– Skal jeg fortelle deg hvordan strømmarkeder fungerer? Se for deg at du skal kjøpe melk, sier Inger Lise Blyverket.
Direktøren i Forbrukerrådet har lekset opp med strømsalgbransjen det siste året. Nå presenterer hun et nytt bilde på hvordan hun oppfatter strømmarkedet.
– Ved kjøledisken oppdager du at det er 90 ulike selskaper som selger 430 ulike melketyper. Du må både gange og plusse ulike tallverdier for å skjønne hva de forskjellige melketypene koster, sier hun.
Hun ramser opp mulige melkenavn: Lettmelk, lett-lettmelk, mini-lettmelk, mini-mini-lettmelk og mini-lett-lettmelk
– Navnene er helt umulig å skille fra hverandre, men til slutt velger du et produkt og går til kassa for å betale. Der må du betale en høyere pris enn det som står på hylla, sier hun.
Så trekker hun pusten før hun konkluderer.
– Slik er strømmarkedet. Det er bare én forskjell, sier hun.
– Som er?
– Det finnes faktisk ulike melketyper, mens det er bare er én type strøm, sier Blyverket.
– Hva med argumentene om valgfrihet og at konkurranse gir lavere priser?
– Forbrukerrådet er i utgangspunktet for konkurranse. Det fører vanligvis til et greit utvalg produkter til riktig prising. Men strømmarkedet fungerer jo ikke slik. Der selges et veldig enkelt produkt på 430 forskjellige måter, gjerne med fordyrende tilleggsprodukter, sier hun.
Blyverket er gjennomgående en smilende person, men nå er hun streng:
– At det er 430 strømavtaler å velge mellom, presser ikke ned prisen. Tvert imot, det gjør at de fleste kundene betaler mer for strømmen enn de egentlig må. Jeg er overhodet ikke enig i at konkurransen i strømmarkedet gjør strømmen billigere for forbrukerne, sier Blyverket.
Slik kunne hun fortsatt lenge, og hun har allerede holdt på en god stund. I landets største aviser har hun det siste året skapt et bilde av strømselskapene som en skurke-bransje.
– Kundene blir lurt, er hovedbudskapet.
Læreren som ble leder
Men hvem er egentlig denne damen? Strømsalg-selskapene hadde knapt hørt om henne før hun plutselig hadde rollen som deres farligste kritiker.
Egentlig er hun lærer. Karrieren startet med lærerutdanning og fire år på ungdomsskoler i Oslo før organisasjonslivet tok henne.
– Jeg ble overrasket da jeg ble spurt om å bli tillitsvalgt på heltid, men jeg hadde vel markert meg da. Jeg ligger nok mer frempå enn jeg er klar over selv, sier hun.
Hun mener lærerbakgrunn er en utmerket lederutdanning.
– Lærere har utrolig verdifull lederkompetanse som alle sektorer burde være mer nysgjerrige på. Å være lærer innebærer å vise lederskap på fulltid. Moderne lederskap handler mye om å se den enkelte medarbeider, gi konstruktive tilbakemeldinger og finne talentene til hver og en. Det er lærerne gode på, sier hun.
Etter ti år som tillitsvalgt, først i Lærerforbundet i Oslo og senere sentralt i Utdanningsforbundet, var planen å gå tilbake til skolen.
– Det hadde jeg lyst til, men så dukket det opp en annen stilling, sier hun.
Stillingen var å være ansvarlig for utdanning- og kompetansepolitikk i HSH, organisasjonen som senere skiftet navn til Virke.
– Mange har kommentert at jeg gikk til motparten, fra en arbeidstakerorganisasjon til en arbeidsgiverorganisasjon. Selv ser jeg det ikke slik. Det er bare i lønnsforhandlinger organisasjonene er motparter. Det meste av tiden er preget av samarbeid om å skape gode arbeidsforhold. Det som var en større overgang var å gå fra offentlig til privat sektor. Særlig forståelsen av topplinje og bunnlinje en helt annen i privat sektor, sier hun.
Omtrent da HSH ble til Virke fikk Blyverket ansvaret for arbeidsmarkedspolitikken, og senere også tarifforhandlingene.
