Trond Thorvaldsen

Senior Manager, KPMG

Jan Erik Greni

Advokatfullmektig, KPMG

Stortinget har benyttet skattemessige virkemidler for å fremme økte investeringer i vindkraft. Samtidig snakker stadig flere om grunnrenteskatt. Vi ser nærmere på dagens skatteregler, og kommenterer mulig beskatning fremover.

Skattemessige avskrivninger

Investeringer i vindparker saldoavskrives i utgangspunktet slik:

Gir, rotor, generator og styringsutstyr: Saldogruppe D (20 prosent årlig avskrivning)
Tårn, anlegg og bygninger: Saldogruppe H (4 prosent årlig avskrivning)
Transformator og ledninger for oppkobling til kraftnettet: Saldogruppe G (5 prosent årlig avskrivning)
Ikke avskrivbare driftsmidler: Grunn, vei mv.

En spesialbestemmelse foreskriver imidlertid lineære avskrivinger over fem år. Denne gunstige regelen gjelder for driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021 når arbeid på prosjektet ikke er påbegynt før 19. juni 2015. Etter dette tidspunktet vil nye investeringer i vindkraft igjen være omfattet av de ordinære avskrivningsreglene.

Veier er som hovedregel ikke avskrivbare, men kan ifølge forvaltningspraksis likevel avskrives der veiene er anlagt i forbindelse med tidsbegrenset konsesjon med hjemfallsrett. Der det ikke er hjemfallsrett har skattemyndighetene vært avvisende. Vi mener det kan argumenteres for avskrivningsrett også i disse tilfellene så lenge konsesjonen er tidsbegrenset.

Der avskrivbare anlegg og driftsmidler, som for eksempel kabelgrøfter mv. etableres sammen med veier som ikke er avskrivbare, må det foretas en fordeling av kostpris mellom avskrivbare og ikke-avskrivbare investeringer.

Investeringstilskudd i forbindelse med utbygging er i alminnelighet skattepliktige, og offentlige tilskudd for eksempel fra Enova beskattes gjennom reduksjon av kostpris og avskrivningsgrunnlag.

Eiendomsskatt

Vindparker er gjenstand for eiendomsskatt. Skattesatsen varierer mellom 2 og 7 promille. Mens det ikke lenger er anledning til å skrive ut eiendomsskatt for produksjonsutstyr, er beskatningen av vindparker særskilt hjemlet, delvis etter ønske fra bransjen selv. Dette da bransjen ønsker å sikre velvilje fra vertskommunene.

Eiendomsskattegrunnlaget for vindparker verdsettes til substansverdien hvilket innebærer at det er eiendommens objektive verdi som er målet. Den objektive verdien settes normalt til hva det ville koste å etablere det samme anlegget i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet, gjerne med bruk av sjablonger. Subjektive forhold, som eierens disposisjoner skal holdes utenom.

Eiendommen verdsettes i utgangspunktet ved takst utført av oppnevnte takstmenn hvert tiende år. For en vindpark under bygging hvor eiendommen gjennomgår store forandringer i løpet av noen få år, vil parken være gjenstand for årlig taksering inntil anlegget er ferdig og tiårsperioden begynner å løpe. Takstene er ofte gjenstand for tvister og det verserer flere klager.

Vindmøller til havs

NVE har åpnet for to vindparker til havs, Utsira Nord, og enten Sørlige Nordsjø I eller II. Samtidig har Equinor uttalt at de vurderer å elektrifisere petroleumsinstallasjoner ved hjelp av vindmøller i havet. Vindparker til havs vil bli et satsingsområde fremover også fordi teknologiske fremskritt har muliggjort flytende vindparker.

Fra og med 2017 er rederiskatteordningen utvidet til å omfatte vindmøllefartøyer som driver virksomhet i form av oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs.

Beskatningen fremover

Grunnrenteskatt og/eller naturressursskatt? En innføring av grunnrenteskatt i Norge, kan bety at investeringer heller gjøres i utlandet, og vil motvirke formålet med de gunstige avskrivningsreglene. Prosjekter som er lønnsomme i dag risikerer isteden bli skrinlagt. Etter vår oppfatning er det for øvrig tvilsomt om det i det hele tatt finnes en ekstraordinær avkastning i bransjen. Vi forventer en omtale av temaet i kraftskatteutvalgets rapport som skal fremlegges senest 1. oktober 2019.

En naturressursskatt til kommunene, som fradragsføres i selskapsskatt til staten, synes adskillig mindre kontroversiell og er noe flere har tatt til orde for.

Innføring av grunnrenteskatt i Norge kan bety at investeringer heller gjøres i utlandet.

Jan Erik Greni og Trond Thorvaldsen, KPMG

Magasin

Muligheter og trusler