Meninger

Heidi Pegill Haugstad og Erik Trømborg,

Masteroppgave om solceller, NMBU

NVE vurderer endringer i nettleien med større vektlegging av effektforbruk og mindre vekt på levert energi også for husholdningskunder. Dette vil redusere lønnsomheten til mindre solcelleanleggene fordi anleggene i liten grad reduserer husholdningenes effektbehov.

Kostnaden for utbygging og drift av kraftnettet er i det vesentligste knyttet til etablering og opprettholdelse av nettets kapasitet. Lokal energiproduksjon eller styring av energiforbruket kan gi lavere innkjøp av energi fra nettet, mens effektbehovet fortsatt kan være det samme eller økende. For å dekke kostnadene til nettet er det derfor aktuelt å vektlegge effektbruken mer i nettleien også for husholdningskunder.

Hvordan påvirker solcelleanlegget effektbehovet?

For å analysere hvordan et solcelleanlegg påvirker effektbehovet i en husholdning har vi tatt utgangspunkt i en husholdning med to voksne og to barn i en enebolig i Oslo uten spesielt effektkrevende forbruk som for eksempel elbil. Det årlige forbruket av elektrisitet er beregnet til 23 000 kWh for denne husholdningen (figur 1).

Solcelleanlegget som er brukt i analysene er på 3,3 kWp, har en 20 graders helningsvinkel med retning mot sørvest. Basert på produksjonsdata fra et solcelleanlegg i Oslo i perioden november 2016 til oktober 2017 gir dette anlegget en årlig produksjon på 2670 kWh. Orientering mot sørvest gir en lavere energiproduksjon i forhold til et sørvendt anlegg, men gir en høyere produksjon mot kvelden som samsvarer med effekttoppene om sommeren. Solcelleanlegget reduserer effektforbruket til husholdningen fra mars til august (figur 2). Analysen viser at i juni til september er effekttoppene om ettermiddagen, og solcelleanlegget gir redusert effektbruk i timene produksjon og forbruk overlapper. Fra mars til mai gjør solcelleproduksjonen at effekttoppene flyttes fra morgen til kveld, men gir likevel en begrenset reduksjon av den daglige effekttoppen.

Begrenset lønnsomhet av solcelleanlegg

Med investeringskostnad på 63.000 kroner, lave driftskostnader og en levetid på 25 år har anlegget en spesifikk energikostnad (LCOE) på 1,70 kr/kWh før tilskudd, og kr 1,36 kr/kWh etter tilskudd fra Enova. Besparelsen i innkjøpt strøm har en verdi på 1,21 kr/kWh med dagens nettariff og kraftprisene i analyseperioden.

Anlegget leverer 10 prosent av produksjonen på nettet som selges til 0,25 kr/kWh i snitt. Et større anlegg vil ha en større produksjon, men har redusert inntjening per kWh siden en større andel vil leveres på nettet.

Effektbaserte tariffer gir lavere lønnsomhet

Mer vektlegging av brukt effekt vil redusere lønnsomheten i solcelleanlegget. Dette skyldes at produksjonen og elforbruk for husholdninger korrelerer i liten grad. Dersom effektdelen belastes ut fra daglig maksimal effektbruk vil verdien av solcelleproduksjon reduseres fordi maksimal effektbruk reduseres lite og energiproduksjonen får mindre verdi.

En målt effekttariff med et lavt energiledd og et effektledd som dekker resten ut fra daglige effekttopper, reduserer inntekten til solcelleanlegget med nesten 40 prosent. Hvis maksimalt effektuttak om vinteren vektlegges, vil lønnsomheten reduseres ytterligere. Ved en månedlig avregning av effektbruken vil solcelleanlegget også få redusert verdi fordi solcelleanlegget produserer lite i overskyet vær og i liten grad reduserer maksimal effektbruk selv i sommermånedene. Det er kun med en struktur hvor effekten avregnes løpende («time of use») at solcelleanlegget kan få økt lønnsomhet.

Batterier kan gi bedre lønnsomhet

Et batteri muliggjør å forskyve bruken av solcelleproduksjonen for å dempe effektuttaket fra nettet, men dette forutsetter at batterikapasiteten er tilgjengelig når den daglige effekttoppen er størst. Lønnsomheten til et batteri vil avhenge av kostnaden for batteriet, utformingen av tariffen, variasjonen i kraftprisene og muligheten for effektreduksjon. For industri eller kommersiell virksomhet vil forbruket samsvare bedre med produksjonen fra solceller. I dag installeres solcelleanlegg hos hver enkelt husholdning og et spørsmål er om dette er samfunnsøkonomisk effektivt eller om det heller vil lønne seg med større anlegg som dekker forbruket til flere husholdninger eller industri for å avlaste nett- og systemkostnader.

Til tross for store kostnadsreduksjoner de siste årene er solcelleanlegg for husholdninger fortsatt en relativt dyr teknologi sammenlignet med vann- og vindkraft i Norge. Innføring av en effekttariff vil trolig gjøre at solcelleanlegg fortsatt vil levere dyrere strøm enn innkjøpt strøm for husholdninger.

Magasin

Hva skjer da med lønnsomheten til private solcelleanlegg?