– I Virke fikk jeg veldig stor respekt for bedriftsledere. De jobber knallhardt hver eneste dag for å opprettholde arbeidsplasser. Virke organiserer mange av de vanlige bedriftene i Norge, altså bedrifter med 10-12 ansatte. Der sitter ikke lederne på sin høye lederhest, men jobber skulder ved skulder med de ansatte, og tar i et tak der det trengs. Det er slike bedrifter som er ryggraden i det norske næringslivet, og ikke bare gigantene som vi hører så mye om, sier hun.
Borgerplikt som homo
Ved siden av ulike jobber har Blyverket vært sentral homobevegelsen. I to perioder har hun vært nestleder i LLH - Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring . I dag heter organisasjonen FRI.
– Hvorfor engasjerte du deg der?
– Borgerplikt.
– Borgerplikt?
– Ja, definitivt. Det å leve som lesbisk og homofil har sine sider. Selv om mange tror det motsatte er det fremdeles utfordringer med det å leve som homo, sier Blyverket.
Selv lever hun i partnerskap med en dame.
– Når vi faktisk har en organisasjon som jobber for rettighetene til homofile, så har jeg ønske å bidra med noe tilbake. Jeg har opplevd livet som lesbisk som håndterbart og for det meste uproblematisk, men det betyr ikke at det er uproblematisk for alle, sier hun.
Å være homo i møte med norsk næringsliv har gått fint for hennes del.
– Men det er viktig å ikke tenke at alt er greit selv om homofili nå er mer akseptert. Det er fremdeles vanskelig å være ung og lure på om du er homo. Det arbeidet som FRI og forløperne har gjort, har vært utrolig viktig for at jeg kan leve et godt liv. Da er det rimelig at jeg bidrar tilbake. Derfor kaller jeg min innsats i LLH en borgerplikt, sier hun.
Ikke sanksjonsmuligheter
I slutten av 2018 gikk hun fra Virke til topplederjobben i Forbrukerrådet. Tittelen er direktør, men hun liker å kalle seg forbrukerdirektør.
– Ja, jeg gjør det selv om det kanskje er andre forbrukerdirektører, sier hun.
Navnelikheten gjør det lett å forveksle Forbrukerrådet med Forbrukertilsynet.
– Forbrukerrådet som jeg leder er en statlig finansiert interesseorganisasjon. Vår oppgave er å løfte forbrukerinteresser opp på den politiske dagsorden. I tillegg gir vi råd direkte til forbrukerne, sier hun.
Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet) jobber for å stoppe ulovlig markedsføring og handelspraksis. I motsetning til Forbrukerrådet har Forbrukertilsynet sanksjonsmuligheter.
– Kunne du ønske at du hadde sanksjonsmuligheter?
– Nei.
– Ikke?
– Nei, fordi det er mest ryddig at vi ikke har det. Vår sanksjonsmulighet ligger i naming og shaming. Det kan være ganske effektivt det også, sier hun.
Forbrukerdirektøren sier at det nesten alltid en asymmetri i maktforholdet mellom næringsliv og forbruker.
– I så godt som alle sammenhenger sitter næringslivet med mer informasjon om produktet de selger enn det vi forbrukere gjør. Forbrukerrådet er et redskap for å jevne ut denne maktubalansen, sier hun.
Da Forbrukerrådet i oktober leverte inn en formell klage på strømsalg-selskapene til Forbrukstilsynet, hadde de ikke forkjørsrett hos tilsynet. Klagen behandles likt med en klage fra hvilken som helst privatperson.
– Ja, Forbrukertilsynet bestemmer selv hvilke klager de jobber videre med, sier Blyverket.
– Men i praksis, har en klage fra Forbrukerrådet større tyngde enn en klage fra en privatperson?
– Det vil jeg tro, fordi vi har større ressurser til å undersøke og dokumentere sakene vi klager inn. Vi har mer kompetanse og mer tid enn det en vanlig forbruker har, sier hun.
