Sjefen i Alta Kraftlag har nettopp vært gjennom en protestrunde angående forbudet mot bunnfradrag på anleggsbidrag.
Per-Erik Ramstad mener forbudet er dumt, fordyrende og en plage for kundene, og kraftlaget søkte om dispensasjon fra forbudet. De fikk avslag fra både NVE og departementet.
– NVE laget en smørbrødliste med krav om hvordan prosessen skal være. Det er et avsindig byråkrati de påtvinger oss, sier Ramstad til Energi.
Men kritikken fra kraftsjefen i Alta stikker dypere enn som så. Han mener det nå er på tide med et oppgjør med NVE og alle påleggene direktoratet kommer med.
– Mens resten av verden er opptatt av å redde klimaet gjennom elektrifisering, er NVE opptatt av å begrave nettselskapene i meningsløse krav som fører med seg enorme kostnader, sier Ramstad.
Det er særlig fire krav han mener båndlegger store ressurser: Krav om funksjonelt skille, krav om navneendring, ekstraarbeidet knyttet til elhuben, og forbudet mot bunnfradrag i anleggsbidrag.
– Alle disse tiltakene betyr kostnader, kostnader og kostnader. Det båndlegger penger og ressurser vi heller burde bygd nytt nett for, sier han.
Ramstad mener også at NVE opererer i et samrøre av politikk og forvaltning.
– Hvis det er et sted det bør innføres funksjonelt skille, så er det mellom NVE og OED. Det er helt åpenbart at der er det er altfor tett samrøre. NVE fungerer jo ikke bare som faginstans og regulator, de driver politikk. Se bare på kravet om funksjonelt skille. Det kom fra NVE, og er politikk fra ende til annen, sier han.
Hvis det er et sted det bør innføres funksjonelt skille så er det mellom NVE og OED. Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag.
– Nei, forslaget om funksjonelt skille kom fra Reiten-utvalget. Kravet har dessuten blitt diskutert politisk på Stortinget i årevis.
– Det er riktig, men når man leser NVEs forslag ser man at dette ikke er noe politikerne har funnet på. Politikken bak er det NVE som står for. Nå som NVE legger frem forslag til forskrifter ser vi det igjen. Detaljene i kravet er helt urimelig strenge. Når morselskapet ikke skal få bestemme hvem som skal sitte i styret av nettselskapet, trekker NVE det fryktelig langt uten at politikerne er blandet inn, sier han.
Smørbrødliste med krav
Saken om forbud mot bunnfradrag i anleggsbidrag, mener Ramstad viser at det er NVE som styrer energipolitikken.
– Knapt noen politikere har fått med seg den saken. Det er tragisk at ikke flere bryr seg, sier han.
Kjernen i saken er at fra 1. januar 2019 ble forskriftene for anleggsbidrag endret. Mens reglene tidligere var at nettselskap «kan kreve anleggsbidrag», er regelen i dag at nettselskapene «skal kreve anleggsbidrag». Samtidig ble det ikke lenger tillatt med bunnfradrag.
Alta Kraftlag har i årevis hatt et bunnfradrag på 30.000 kroner. I praksis har det betydd at utbyggere av nye bolighus har sluppet å betale anleggsbidrag.
– De nye reglene innebærer kunden må betale alt det en ny tilknytning koster, ned til siste krone. Samtidig har NVE laget en smørbrødliste med krav over hvordan prosessen skal være. Det er et avsindig byråkrati de tvinger på oss, sier Ramstad.
Han viser til at hvert enkelt tilfelle utløser en omfattende prosess med kostnadsberegninger og dokumentering, som vil koste kraftlaget 2,3 millioner kroner i året.
– Det må forhandles og avtales, og dette må vi plage kundene våre med, sier han.
– Ved å bruke 2,3 millioner kroner på å hente inn anleggsbidrag, hvor mye penger får dere inn?
– Det spiller egentlig ingen rolle. Likviditetsmessig har det riktignok betydning, siden vi får pengene med en gang, men vi ville uansett fått inn pengene over en lang periode gjennom inntektsrammen, sier Ramstad.
– Så du mener de 2,3 millioner kroner er et rent tap for dere?
– Nei, ikke for kraftlaget, men for kundene våre. Det er ikke synd på kraftlaget, det er ikke oss selv vi prater for. Dette er et helt unødvendig byråkrati som kundene taper på. De eneste som vil tjene på dette er de to ekstra ingeniørene som vi må ta inn. Men de skal altså ha i oppgave å plage kundene, sier han.
