Lang vei mot norsk-tysk strømforbindelse

Det er 19. juni og klokken har ennå ikke passert 0500. I et telt i utkanten av den lille tyske kystbyen Büsum, drøyt 12 mil nordvest for Hamburg, er det hektisk aktivitet.

Nordlink-teamet, med sentrale personer fra Statnett og de tyske partnerne Tennet og KfW, er på plass. Her er også et 20-tall tyske journalister, fra de største TV-selskapene til små lokalaviser - samt Energi fra Norge.

Alle vil følge dagens store begivenhet, ilandføring av Nordlink-kabelen. Enn så lenge befinner den seg på en lekter, som har lagt seg til ute i fjæra et par hundre meter unna.

Men kraftig torden, hyppige lynnedslag og regnskyll gjør at prosjektlederne virker en smule nervøse. Ilandføringen må nemlig gjennomføres raskt, mens det er fjære sjø. Vil uværet gå over i tide?

Ventetiden i teltet drøyes med rundstykker og kaffe, mens prosjektleder for dagens operasjon, Gunnar Spengel fra Tennet, presenterer Nordlink og svarer på spørsmål fra pressen.

Start i Flekkefjord for to år siden

Nordlink skal være verdens lengste sjøkabel med denne typen teknologi og kapasitet. Og det er en kabelforbindelse som skal forene det norske og tyske strømmarkedet.

Men prosjektet har tatt sin tid. Det er nesten ti år siden Statnett søkte NVE om å få bygge Nordlink. De første spadetakene ble tatt for fire år siden.

Og sommeren 2017 ble de første meterne av kabelforbindelsen gravd ned i sjøbunnen i Vollesfjord i Flekkefjord. Det dreier seg om to parallelle likestrømskabler. Det er disse som nå trekkes i land på tysk side.

Den ene ble ført opp dagen før. Nå skal den siste opp, en begivenhet verdt å markere.

Dras i rør under diket

Brått lysner det på himmelen over Büsum og lyninfernoet stanser. Ved 0530-tiden er været såpass bra at følget trasker i vei ut til lekteren. Alle utstyrt med hjelmer, fargesterke vester og høye støvler.

Et rør som skal ta imot kabelen, ligger klart i fjæra ved kabelfartøyet. Røret er gravd under diket som beskytter Büsum og landområdene innenfor.

På lekteren henger strømkabelen som er forbundet med kabelen på havbunnen. Så er alt klart. Arbeiderne om bord i lekteren manøvrerer den tunge kabelen. Røret i fjæra åpnes.

Omsider fires kabelen ned mot fjæra hvor arbeidere står klare til å koble den til en wire som skal trekke den gjennom røret.

TV-team og fotografer småløper rundt for å finne den beste vinkelen. Og mens kameraene dokumenterer det hele fester tre arbeidere kabelen til wiren inne i røret. Så trekkes kabelen sakte inn.

Nå er det mange smil å spore i Nordlink-teamet som har fulgt nøye med på det hele. Flere blir nå behørig intervjuet av de fremmøtte journalistene, så også Statnetts prosjektleder Stein Håvard Auno. Han har også tidligere figurert en rekke ganger i tyske medier.

Stor begeistring for Nordlink i Tyskland

– ­Nordlink er stort i Tyskland. Blant annet har Tysklands største TV-kanal ZDF laget en 25 minutters dokumentar om Nordlink, mens en annen stor kanal 3SAT har sendt en dokumentar på 45 minutter, sier Auno til Energi.

Han forteller at det grønne skiftet er vel forankret i landet, som bygger vindmøller så remmer og tøy kan holde både til lands og til vanns.

Bare det siste stykket langs veien fra Hamburg til Büsum kan det skimtes hundrevis av vindmøller - som i hovedsak er satt opp på jordbruksarealer..

I tillegg er det store havbaserte vindkraftanlegg, som ligger så langt til havs at de så og si er usynlige fra land. Disse vindkraftanleggene vil kobles sammen med nettet der Nordlink kommer i land.

Det satses også på solkraft, mens kullkraftverk og atomkraftverk fases ut. Så langt i år kommer godt over 40 prosent av tysk strømproduksjon fra fornybare kilder.