Triksing og luring
Når vi spør om hennes generelle oppfatning av strømsalg-bransjen, finnes det ingen tegn til diplomatisk tilnærming:
– Strømbransjen er svært uoversiktlig. Den består av veldig mange aktører som lager modeller, priser og tilbud som forvirrer forbrukerne. Strømsalg er preget av aggressiv markedsføring for å kapre kunder, og å få eksisterende over i stadig dyrere avtaler, sier hun.
– Er virkelig det din generelle beskrivelse?
– Definitivt, og jeg er veldig bevisst hvordan jeg sier det. Jeg vet at det provoserer noen i strømsalg-bransjen, men det er faktisk sånn det er, sier hun.
– Hva med at disse selskapene har en viktig funksjon med å sørge for at samfunnet får strøm?
– De har helt klart en viktig rolle, men det å dekke seg bak at man utgjør en del av strømforsyningen gjør det ikke aktverdig å trikse og lure kundene. Dette markedet har veldig mange aktører som tilbyr veldig mange avtaler. Langt flere enn det forbrukerne har behov for. Avtalene er navngitt og priset slik at de er egnet til å lure oss forbrukere, sier hun.
– Så ditt generelle inntrykk er triksing og luring?
– Ja. Jeg skulle ønske at den karakteristikken bare gjaldt noen virksomheter i randsonen, men slik er det ikke. Triksing og luring er en grunnleggende måte å drive disse virksomhetene på. Det kommer jeg ikke til å gi meg på, sier hun.
Lat forbruker
Blyverket antar at en del aktører ønsker at det ikke skal være slik, men at konkurransen tvinger dem inn i praksisen.
– Uklare vilkår har blitt den vanlige måten å selge strømavtaler på. Det påvirker prising og markedsføring i hele bransjen. Når et marked får lov å utvikle seg på denne måten, så er det veldig alvorlig. I en stor undersøkelse sier halvparten av kundene at de føler seg lurt. Så det er ikke bare en sær forbrukerdirektør som har fått strøm på hjernen som sier dette, sier hun.
– Har du sett på din egen strømregning?
– Ja, sier hun tydelig oppgitt.
– Er det noe i den du ikke forstår?
– Ja, masse. Jeg er egentlig en ganske lat forbruker. Jeg leter sjelden etter de beste tilbudene, og privat er jeg ikke en sånn type som står på kravene, sier hun.
– Det jo en fantastisk kombinasjon, forbrukerdirektør og lat forbruker.
– Jeg tror mange av oss har det slik. Det er så mange ting som konkurrerer om oppmerksomheten vår. Ting som er nødvendige, men kjedelige. Strøm er godt eksempel på det. Det finnes ikke god eller dårlig strøm, og det burde være lett å kjøpe strøm uten å bli lurt på prisen. Men slik er det ikke, sier hun.
Gode avtaler forsvinner i mengden
Blyverket mener Forbrukerrådets egen strømprisportal er et godt redskap for å finne en god strømavtale. Europower Energi har tidligere vært kritisk til portalen. Vi har gått gjennom alle strømavtalene, og kåret de beste varige avtalene.
– Det er ikke lett å finne de beste avtalene ved å bruke strømprisportalen. De virkelig gode avtalene ligger der bare som en del av mengden.
– En slik portal skal speile hele markedet og gi en oversikt over prisene på alle avtaler som finnes. Vi skal ikke gi noen kvalitetsvurderinger utover det. Det hadde blitt en vanskelig situasjon hvis Forbrukerrådet hadde fremhevet enkeltaktører, sier hun.
– Har dere kommet over aktører dere oppfatter som ærlige og redelige?
– Ja, det har vi nok, men jeg har ikke en oversikt over det her og nå, sier hun.
Det er innkjøpspris-avtaler som er klaget inn til Forbrukertilsynet. Dette er avtaler som fremstår som spotprisavtaler, men hvor det blir lagt på et ukjent administrasjonsgebyr.
– Slike avtaler har eksistert en god stund. Hvorfor er det først nå Forbrukerrådet reagerer så sterkt?
