BKK vil ta ledertrøyen i elektrifiseringen

Det er fortsatt mørkt på himmelen, men på Skoltegrunnskaien i Bergen er det allerede hektisk aktivitet. Arbeidere er i full sving med å bygge omformere og grave kabelgrøfter til det som skal bli Europas største landstrømanlegg for cruiseskip.

Bergen Havn har allerede i nærmere fire år forsynt mindre fartøyer med landstrøm, men fra mai skal også de aller største skipene få tilbudet. Men for å få til det trengs infrastruktur for høyspent.

Slipper å bruke egne motorer

– Målet er at alle skip som til enhver tid ligger ved havnene i Bergen skal ha tilgang til strøm, slik at de slipper å bruke egne motorer til å produsere den strømmen de trenger, sier Thor André Berg.

Han er sjef i det nystartede selskapet Plug AS, som eies av BKK og Bergen Havn, og som går i bresjen for å realisere nullutslippshavner.

Nye cruiseskip kan ta imot landstrøm

Han forteller at alle nye cruiseskip som bygges i dag skal kunne ta imot landstrøm. Også mange eldre skip er oppgradert til dette.

Foreløpig er det bare havnene i Hamburg og Kristiansand i Europa, som kan forsyne cruiseskip med strøm. Men anlegget i Bergen vil ha langt høyere kapasitet enn disse.

Berg peker på at landstrømanlegg ikke bare gir nullutslipp og dermed mindre forurensning.

– Vedlikehold blir mye enklere. Støynivået har også gått betraktelig ned. En av mannskapet på et av fartøyene sa han ikke fikk sove fordi det har blitt så stille om bord, smiler han.

Plug brukte 4-5 måneder på å utrede Bergen Havn. Nå skal også havnen i Ålesund til pers. Det tok bare 2-3 uker.

Miljø for maritim elektrifisering

– Bergen har et solid miljø for maritim elektrifisering, ikke minst gjennom klyngen Maritim Clean Tech. Dessuten har verdens største maritime batterifabrikk Corvus flyttet hovedkontoret sitt til Bergen, sier Plug-sjefen som mener batteri for skip vil vokse sterkt fremover.

Allerede finnes batterier som kan drifte et cruiseskip i 15-20 minutter.

Landstrømanlegget er bare et av mange initiativer som har dukket opp i kjølvannet av at BKK-sjef Jannicke Hilland for et drøyt år siden utbasunerte at BKK skulle bli størst i Norge på elektrifisering. Det skal bli like viktig som vannkraften og strømnettet.

Men egentlig startet det hele for tre år siden. Da tok BKK en strategisk beslutning om å sette av dedikerte ressurser til innovasjon og utvikling. Konserndirektør Ingrid von Streng Velken fikk ansvaret for det nye forretningsområdet.

– Grunntanken var at vi så at energisystemene er i endring på mange områder. Vi ønsket å spille en rolle i dette og så at vi hadde kompetanse og finansielle muskler til å klare det, sier Velken.

Investerer i lovende gründere

Et av de først tiltakene var å etablere BKK Spring, et selskap som investerer i lovende gründerbedrifter innen energi.

– Vi investerte tidlig i Tibber, som hadde som mål å bli første heldigitale energiselskapet. Det er en kul og inspirerende gjeng fra Førde som kunne mye om bransjen, men representerte noe nytt og har en egen evne til å kaste ut nye og fleksible løsninger. De ville ha en partner som oss i starten, sier Velken.

Hun mener Tibbers løsning gjør det enkelt for kunden samtidig som kundene får følelsen av fornybar, for eksempel ved at de kan velge ren energi fra 100 år gamle Frøland kraftverk via Tibber-appen. BKK og Tibber fikk også penger fra Pilot-E til å starte Energimarked 2.0 sammen. Pilot-E er en offentlig støtteordning til energiprosjekter fra idé til marked.

– Kikkert ut i fremtiden

– For oss er Tibber som en kikkert ut i fremtiden. De skaper nye typer arbeidsplasser og er kjempeambisiøse. De har kontorer i Stockholm og Førde og er nå på vei inn i Tyskland

BKK har fortsatt en eierpost i selskapet og har styrelederen.

– Målet med Spring-selskapene er at vi er med i styret så lenge det er ønsket. Det er viktig for å lære og å bidra til utviklingen, også når det truer vår eksistens, sier Velken.

BKK har i tillegg investert i droneselskapet Sevendof, Heimdall som har utviklet smarte kuler som samler data fra høyspentledninger, samt Bergen Carbon Solutions som utvinner karbonfiber fra CO₂.

Og det blir mer. BKK Spring har en ambisjon om å investere for 130 millioner kroner.

Energibransjen sitter på løsningene

Hun mener det er viktig å følge de overordnende trendene.

– Å stanse den globale oppvarmingen blir bare mer og mer sentralt. Energibransjen sitter på viktige deler av løsningen. Det handler om å ta nullutslippsløsninger helt ut til kundene og gjøre overgangen raskere.

Målet om å bli størst på elektrifisering har med dette å gjøre.

– Hvem er størst nå og hvordan måler man det?

– Vi har ikke regnet på hvordan vi skal måle dette. Vi blir glad om hele Norge lykkes med elektrifiseringen, smiler hun og påpeker at bakgrunnen for det også er legge press på BKK.

