Mens Solør Bioenergi vokser stort ved å kjøpe Pemco Energi (se egen sak), tar andre, mindre selskaper veksten enda mer stegvis. Ett av dem er Norsk Bioenergi.

Selskapet tok over fjernvarmen i Lierbyen fra Glitre for et år siden, fjernvarmen i Mjøndalen for halvannet år siden og konkursboet etter Stryn fjernvarme for tre år siden. For kun få uker siden tok de også over konkursboet etter Nord-Troms Bioenergi i Storslett.

– Vi er ikke veldig store akkurat, og vi ser for oss at vi skal bli adskillig større, men det er ingen nødvendighet, sier daglig leder Jan Topstad i Norsk Bioenergi til Energi.

Tar det som det kommer

I Stryn var produksjonen ca. 4 GWh, men er nå økt til over 5 GWh. I Mjøndalen var den ca. 5 GWh, men kommer nå til å runde 7 GWh. I Lierbyen økte produksjonen fra 3 til 4 og Topstad mener at den i løpet av noen år skal komme over 5 GWh. I Nord-Troms regner han med at produksjonen blir mellom 2 og 2,5 GWh.

– Alt dette er slikt som egentlig bare har kommet vår vei, og så har vi sett at vi har hatt muligheter til å snu noen skuter ved å inkorporere vårt system for drift og utvikling. Det synes vi har vært veldig interessant. Men vi har ingen nedfelt strategi om å gjøre det slik, vi ser mer på det fra prosjekt til prosjekt. Vi skal ivareta prosjektene vi har i dag og arbeide aktivt med foredling og utvidelse av disse. Og så sitter vi klare og ser hva som kommer. Men vi har ingen konkrete planer om å for eksempel bli så store at vi bli kjøpt opp, sier han.

Neste fyringssesong skal selskapet levere om lag 80 GWh varme. Selskapet er helprivat eid.

Strømlinjeforming

Når de tar over et anlegg ser de på hva som er gjort og hva som burde vært gjort annerledes.

– Vi ser hva vi kan få til på ikke veldig kostbare måter. Så implementerer vi vårt driftssystem. Vi har 25 anlegg i drift rundt om i landet, og vi lærer av feilene våre og får strømlinjeformet driften. De som har ett, to og tre anlegg rundt om greier ikke å få til den samme samkjøringen og synergien, sier han.

– Er mye drevet på en uheldig måte?

– Ja, det er det. Da vi ble etablert i 2007, visste vi heller ikke hvordan vi skulle gjøre det med disse flisfyringsanleggene. De første anleggene er ikke akkurat stoltheten vår i dag heller. Vi brukte noen anlegg på å lære. Nå har vi også sett hva vi må gjøre med de første anleggene vi bygget for å få dem noenlunde bra. Vi hadde stayerevne i disse årene, og gikk ikke konkurs slik som Nord-Troms Bioenergi og Stryn Fjernvarme. Vi klarte oss gjennom perioden med å ordne opp i feilene våre, og har gjennom det lært hva vi må gjøre med de dårlige anleggene, sier Topstad.

Bygger feil

– Hva var felles for feilene?

– Det ene er at anleggene ikke er tilpasset fyringen med det brenselet som er lett tilgjengelig i nærområdet for anlegget. Det har vært noen flinke selgere innen utstyrsmarkedet som har solgt for eksempel tørrbrenselskjeler på Vestlandsområdet hvor du må streve voldsomt for å få tørket ned flisen. Det blir en kostbar prosess. I tillegg er det blitt investert for mye i deler av anlegget hvor det ikke har vært nødvendig å investere så mye. Ta Stryn for eksempel. Der er det investert veldig mye i blant annet fundamenteringen av askesystemet. Et anlegg som etter det jeg har sett kanskje kostet 24 millioner kroner å bygge, skulle ha kostet bare 15 millioner.

– Tror du det er mange som gjør lignende feil?

– Ja.

– Er det noe å gjøre med det?

– Helt sikkert. Men jeg tror ikke jeg skal begynne å misjonere inn i min egen bransje.

Konsulent-trøbbel

– Hvorfor ikke?

