Er det mulig å være energifattig i et rikt land, med tilgang til massevis av energi og et godt utbygd velferdssystem?

– Ja, det finnes energifattigdom i Norge, mener Torjus Lunder Bredvold, som tar mastergrad i tematikken.

– Hva betyr det å være energifattig?

– Når folk ikke har tilfredsstillende temperatur hjemme. De som fryser eller svetter så mye hjemme at de har det fælt, men ikke ser seg råd til å bruke mer strøm.

Er nødt til å spare

Han påpeker at det handler om langt mer enn at man av og til skrur ned temperaturen for å spare penger.

– Når man er energifattig er man nødt til å spare så mye at det blir veldig ubehagelig, understreker han.

Hvor mange som har det slik finnes det ikke statistikk på i Norge. Selv har han intervjuet 17 husholdninger i Oslo og Fredrikstad. Han fant frem til disse via frivillige organisasjoner og grupper på sosiale medier.

– Målet med mitt prosjekt er å belyse hvordan energifattigdom påvirker nordmenn.

Bredt spekter

De fleste i utvalget bor alene. De er i alle aldre fra 20-årene til nærmere 100 år. De har lav inntekt, trygd, arbeidsavklaringspenger eller pensjon. Familiene som er med i utvalget har bare en inntekt.

Bredvold understreker likevel at det ikke nødvendigvis er slik at energifattigdom er en undergruppe av «vanlig» fattigdom.

– Utfordringene er sammensatte. Noen kan bo i et lite energieffektivt hus som er vanskelig å varme opp, noe som kan føre til skyhøye strømregninger. Dette kan også de man kaller middelklassen oppleve, sier han og påpeker at flere av dem han intervjuet ikke kan sies å være fattige.

– Samtidig kan noen ha veldig lav inntekt, men har strøm inkludert i husleien og er derfor ikke energifattige, sier Bredvold som gjorde intervjuene før jul, det vil si før strømprisene begynte å falle kraftig.

Utvikler strømangst

Været og svingningene i energiprisene som følge av det er noe energifattige føler på kroppen.

– De opplever innskrenket handlingsrom, at ytre faktorer som utetemperaturen bestemmer velferden deres. Mange føler også at de har lite kontroll, og ikke vet hva strømregningen vil bli. De er redde for å få sjokkregninger og har strømangst.

Noen av dem masterstudenten intervjuet mente at regningen har gått opp etter at smartmålerne kom, og har fått tilleggsregninger på flere tusen kroner.

Noen oppgir at energiprisene også får konsekvenser for det sosiale livet.

– Mange føler de ikke kan ha besøk på vinteren, fordi de har det for kaldt inne – noe de synes er flaut. I stedet ligger de store deler av kvelden til sengs under dynen. De kan ha Tv'en som eneste lyskilde og telys som oppvarming.

– Det finnes ikke first-price på strøm

Manglende fleksibilitet trekkes også frem som et stort problem.

– Man kan kjøpe mat og andre forbruksvarer på tilbud, men det finnes ikke first-price på strøm. Strømprisen er uforutsigbar.

Selv om det knapt er en utgift det snakkes mer om i offentligheten enn strømprisene, synes flere av de energifattige det er vanskelig å snakke om i nære relasjoner.

– Men noen får mye igjen for å være åpen. De får gjerne hjelp, men noen ganger kan det bli litt mye og de føler seg stigmatisert. Det kan være vanskelig og sårt, sier han.

De fleste i utvalget leier leilighet og ser ikke hensikten med å investere i varmepumper eller lignende da de ikke vet hvor lenge de blir boende.

– De blir diskriminert ut av ENØK og det grønne skiftet.

– Orker ikke flytte

De energifattige finnes overalt, ikke bare i områder man regner som fattige.

– Noen bor i store trekkfulle hus. Men de kan være svært gamle eller syke og orker ikke tanken på å flytte til en mer energisparende leilighet.

– Flere er hjemmeværende og går og føler på temperaturen hele tiden.

Noen tar også opp lån for å betale strømmen.

– De lever konstant på kredittkort og kommer aldri ut av det.

Mange har også angst for vinteren.

– Er det verre å være energifattig i et rikt land som Norge?

– Jeg vil være forsiktig med å lage et offerhierarki. Men når man bor i et land hvor man tror at alle er rike får man ofte ikke anerkjennelsen av å være energifattig. De blir møtt med mistro, noe som kan bli et tilleggstraume.

50 millioner energifattige i EU

Det har vært lite, om noe, forskning på energifattigdom i Norge. I EU-landene anslår man at rundt 50 millioner er energifattige.

Man begynte å forske på energifattigdom i England på 90-tallet. Da definerte man energifattige som husholdninger som bruker mer enn 10 prosent av inntekten på energi.

– Norge kan bli forpliktet til å hjelpe folk ut av energifattigdom som en del av Vinterpakken fra EU. Det var også politikk for energifattigdom som en del av ACER-avtalen, sier Bredvold.

EU har eget observatorium Energy Poverty Observatory, som jobber med dette.

– Tvinger på dem smartmålere og sender sjokkregninger

Å investere milliarder i strømkabler til utlandet for å sikre velferden er ikke en historie som går hjem hos energifattige.

– Flere føler at energimarkedet ikke tar hensyn til sårbare grupper og at det storsamfunnet tjener på for eksempel utenlandskabler ikke vil gagne dem i stor grad – i hvert fall ikke før neste strømregning kommer. For dem fremstår energibransjen som usosial og kynisk, som tvinger på dem smartmålere og sender sjokkregninger.

De fleste reagerer også negativt på fleksible tariffer.

– De bruker allerede mye tid på å tenke på hvordan de kan spare strøm. Hvis de i tillegg skal forholde seg til tider på dagen hvor det er lurt å skru av, blir det enda mer å tenke på.

Vedovn er et lyspunkt, blir et batteri

Det finnes imidlertid lyspunkter.

– De som har vedovn har det litt bedre. Man kan kjøpe ved når den er billig og lagre den, den blir som et batteri. Noen får også veden gratis, av frivillige organisasjoner som Operasjon Ved. Men ved er jo ikke en løsning som passer inn i det grønne skiftet.

De er redde for å få sjokkregninger og har strømangst

Torjus Lunder Bredvold