Vi skriver 2021 og har lagt bak oss et år der man nærmest satte nye bunnrekorder hver eneste måned. Statistisk sett vil man ikke se lignende priser på 20 år, og på tross av en voldsom oppgang på slutten av året endte gjennomsnittlig systempris i Norden helt nede på 10,93 euro/MWh.

Rekordåret

Og det var ikke bare snittprisen som ble lav i fjor. I starten av fjoråret fikk vi den laveste januarprisen på 15 år som ble etterfulgt av nye bunnrekorder de to etterfølgende månedene. Rekorder ble slått hver måned og juli står igjen som den måneden med lavest strømpris noensinne.

Samtidig endte man opp med negative priser to ganger i løpet av året. En time natt til 6. juli og fire timer natt til 2. november hvorav den laveste prisen ble registrert på negative 1,73 euro/MWh.

Selv om prisene løftet seg i august rant magasinene nesten over utover høsten og det har kun to ganger tidligere vært lavere kraftpris i Norden i desember. Imidlertid kom værendringen mot slutten av året og i motsetning til i 2019 ble ikke vinteren avlyst. Kaldt og tørt vær sørget for en solid oppgang inn i 2021, og enn så lenge kan produsentene puste ut.

Dårlige forbindelser

Det var et massivt overskudd av snø og vann som drev mye av prisfallet i 2020. Året var et av de våteste og et av de varmeste noensinne. Som ikke det var nok falt også nesten alle eksportforbindelsene helt eller delvis ut i løpet av sommeren, og den innestengte kraften kunne ikke sendes dit det var behov for dem. Dermed ble prisene ytterligere presset.

Nevnte vi pandemien? Fra mars av ble også forbruket redusert og mindre aktivitet sørget for enda færre steder å sende den allerede billige kraften.

– Det var jo tidenes ekstremår. I tillegg var det ikke vinter, vi hadde enorme nedbørsmengder og ganske mye vind som kom med nedbørsmengdene, sier teamleder for forvaltning i Akershus Energi, Sigvald Maldal, til Europower Energi.

Maldal mener det var svært synd med utenlandsforbindelse som forsvant under sommeren og sørget for at mye energi forsvant rett ut i havet.

– Det er jo ren sløsing det som skjedde i fjor. Man har fokus på miljø, men det hjelper jo lite om man ikke får fornybar energi frem til forbruket og erstatter fossil kraft. Der må Statnett ta et ansvar og jeg synes det er dumt at det ikke har noen konsekvenser for dem. Men det ville uansett vært lave priser altså, sier han.

Reddet av prissikring

Norske produsenter slet gjennom 2020 og produserte det remmer og tøyler kunne holde. De fleste har en sikringsstrategi som har reddet stumpene, men flere år med like lave priser er det få produsenter som kan takle.

– Prisstrategien reddet oss noenlunde. Vi hadde sett for oss et bedre resultat og det blir lavere enn forventet. Jeg tror nesten ingen kraftselskaper ville gått med overskudd uten sikringer i 2020, sier Maldal.

Heldigvis for produsentene kom værforandringen mot slutten av året, vinden tok seg opp og prisene skjøt til værs igjen.

– Det ble plutselig normal vinter. Det ble litt kaldere enn normalt og da blåser det ikke. Da er man rett oppe på 40–50 euro igjen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes det var hyggelig, sier Maldal.

Men 2020 er ikke helt ferdig med kraftprodusentene ennå. Med de lave prisene vil det bli vanskeligere å få gode prissikringspriser i årene fremover. Så lenge markedet husker katastrofeåret vil prisene bli vanskelig å få ned på akseptable nivåer, ifølge Maldal, men heldigvis for produsentene glemmer også markedet fort.

Store områdeforskjeller

Som nevnt tidligere var systemprisen rekordlav i 2020. Områdeprisene i Norge hengte seg godt på nedgangen man så i systemprisen der blant annet Osloprisen endte på 9,29 euro/MWh. Et interessant poeng med fjorårets pris er likevel at det var store prisforskjeller mellom områdene innad i Norden.

Sør-Sverige endte dobbelt så høyt som Sør-Norge, mens også Finland og Danmark endte godt opp på 20-tallet.

– Sett i nordisk sammenheng kan man spørre seg hvorfor det er så store prisforskjeller. Det burde vært et kraftig signal til systemoperatører om å studere de forskjellene. Det burde være grunnlaget for nettinvesteringer, sier porteføljemanager i Energi Salg Norge, Lorents Hansen, til Europower Energi.

Noe av prisforskjellene innad i Sverige kan krediteres oppgraderinger som ble gjort på overføringskapasiteten mellom Nord- og Sør-Sverige der koronapandemien forsinket arbeidet.