– Jeg har egentlig nok å holde på med i hverdagen. Men jeg ser på konsulentene. For bare noen uker siden var det er anbud ute i Verdal kommune, hvor de skulle ha levert ferdig varme. Men de la begrensninger om at det skulle være pellets, at det skulle være 200 kW kjeler og at det skulle være 50 kubikkmeter brenselssilo. Det er konsulenten som sier dette og har fått kommunen til å mene at dette er det riktige. Men det er ikke det. Størrelsen på en bioenergikjele må beregnes ut fra det virkelige behovet, og så må det bestemmes ut fra leverandørene om det bør brukes flis eller pellets. Dette ble riktignok endret på etter hvert. Men det som ble stående igjen som en absolutt i konkurransegrunnlaget var krav om 50 kubikk brenselssilo. Men hvis man får flis, er 50 kubikk altfor lite. Man må kunne fylle på 90 kubikkmeter, og da må siloen være på minst 120 kubikk.

– Dette er ting leverandørene kan bedre enn konsulentene. Om konsulentene kunne se litt opp fra dette med varmepumper, som de kan godt, og settes like godt inn i fast bioenergi, hadde man tjent mye på det. Her har både Norsk Bioenergiforening og Fjernvarmeforeningen en jobb å gjøre ut mot kommunene med opplæring, sier han.

Vil vokse

Opplandske Bioenergi er et selskap som har en lignende fremgangsmåte som Norsk Bioenergi. Forskjellen er at de holder seg til nettopp Opplandene, altså distriktene nord for Oslofjorden, og kjøper ikke anlegg i andre deler av landet.

– Vi er i vekst og ønsker å vokse videre. Der det dukker opp prosjekter som er av interesse, enten det er nye anlegg eller anlegg noen ønsker å avhende, er vi interessert i å jobbe med det, sier selskapets daglige leder Einar Stuve til Energi.

Selskapets 21 anlegg leverte 52 GWh i fjor, og kommer i år til å levere 57-58 GWh, ifølge Stuve.

– Det at Pemco Energi ble solgt, er så stort at dette med konsolidering kommer på agendaen. Men det har vært en konsolidering i flere år, litt her og litt der, og det er helt naturlig. At det er mye mer nå, er vanskelig å påstå, sier Stuve.

Han er klar på at man får stordriftsfordeler når man eier flere anlegg.

– Utviklingen i Opplandske Bioenergi beviser at det går an å drive mange små anlegg og likevel få brukbare resultater. Selv om ingen blir rike veldig kjapt, går det greit, sier han.

Selskapets største aksjonærer er Eidsiva Bioenergi og Mjøsen skog, med en drøy tredel hver, mens resten eies av 85 landbrukseiere i Hedmark og Oppland og en rekke skogeierlag og allmenninger.

Effekt drift

– Hvor er det mest å hente når dere tar over?

– Vi har kjøpt anlegg fra de store regionale energiaktørene, som ofte har høyere driftskostnader enn oss, særlig med hensyn til vaktordninger. Vi har også kjøpt anlegg fra selskaper som kun hadde ett anlegg, og der er det mer at vi er profesjonelle til å drifte, at vi får bedre innkjøpsavtaler og har bedre vedlikeholdsrutiner etc., sier han.

– Ser dere mye feilkonstruksjon i anleggene dere tar over?

– Det er mye rundt omkring som er laget på en rar måte. Vi har som filosofi at vi ikke kjøper anlegg som har hatt problemer med lekkasjer etc. Vi kjøper det vi tror kan passe med vårt konsept. Vi er to mann i administrasjonen, og da må det være rimelig rett frem det vi skal gjøre, sier Stuve.

– Det er mye rundt omkring som er laget på en rar måte.

Daglig leder Einar Stuve i Opplandske Bioenergi

Anleggene står stort sett og går av seg selv.

– Vanligvis er vi innom en halvtime kanskje to ganger i uken, mens vi på de større er innom hver dag. Det er alltid en på vakt som får SMS hvis en sensor slår ut. Da passer vi på å ha folk som bor i nærheten, for eksempel en gårdbruker, elektriker eller en rørlegger. Da betaler vi en grei timelønn når det skjer noe. Men det skjer ikke så veldig ofte, derfor blir det billig drift likevel, sier Stuve.