– Vi vil være offensive, hele tiden lete etter investeringsmuligheter og å bygge nye forretningsområder. Vi kan ikke bare tenke på elektrifisering i tre år uten å gjøre noe. Det må bli mer gjøring enn tenking, sier Velken som medgir at hun er en utålmodig sjel.

Ketchupeffekten

Og i høst har det haglet med nyheter om initiativer. Bare den siste måneden før jul kom flere nyheter; utslippsfrie byggeplassene, forsyning for flytende hydrogen til skip, kraftforsyning til Nordsjøen via kabelstrekk fra Samnanger i regi av selskapet Serene Onshore, som eies av CapeOmega og BKK, samt ny fiberkabel mellom Vestlandet og Storbritannia.

Jeg tenker kanskje at vi satser for lite.

Konserndirektør Ingrid Velken i BKK

– Det neste store prosjektet?

– Vi har ingen klekkeklare akkurat nå, men ser på mye. Vi har begynt å leke med tanken på hvordan vi skal få kortbanenettet i Vestland fylke over på el og se på hva som er gode pilotstrekk. Alt skal jo elektrifiseres, det gjelder også flytrafikken.

– Så er det også landstrøm til oppdrettsbransjen. Vi har jobbet mye med Lerøy på 24 anlegg og er i dialog med flere andre, sier Velken.

– Alle markedene er i sterk vekst

– Vi vil også bruke mye ressurser på å ekspandere det vi har startet. Alle markedene innen elektrifisering er i sterk vekst. Det blir flere elbiler og flere skip trenger nullutslipp og så videre. Så må vi ta ulike roller og posisjoner i utviklingen, og her er mye usikkert. Det må utvikles over tid.

– Har noe av det dere satser på gått feil?

– Vi har foreløpig ikke hatt så mye av det, så jeg tenker at vi kanskje satser for lite, sier hun og trekker frem at BKK for ti år siden satset på havvind, noe som nok var riktig men altfor tidlig. BKK har også sluttet med alarmtjenester, fordi de fant at andre er bedre på det.

– Hvor er dere om tre år i det grønne skiftet?

– Vi er størst i Norge, og vi er blant de tre største på alle feltene vi satser på. Vi har utviklet en bredde hvor vi bruker kompetansen på tvers, som for eksempel ladeløsninger for alt fra elbiler og elbåter til borettslag. Plug har blitt et stort selskap som driver med nullutslipp i flest mulig havner, helst i alle havner.

– Alle i hele verden?

– Hele verden er i drøyeste laget på tre år. Men det er ingen tvil om at det er eksportpotensial i Plugs modell.

.................

Forsyner båter med grønn hydrogen

BKK startet i høst et samarbeid med Equinor, Air Liquid og seks andre om å utvikle flytende hydrogen. I første omgang skal dette brukes til å forsyne hurtigbåter og ferger med utslippsfritt brensel.

– Hydrogen er definitivt en del av elektrifiseringen. Vi ønsker å utvinne hydrogen fra elektrolyse og ammoniakk. Vi ser markedet komme for fullt, sier Bjørn Sundland forretningsutvikler i BKKs hydrogensatsing.

Han påpeker at hydrogen er i ferd med i bli virkelig stort i Asia, ikke minst i Korea, Japan og Kina - og at det er flere initiativer også i Norge.

Norled, en av partnerne i prosjektet, planlegger å ha verdens første ferge med flytende hydrogen i drift sommeren 2021. Første store ferge i drift med hydrogen vil trolig være på strekningen Bodø-Lofoten.

Vestland fylke har som ambisjon at samtlige hurtigbåter i Sogn skal være nullutslipp-basert i 2024. Samtidig utvikles en rekke nye båtmodeller som er designet for å kunne drives på hydrogen.

Prosjektet har fått støtte fra Pilot-E på 35 millioner kroner, totalt går det med 88 millioner kroner for å utrede prosjektet. Hvis man beslutter å investere i prosjektet vil det han en ramme på 1,2 milliarder kroner.

– Målet er å kunne levere flytende hydrogen i 2024, sier en optimistisk Sundland.

...................

Vil ta ledelsen på byggeplasser

I mars i fjor arrangerte BKK en innovasjonscamp. Mange spenstige ideer kom opp. I løpet av våren og sommeren landet de på at ideen med størst potensial var å utvikle utslippsfrie byggeplasser.

Byggebransjen ønsker dette, men ingen vil gå foran og sette det ut i livet.

– Byggherrene venter på entreprenørene og tør ikke stille krav fordi de ikke tror de kan levere utslippsfri løsninger. Entreprenørene leverer det ikke fordi det koster litt mer og de er redd for å tape anbud på pris. Maskineierne leverer ikke elektriske maskiner fordi det ikke er etterspørsel etter det. Det er den berømte høna og egget, eller mange høner og mange egg, sier prosjektleder Louise Korsbæk Sondrup.

Men nå vil BKK ta ledelsen og bli energipartner som bygger infrastruktur, skaffer batterier og så videre.

BKK ville søke Pilot-E-støtte. Problemet var at det var sommerferie og fristen var i september.

– Hvordan i all verden skulle vi skaffe oss de nødvendige partnerne på den korte tiden. Da fikk vi en idé om en utlysing hvor bransjeaktører kunne søke om å få være med. Og på magisk vis fikk vi veldig mange søkere fra alle deler av verdikjeden, sier Sondrup.

Søknaden ble sendt i tide og i desember fikk prosjektet 14 millioner kroner til utvikling. Totalt er det nå 11 partnere med i prosjektet.