Men energi fra sol og vind er ustabilt. Det kommer lite energi fra solkraftverk når det er natt og overskyet, mens det blir lite vindkraft når det er lite vind. Og er det mye vind blir det overskuddskraft, som man ikke vet hvor man skal gjøre av.

Kan gi mer stabil energiforsyning

Og her kommer Nordlink inn. Det er nemlig denne overskuddskraften fra vind og sol som kan overføres til Norge når vi trenger det. Og omvendt - nordtyskerne kan få vannkraft fra Norge.

– Tyskerne trenger en mer stabil kraftforsyning for å ta skrittet til kun grønn energi fullt ut. Norsk vannkraft gjennom Nordlink bidrar til det. Norlink gir grønn energi begge veier, sier Auno tilfreds over at den tyngste delen av jobben nå er gjort.

Også hans tyske kollega i prosjektet Gunnar Spengel er fornøyd.

– Nå er sjøkabelen i praksis lagt, selv om det gjenstår noen få skjøter, smiler han.

Skjøter trengs, ikke minst fordi det er ulike kabelleverandører. Det er Nexans-kabler i norsk og dansk farvann, mens det på tysk side er valgt NKT.

Det er ikke uvanlig i så store prosjekter, ifølge Auno, som påpeker at det ikke noe problem å spleise de to kabeltypene selv om de har ulik tykkelse.

Lang, tung, dyr

Så nå ligger Nordlink-kablene i havbunnen som om de var biter av Midgardsormen, den norrøne sjøormen som omkranser jorda. Men disse «ormene» forbinder det norske og tyske energimarkedet.

De er begge 516 kilometer lange. De er tunge også. Rundt 26.000 tonn hver veier de – omtrent like mye som tusen trailere etter hverandre.

Tungt er også budsjettet, opptil 20 milliarder kroner vil det koste. Og Statnett må punge ut med halvparten, tyskerne resten.

Nordlink er ikke like populær i Norge som i Tyskland. Noen frykter at kablene vil øke presset på å bygge mer vindkraft i Norge. Andre mener Nordlink vil gi høyere strømpriser i Norge. Noen frykter vi får tysk kullkraft i norske strømnett. Alt fra fagbevegelsen, forskere og naturvernere har meldt seg på.

Statnett selv sier at så lenge det er overskudd av kraft vil kabelen løfte kraftprisen med 1-2 øre/kWh.

– Dette gir norsk offentlig eid vannkraft høyere verdi. Og kabelen vil bidra til mer utveksling av fornybar energi, som vil gi et mer klimavennlig kraftsystem, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett i en kommentar til motstanden i Norge.

Grøft i Büsum

Hele følget av prosjektarbeidere og journalister forflytter seg nå til en grøft i utkanten av Büsum. Her stikker den andre enden av røret opp - røret som er gravd under diket.

Tunge maskiner drar i wiren som sleper kabelen gjennom røret. Alle stirrer forventningsfullt på røråpningen.

– ­Det er vel omtrent som å se maling tørke, humrer en i prosjektteamet.

Men etter noen minutters forsinkelse trekkes Nordlink-kabelen endelig ut i dagslys.

Nå er den inntrukket i noe som ser ut som gjørme med yoghurtkonsistens - et materiale som beskytter kabelen på reisen gjennom røret.

Ved siden av er det en annen grøft, med et rør som en kabel er ført gjennom. Det er den parallelle «ormen» som ble trukket i land dagen før.

Grøftegravingen mot småbyen Wilster, hvor konverteren er, er for lengst påbegynt. Grøftene går gjennom jordbruksarealer i Schleswig-Holstein.

Graving i flere lag

Det er ikke bare å grave etter eget forgodtbefinnende, kan Auno fortelle. Det må graves minst tre lag. De ulike jordslagene må skilles og siden pent graves ned igjen i riktig rekkefølge. Jorda skal nemlig dyrkes, tas i bruk av bøndene igjen etterpå.

I og rundt Wilster lever ulike energiformer side om side. I tillegg til omformeren er det vindmølleparker, solkraftanlegg og et kjernekraftanlegg som skal fases ut

Ifølge Auno ventes kablene å være ferdig strukket fram til stasjonene på land i løpet av høsten. Etter det vil det være en periode med testing.

Og en eller annen gang i 2020 vil Nordlink være i drift, da vil vil strømmen flyte mellom det norske og tyske energimarkedet.