Mørenett:

– Beklager at nettsak har eskalert som konfliktsak

Av Rune Kiperberg

Mørenett, administrerende direktør

Mørenett sitt kjøp av nett vert i media diverre eskalert som ei konfliktsak mellom regioner i Møre og Romsdal. Vi ønskjer difor igjen å kome med informasjon sett frå vår synsvinkel og våre vurderingar. At denne saka skal eskalere som ei konflikt innan fylket beklagar vi sterkt.

Vårt utgangspunkt er at kraftnettet innan ein naturleg region i størst mogleg grad bør eigast av ein kompetent, nøytral og kostnadseffektiv part. Realiteten vi ser er at omklassifisering av nett er ei overføring av ansvar og oppgåver frå Statnett til vår region. Det er ei ønska utvikling at regional koordinering ikkje skal fordelast på mange aktørar, men heller til ein koordinator i kvart fylke. Mørenett har i fleire år arbeidd for å vere i posisjon for å ta eit slikt regionalt ansvar. Vi ønskjer at nettselskapa i fylket skal vere saman om å ta dette ansvaret.

Med Mørenett som kjøpar vert det regionale kraftnettet i fylket forvalta som eit samanhengande regionalt distribusjonsnett frå fylkesgrensa i sør til fylkesgrensa i nord. Dette sikrar eit godt og solid fundament for løfteevne til å ta tunge naudsynte investeringar utan for store kostnadskonsekvensar for enkeltkundar. Vidare sikrar dette likehandsaming av alle kundane i fylket som er under dette nettet, anten du bur sør eller nord i fylket.

Vi registrerer at det vert hevda at med Mørenett som eigar vert det kostnadsreduksjonar for kundar i sør og tilsvarande kostnadsauke i nord. Dette kjenner vi oss ikkje igjen i. Mørenett har gjennomført grundige analyser av kostnadskonsekvensar for kundane ved vårt kjøp, og dei viser noko anna. Som ansvarleg eigar av eit nettmonopol må og skal vi handsame alle kundar likt og etter same prinsipp.

Med Mørenett som eigar vil det være om lag 170 000 kundar under dette samanhengande regionalnettet, medan ein med eit alternativt eigarskap i nord ville ha 70 000 kundar under nettet. Med flest mogleg kundar under eit nett, vil løfteevne og investeringsbehov verte delt på fleire med mindre konsekvensar for den enkelte.

God beredskap og leveringstryggleik er overordna mål i Mørenett. Dette er avgjerande viktig for å legge til rette for god leveringstryggleik til det beste for både industri og privatkundar. I dag er vi einaste selskapet i fylket som har ein døgnbemanna driftssentral kvar dag heile året. Når det gjeld nettet vi no kjøper, har vi gode avtaler med Statnett inn mot drift, vedlikehald og beredskap. Vi ønskjer også å legge til rette for god samhandling innan fylket for å ivareta og utvikle desse viktige anlegga framover.

Det vert hevda at vi kjemper for å legge under oss kraftnettet i fylket. Dette er feil, det vi kjemper for er gjennom ein fusjonsmodell å samle mest mogleg av kraftnettet i fylket med eit eigarskap forankra i heile fylket. Det vil vere til det beste for alle kundane som er avhengig av denne samfunnskritiske infrastrukturen. Vi har sett på investeringsbehovet for nettet som Statnett skal selje, og vi registrerer at det er behov for investeringar på om lag 300-400 millionar kroner dei komande 5 åra. Dette er vi budde til å ta, anten åleine eller i samarbeid med andre selskap i fylket. For vår del håper vi på det siste.

NEAS:

– Ønsker Statnett å svikte samfunnsansvaret?

Av Knut Hansen

NEAS, administrerende direktør

I mars i år tok Statnett kontakt med partene bak Nordmøre og Romsdal Regionalnett (NRR) og innledet arbeidet med å selge 132 kV-nettet i Møre og Romsdal. I august fikk vi en epost på to linjer om at Statnett ville selge til noen andre. Både i forkant og i etterkant av Statnetts e-post har vi forsøkt å komme i en reell dialog med Statnett rundt denne prosessen, men vi har dessverre så langt ikke lyktes. Er dette å oppfylle samfunnsansvaret, Statnett? Vi mener nei.

Partene rundt Nordmøre og Romsdal Regionalnett og Mørenett diskuterer så busta fyker, men den største aktøren i rommet går stille videre mot et salg.

Hva er det som haster, slik at normale prosesser settes på hodet, og gode løsninger ikke blir vurdert?

La oss se litt på prosessen som Statnett har styrt. I november 2018 ble vi som alle andre aktører i regionen kontaktet av Statnett med følgende beskjed fritt gjengitt: «Statnett har søkt om omklassifisering av 132 kV-nettet til NVE. Vi forventer ikke at NVE behandler søknaden før vi finner en kjøper. Når det er omklassifisert vil vi selge. Vi vil ikke selge stykkevis og delt, men til den aktøren som kjøper hele eller store deler av nettet».