Ramstad vet at hensikten med å forby bunnfradraget er å hindre at bunnfradraget blir satt for høyt, og at selskapene dermed får en større andel egenfinansierte investeringer. Det gir positive utslag i inntektsrammen.
– Tanken er god, men å detaljstyre alle e-verk på en slik måte ligner jo ingenting. Til slutt så trenger man ikke e-verk i det hele tatt, men det er vel det de er ute etter. De vil kanskje ha roboter som driver nettselskapene, for da kan de lage økonomiske modeller som faktisk passer. Da trenger man ikke menneskene, sier han.
– Terroriserer e-verkene med krav
Innen 1. januar 2021 må nettvirksomheten profileres under et annet navn og en annen logo enn resten av selskapet.
– Navnebytte kommer til å koste enormt mye. Å bytte navn vil ikke gi bedre strømforsyning, heller ikke lavere nettleie. Den eneste grunnen til at selskapene må omprofileres er fordi at NVE mener at markedet ikke fungerer godt nok. Det tufter de på en holdning om at kundene ikke bytter strømleverandør ofte nok. Men NVE har jo ikke forstått det som strømkundene har forstått, nemlig at det er fryktelig lite å spare på å bytte strømleverandør. NVE prøver å lappe på et problem som ikke finnes, og terroriserer e-verkene med alle mulig rare krav for å få modellene sine til å gå opp, sier Ramstad.
AMS-innføringen mener han er positiv, men elhuben er en annen historie. Han synes det er rart at NVE ikke er oppmerksom på alt etterarbeidet nettselskapene har blitt påført etter at elhuben kom i drift.
– Så langt har elhuben ikke ført med seg noe effektivisering i det hele tatt. Tvert imot, nettselskapene har måtte ansatte flere folk for å få unna merarbeidet kravene fra elhuben fører med seg. Nå løper kostnadene av gårde, men å regulere kravene fra elhuben er ikke noe NVE bryr seg med. Prosjektet ble svært dyrt og var flere år forsinket fra sentralt hold, men NVE endte opp med å gi nettselskapene bot, sier Ramstad.
– Gjennomsyret av mistanker
Sett fra Alta forholder ikke NVE seg til virkeligheten i det hele tatt.
– Alle kravene er preget av en ultra-nyliberalistisk tankegang om at absolutt alt skal løses gjennom markedsmekanismer, modeller de snekrer sammen i huset sitt på Majorstua, sier Ramstad.
– NVE er tydelig på at det bør bli færre nettselskaper. Både fordi forskjellene i nettleien er store, men også fordi nettselskapene bør være store nok til å ha nødvendig kompetanse. Er ikke det et relevant standpunkt for et fagdirektorat å ha?
– Jo, det er helt greit å si at nettselskapene må ha en kritisk masse, men innstillingen om selskapsmessig- og funksjonelt skulle er gjennomsyret av mistanker om kryssubsidiering. Det er bare teorier, men likevel trekker NVE slutningen om at skillene må innføres. Ut ifra det jeg hører fra selskap av tilsvarende størrelse, vil kravet om selskapsmessig- og funksjonelt skille koste Alta Kraftlag mellom fire og fem millioner kroner bare i engangskostnader. I tillegg kommer løpende kostnader med flere ledere, flere styremedlemmer og flere revisorer. Det er et fullstendig unødvendig byråkrati, og da er det en fattig trøst at byråkratiet er lokalt, sier han.
Ramstad sier at hovedkritikken hans er at alle kravene fra NVE binder opp ressurser, penger og arbeidskraft som kunne blitt brukt til å bygge nett.
– Som bransje ligger vi ikke frempå for å elektrifisere mer av samfunnet, fordi vi har mer enn nok å gjøre med å følge opp byråkratiet som NVE skaper. Bare for de 2,3 millioner kronene vi må bruke på å kreve inn anleggsbidrag, kunne vi forrentet nett for 100 millioner kroner, sier han.
– Er det konkrete prosjekter dere har måtte si nei til?
– Nei, ingen konkrete forespørsler, men poenget mitt er at vi som selskap ikke kan være en pådriver for elektrifiseringen, fordi ressursene våre blir bundet opp av NVE. Vi kunne for eksempel elektrifisert skipstrafikken. Alta har en stor havn med mange cruiseskip, mens det er en stor fiskeriflåte i Øksfjord. I tillegg har vi veldig mye oppdrettsvirksomhet som kjører alle båter og fôringssystemer på diesel. Det burde vært elektrifisert, men nei da. Vi er for opptatt med å tilfredsstille NVEs meningsløse byråkratiske krav, sier Ramstad.
