ting rapporten mangler: Nemlig, hva blir konsekvensen for naturen av at vi går over til et energisystem med mer fornybar energi? Rapporten tar for lite hensyn til naturmangfold og biodiversitet.

Nå handlet IEA rapporten om hvordan vi skal kutte CO2-utslipp. Men for å gjøre dette på en ansvarlig måte må vi også se hvilke konsekvenser det har for naturen. Naturen må i større grad tillegges en egenverdi som i større grad tas hensyn til i samfunnsøkonomiske kalkyler.

Miljødesign kan løse mye

I flere tiår har SINTEF jobbet tett med Norsk institutt for naturforskning og NTNU innen et forskningsområde som heter miljødesign. I forskningssenteret Cedren, som var ledet av SINTEF-seniorforsker Atle Harby, jobbet vi sammen med NINA, NTNU og bransjen, med løsninger som ga fornybar energi på lag med naturen.

Cedren lyktes godt med å finne smarte løsninger, spesielt innenfor vannkraft, som nå blir tatt i bruk av bransjen. Nå i mai gjennomførte faktisk det samme fagmiljøet et videreutdanningskurs der studentene fikk lære ulike miljødesign-teknikker der for eksempel fisken får gode vekstforhold.

Alle har fått med seg budskapet

Jeg ser det er veldig mange utfordringer som står foran oss, men jeg er optimist. Samtidig som jeg tror vi må være mer forsiktige, så må vi også finne nye smarte løsninger slik at vi kan bygge ut mer bærekraftig energi som tar hensyn til naturen.

Jeg tror miljødesign er en viktig del av svaret. Vi trenger flere slike miljødesignprosjekter sammen med næringsliv og det offentlige for å finne ut hvordan vi skal bygge ut ny bærekraftige energi, for eksempel havvind og overføringsnett. Miljødesign er derfor en viktig del i et nytt forskningssenter som har oppstart neste uke: FME NorthWind. Miljødesign er også relevant i andre større infrastrukturprosjekter som veiutbygging.

Det er 34 år siden Brundtland-rapporten kom ut. Nå virker det som om alle har fått med seg budskapet. Vi må sørge for at de neste 34 årene snur utviklingen mot en mer bærekraftig fremtid for mennesker, dyr og natur.