Vi, selskapene bak NRR, støtter den overordnede tanken om salg og var positive og signaliserte interesse for anlegg som vi har nærhet til.

I mars i år ble vi så direkte invitert til en prosess med mål om salg med virkning fra 1. januar 2020. Vi var den grupperingen som var interessert i den største delen av nettet. Alt vel, så langt.

Men: I august fikk vi en epost på to linjer fra Statnett etter at vi etterspurte et oppfølgingsmøte for å komme videre i arbeidet. Der sto det at to andre var mer interesserte enn oss. Ikke hvem det var. Ikke når dette skjedde. I september skulle Statnett vurdere situasjonen. 9. oktober fikk vi beskjed om at de ville selge til Mørenett.

Fra mars til august arbeidet vi i tillit til Statnett med å kjøpe. Grensesnittbefaring. Linjebefaring. Datarom. Forankring hos eiere. Etter beskjeden i august ble det en del telefoner og eposter. Et telefonmøte som skulle være løypemelding ble omgjort til et fysisk møte i Nydalen, men møtet som Statnett ba oss om ble avlyst. Vi blir ikke hørt.

La oss se på siste avsnitt i Statnetts svar til oss av 9. oktober 2019: «For å sikre at nettet blir ivaretatt både med tanke på drift, vedlikehold og utvikling er Statnett opptatt av at nettet som er i Møre og Romsdal overdras i sin helhet til én enkelt aktør. Dette er fremtidsrettet og vil sikre gode og ryddige grensesnitt.»

«Fremtidsrettet og vil sikre gode og ryddige grensesnitt». Javel? Sluttkundene på Nordmøre og i Romsdal vil få enda et nettnivå å forholde seg til. Sentralnettet, regionalt eide regionalnett. Lokalt eid regionalnett, og det lokale distribusjonsnettet. Nettleien vil gå opp for kundene i Nordmøre og Romsdal. Siden summen av inntektsrammen i regionen er konstant, vil den følgelig gå ned sør i fylket. Er dette en god løsning for sluttkundene? Statnett vil få to aktører å forholde seg til i fylket; Istad som har uttak direkte fra sentralnettet, og Mørenett. Er det en god løsning?

Mørenett er dyktige de, ingen tvil om det, men de har ingen anlegg nord i regionen, heller ikke ressurser. Slik vi oppfatter det i argumentasjonen fra Mørenett nå, skal de leie Statnett for å drive anleggene som selges. Mørenett har en døgnbemannet driftssentral, men det kan NRR også etablere ut fra en av sine sentraler - eller enda bedre, knytte seg til en døgnbemannet sentral. Faktisk er det NRR som vil samle flere nettaktører til ett større selskap og sikre færre aktører, ikke Mørenett. Hvis myndighetene er opptatt av færre aktører, er det vi som bidrar til det.

Statnett:

– Vi inviterte til bredere samling

Av Henrik Glette,

Statnett, direktør for kommunikasjon og samfunn

I en særdeles skarp kronikk beskriver administrerende direktør Knut Hansen i Neas at han og selskapet hans ikke har lyktes med å komme i «reell dialog» med Statnett siden august. Noen avsnitt lenger ned siterer han fra brevvekslingen mellom Statnett og Neas i oktober.

Vi har gjennomført en inkluderende og åpen prosess rundt det forestående salget av regionale nettanlegg siden 2018. Vi har invitert til en bredere samling i regionen rundt disse anleggene, men det har ikke lyktes.

Overføringen av disse nettanleggene fra statlig til regionalt eierskap er en gyllen mulighet for regional utvikling og en rasjonell videre utvikling av nettet som viktig forutsetning for den elektriske fremtiden i Møre og Romsdal. At Neas ikke ønsker å være med på en felles løsning for fylket, er et valg selskapet selv tar.

Hvorvidt myndighetene er opptatt av å redusere antall aktører, som Hansen beskriver, er ikke det Statnetts anliggende. Vi er opptatt av en helhetlig prosess for overdragelse og videre drift av disse anleggene.

Vi mener det ikke er hensiktsmessig å forlenge en prosess som har vært inkluderende, men hvor løsningen ble åpenbar ut fra de kriteriene Statnett har satt for vårt salg. OED ved statsråden har i sitt svar til Stortinget tydeliggjort at det er innenfor Statnetts mandat å selge disse anleggene til den eller de selskapene vi ønsker.

For oss er det viktig å sikre rasjonelle prosesser rundt omklassifisering og salg. Vi kan ikke se hvordan det skulle gavne aktørene at vi gjorde dette i en langdryg prosess, slik NEAS tar til orde for.

Vår begrunnelse for å selge nettanleggene til Mørenett står på trygg grunn, og vi kommer til å gå videre med dette dersom forhandlingene er vellykkede. Mørenett har gjort beregninger som ikke viser de tariffendringene Neas hevder.

Vårt ansvar for utvikling av kraftsystemet både nasjonalt og regionalt ligger selvsagt fast, og vi regner med en fortsatt god dialog med alle aktører om dette, også i Møre og Romsdal.