Tiden er inne for et nytt skattesystem hvor et lønnsomt småkraftprosjekt før skatt også skal være det etter skatt.

En omlegging kan gjerne være provenynøytral for Kommune-Norge sett under ett slik at man ikke taper skatteinntekter fra nye prosjekter totalt sett. Poenget er at eiendomsskatten ikke bør hindre utbygginger slik den gjør i dag. Eksisterende småkraftverk bør ikke tape på omleggingen. Dagens småkraftverk betaler allerede skatt etter dagens modell og må ikke pålegges å måtte «starte på nytt igjen» hva angår eiendomsskatt.

For øyeblikket er det gitt omlag 400 småkraftkonsesjoner på til sammen 3,3 TWh som ikke bygges. Ferdig utbygget tilsvarer dette verdier på opp mot 15 milliarder kroner. En av flere årsaker til at det ikke bygges nok småkraft er eiendomsskatten. Beregninger fra Småkraftforeninga viser følgende om hvordan skatten slår ut:

Jo mindre lønnsomt et småkraftprosjekt er, jo mer eiendomsskatt betaler det. Det vil med andre ord si at et svært lønnsomt prosjekt blir enda mer lønnsomt fordi eiendomsskatten er lav – og motsatt.

Eiendomsskatten slår hardest inn de første årene – hvor prosjektet er på sitt mest sårbare med høye kapitalkostnader.

Et marginalt småkraftprosjekt vil med dagens priser betale like under 10 prosent av omsetningen i eiendomsskatt første driftsår. Dette parallelt med at finanskostnadene også er på sitt høyeste.

Eiendomsskatten kan gjøre en lønnsom utbygging før skatt ulønnsom etter skatt. Skatten betyr nesten et halvt prosentpoeng i redusert avkastning (internrente) for et marginalt småkraftprosjekt. (Skatten slår urimelig hardt ut i nåverdiberegninger fordi den er høyest de første årene.)

Av de 400 ubygde prosjektene er svært mange økonomisk sett marginale. I en slik sammenheng blir dagens innretning på eiendomsskatten til hinder for at Norge skal bygge ut mer småkraft og oppfylle sine fornybarmål. Dette fordi eiendomsskatten reduserer internrenten så mye at et fra før marginalt prosjekt ikke blir utbygget. I tillegg øker byggerisikoen. Dersom man får uforutsette kostnader i utbyggingsfasen, 10-15 prosent er ikke uvanlig, vil dette ikke bare føre til økte kapitalkostnader. Det betyr også at man må betale eiendomsskatt på den uforutsette hendelsen - altså en hendelse som har redusert verdien på kraftverket og ikke økt den.

Det småkraften ber om er altså en provenynøytral endring av innretningen på skatten. Det vil føre til flere utbygginger enn i dag og faktisk bli en provenypositiv løsning. En slik omlegging mener vi både rikspolitikere og kommunepolitikere bør se seg tjent med å være med på.