Vann, vann og mer vann

Det er ingen tvil om at det var hydrologien som dominerte prisbildet i Norden i fjor. Mot slutten av 2019 og inn i det nye året var det imidlertid en kraftbalanse som var under normalen. Men med vinteren kom det enorme snømengder og snøen smeltet «riktig». Dermed gikk man ved årsskiftet fra å være i en svært negativ ressurssituasjon til en svært positiv en.

– Det kan være interessant å sammenligne med sist man hadde lave priser som var i 2016. Terminprisen på Nasdaq for år 1 i 2016 var på sitt laveste på 16,3 euro/MWh, mens bunnivået i fjor var 11,5 euro, sier Lorents Hansen.

Sammenligner man de to årene ser man at det i 2016 var en global nedgang i energipriser og svært lave karbonpriser. I fjor derimot, var det vesentlig høyere energi- og karbonpriser.

– Det forklarer hvor mye den hydrologiske balansen dominerte fjoråret, sier Hansen.

Med andre ord ble Norden totalt frakoblet kontinentet og på tross av høyere karbon-, gass- og kullpriser var det lite håp for kraftprisene.

– Bør forbedres

Flere aktører Europower Energi har snakket med ergrer seg over at det ikke er god nok overføringskapasitet i Norden. Selv om 2020 var spesielt med at såpass mye kapasitet var ute samtidig og over lang tid etterlyser flere at det kommer forbedringer.

– Vi håper på bedre forbindelser etter hvert. Det er lite vits med mye ny fornybar kraft om den ikke kommer ut. Det er også lurt å oppruste vannkraften slik at man får utnyttet svingningene bedre, sier Maldal i Akershus Energi.

Han får støtte av Lorents Hansen i Energi Salg Norge.

– Det er mye elektrisk kraft som sendes rett på sjøen. Jeg ser på det som et rent samfunnsøkonomisk tap. Det finnes ikke noe verre sløsing enn å sende dyrebar strøm, som hele verden etterspør, rett ut på havet, sier han.

Nå er riktignok forbindelsene opp og går igjen og Tysklandskabelen er på plass. Den fungerer også som den skal når det ikke er vind i Tyskland. Begrensningen på 12 prosent av kapasiteten på 1400 MW er satt på grunn av dårlig forbindelse mellom vindfulle Nord-Tyskland og resten av landet. Det vil si at når det er vind i Nord-Tyskland vil det ikke være plass til nordisk kraft over forbindelsen.

Dersom året blir som i fjor og nedbøren tar med seg mye vind, vil altså Tysklandskabelen ikke kunne bidra vesentlig.

Mange muligheter

Kilowattspørsmålet nå er hvordan prisene vil bevege seg i 2021. Selv om prisene har kommet seg og verdien på vannet i magasinene stiger, er det fortsatt et overskudd i hydrologisk balanse på over 15 TWh. Forbruket har kommet seg med kaldt vær, men med litt mer nedbør enn normalt blir det fort kjørepress hos produsentene igjen. Mulighetene er med andre ord mange.

– Markedet er nok ganske greit priset nå for rest-vinteren og sommeren. Det finnes en del ekstra vann i magasinene , den tyske kabelen er delvis sperret og den nederlandske kabelen er ute til midten av april. Jeg tror man vil ligge på dette nivået med mindre været plutselig sier noe annet. Man vet jo ikke værets vei videre for de viktige vintermånedene februar og mars, sier sier senioranalytiker i Volue Insight, Olav Botnen, til Europower Energi.

I mars ser man at risikoen for lavere last og høyere tilsig veies inn i markedet og utover våren og sommeren skal Norden ta farvel med de tyske prisene.

I skrivende stund er markedet likevel svært spent på været som kommer i løpet av vinteren og våren. Selv om forbruket kommer seg med en sakte åpning etter koronapandemien, og et normalt nedbørsår vil gi en høyere spot enn i fjor, er det er fortsatt en risiko på nedsiden.

– Ved en normal utvikling vil kraftbalansen i Norden bygge seg enda sterkere i inneværende år, og også i 2022. Den var rundt 4 TWh pluss i 2020 og med ny vindkraft skal den opp mot 30 TWh i 2022. Det er snømagasinene og den hydrologiske balansen som vil avgjøre og inngangsmagasinene er mye større enn i fjor, sier Lorents Hansen.

Kraftprisene balanserer fortsatt på en knivsegg inn i det nye året. Om det blir vind, vann og vemod for produsentene eller man kan puste ut etter bunnrekordåret 2020 gjenstår å se. Men det er godt med energi i systemet og selv om man trolig ikke vil se samme priser som i fjor kan 2021 fortatt bli et år med lave kraftpriser.

Magasin

2020: Bunnrekordenes år