– Oser av mistillit
I en helt annen del av landet sitter sjefen i et annet nettselskap med akkurat de samme følelsene. Birger Høyland i Jæren E-verk stiller seg bak kritikken Per-Erik Ramstad kommer med.
– Det er bra at denne kritikken er så tydelig. Det er behov for en motvekt til NVE, sier e-verkssjefen.
Høyland merker at stadig nye pålegg og endringskrav er ressurskrevende for nettselskapet.
– Det virker nesten som det er en konkurranse i å komme med nye ting. Det er alltid nye pålegg og nye høringer, og det er svært krevende å følge med på alt. Senest i går kom det melding om en ny inntektsregulering. Inntrykk mitt er at det som ligger i bunn er at det skal gjøres vanskelig å være liten og mellomstor. Systemet skrues til, og tilpasses de største selskapene, sier Høyland.
Det virker nesten som det er en konkurranse i å komme med nye ting. Birger Høyland, e-verkssjef i Jæren E-verk, om alle kravene fra NVE.
Han har vanskelig for å se for seg at kravene totalt sett gjør tilbudet til kundene bedre eller billigere.
– Forbud om bunnfradrag i anleggsbidrag er det tydeligste eksempelet. Veldig mange kunder er misfornøyd med dette, og vi må nå bruke ekstra ressurser på å administrere anleggsbidrag. Hver eneste tilknytning eller forsterkning, liten og stor, må saksbehandles, og vi måtte ansette en ekstra person for å ta seg av dette. Det kan være et pluss at vi blir mer bevisst på kostnadene, men samtidig så oser forbudet av mistillit. NVE har visst ikke tillit til at måten vi gjorde det på før fungerte godt. Målet er vel at nettleien skal gå ned, men jeg tror at byråkratiet spiser opp gevinsten underveis, sier Høyland.
Med 9.000 kunder ligger Jæren E-verk an til å slippe kravet om funksjonelt skille, som mest sannsynlig kun vil gjelde selskaper med flere enn 10.000 kunder.
– Men antall kunder øker, så kravet vil nok treffe oss om fem-seks år. Inntil videre er vi mest opptatt av at vi må omorganisere oss fra et kommunalt foretak til et aksjeselskap. Det er også et krav som følge av selskapsmessig- og funksjonelt skille, sier e-verkssjefen.
– Deler av kritikken treffer dårlig
Energi har lagt frem hovedpunktene i kritikken for NVE-sjef Kjetil Lund. Han svarer følgende i en e-post:
– Jeg tar til meg kritikken i den forstand at vi som regulator alltid skal lytte til bransjen, alltid søke å bli bedre, og alltid søke å lage regelverk som bidrar til effektivitet. Samtidig er det viktig å huske at vi har ulike roller, så en viss spenning skal det være mellom oss. Det er vår rolle å sørge for at nettselskapene driver effektivt, at de ikke kryssubsidierer eller utnytter sin posisjon som monopolister i sine områder, skriver Lund.
Han trekker frem kravet om annen profilering av nettselskapet som et eksempel:
– Kravet handler om ryddighet i bruk av logoer nettopp for at man ikke skal kunne bruke sin merkevare som monopolist til å få fordeler som selger av kraft. Jeg forstår at dette medfører noe arbeid nå, men dette er en engangsjobb å få på plass, skriver Lund.
At det er et samrøre av forvaltning og politikk i NVE, avviser han.
Deler av kritikken treffer dårlig. Man kan gjerne ha et annet syn på funksjonelt skille, men det er altså bestemt i Stortinget. Kjetil Lund, NVE-sjef.
– Deler av den konkrete kritikken som fremsettes, treffer dårlig. Man kan gjerne ha et annet syn på kravet til funksjonelt skille, men dette er altså bestemt i Stortinget. Det er et eget punkt om dette i regjeringserklæringen, det er det underlig å laste NVE for. Videre har jeg i taler og foredrag understreket at beslutninger om konsolideringer ikke skal fattes av NVE, men må fattes og eies lokalt. Organisasjonen Distriktsenergi har i innlegg rost denne holdningen. Jeg er generelt opptatt av at NVE ikke skal drive politikk, men forvaltning. Det gjelder i konsesjonssaker, det gjelder i våre analyser, og det gjelder i reguleringssaker, skriver Lund.