– Det er riktig at det er først nå vi har sendt inn en klage til Forbrukertilsynet, men dette er noe vi har jobbet med lenge. De siste årene har vi brukt mye tid og ressurser på strømprisportalen slik at den skal gi et så korrekt bilde som mulig. I det arbeidet har vi funnet ut flere ting, blant annet hvor uoversiktlig innkjøpspris-avtaler er, sier hun.
Anerkjennelse eller motangrep
I fjor bestilte Forbrukerrådet en juridisk vurdering av disse avtalene. Den konkluderte med at avtalene kan være ulovlige og at de bør fjernes fra strømprisportalen.
– Vi har over lengre tid vært i dialog med bransjen om dette, og selskapene har hatt alle muligheter til å rydde opp. Noen få selskaper har gjort endringer, men det er de færreste. Så at vi nå har klaget inn disse avtalene burde overhodet ikke være noe overraskelse for selskapene, sier hun.
– Dialog med hvert enkelt selskap?
– Ja. Det at vi forvalter strømprisportalen gjør at vi er i kontakt med hvert enkelt selskap. Gjennom det arbeidet får vi vite mye. Noen selskaper takker oss for at vi løfter frem disse problemstillingene, sier hun.
– Hvor nøye gransket dere hver enkelt avtale dere klaget inn?
– Det er selve konstruksjonen med innkjøpspris vi anser som ulovlig. Vi kjenner ikke innholdet i alle avtalene, og har ikke gått inn på det. Det er selve avtalekonstruksjonen vi har klaget inn, sier hun.
– Hvordan synes du bransjen har reagert på kritikken?
– Min opplevelse er at de skjønner at disse problemene ikke vil forsvinne av seg selv. Det er nå en større anerkjennelse i bransjen, i hvert fall i Energi Norge, om at bransjens måte å operere på gjør det vanskelig å være forbruker. De skjønner at bransjen risikerer omdømmetap, mer regulering og sterkere politisk styring, sier hun.
– Anerkjennelse? Børsmeldingen der Fjordkraft karakteriserer Forbrukerrådets utspill som påstander. fremstår mer som et motangrep.
– Fjordkrafts reaksjon er definitivt et motangrep, men mitt inntrykk er likevel at bransjen slik den er organisert gjennom Energi Norge er enige i at det er behov for å rydde opp. Noen enkeltaktører har valgt å gå veldig offensivt ut, men det er en reaksjonsform som Forbrukerrådet er vant med. Strømmarkedet er jo ikke den eneste bransjen vi utfordrer, sier Blyverket.
Profil
Navn: Inger Lise Blyverket (51)
Stilling: Direktør i Forbrukerrådet
Karriere:
- 1988 - 1993: Student, lærerutdanning, Universitetet i Oslo
- 1993 - 1997: Lærer, Bjøråsen ungdomsskole og Bøler ungdomsskole
- 1998 - 2000 og 2012 - 2014: Nestleder, LLH (frivillig verv i to perioder), Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring
- 1997 - 2001: Tillitsvalgt, Lærerforbundet Oslo
- 2002 - 2006: Tillitsvalgt, nestleder for grunnskolen, Utdanningsforbundet
- 2007 - 2009: Seksjonssjef, ansvar for utdanning- og kompetansepolitikk, HSH
- 2009 - 2018: Direktør, arbeidsmarkedspolitikk, senere også tariffpolitikk, Virke
- 2018 - 2020: Direktør, Forbrukerrådet
Min beste arbeidsdag: Jeg har elsket alle jobbene jeg har hatt. Når kolleger og jeg befinner oss i flyt får jeg lykkefølelsen, for eksempel når vi planlegger nye initiativ for å rydde opp i strømbransjen.
Min tyngste arbeidsdag: Etter noen uker i Forbrukerrådet måtte jeg formidle til en organisasjon som nettopp hadde vært gjennom en stor omstilling, at regjeringen hadde besluttet å gjøre store endringer igjen. Det var krevende.
Mitt klokeste valg: Å ikke ta et nei for et nei fra hun som har endt opp som kona mi. Jeg er usedvanlig fornøyd med mitt eget valg av livspartner.
Skulle ønske: At jeg kunne klemme folk hardt og lenge. Jeg er en klemmer med sterke abstinenser for tiden.