I mange år har Varanger Kraft, politikere og folk i Øst-Finnmark kjempet for å få på plass en 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn. Den 28. mars kom beskjeden finnmarkingene hadde ventet på; Statnett søker sammen med Varanger Kraft og Finnmark Kraft om konsesjon for bygging av linjen. Etter alle solemerker blir det dermed betraktelig bedre linjekapasitet til Øst-Finnmark i løpet av fem-seks år, og ringvirkningene kan bli store. På Varanger Krafts kontorer i Vadsø sitter et knippe av ledelsen i selskapet og er godt fornøyde med mulighetene som åpner seg i østfylket.
– Vi hadde kake da beskjeden kom, men det var likevel ganske nøkternt. Med tanke på vår rolle som selskap og talerør for kommunene, så er det kommunene som skal juble. Hos oss er det en effekt for kraftselskapet som får solgt og produsert mer. Forhåpentlig vil også fortjenesten øke. Men hovedargumentet for å bygge ut er ikke at vi skal produsere mer vindkraft. Vi skal ha lik mulighet som resten av landet til å bygge industri. Linjen er vital hvis man i det hele tatt skal snakke om utvikling i Øst-Finnmark, sier konsernsjef i Varanger Kraft, Terje Skansen.
For det har ikke vært enkelt for Øst-Finnmark å tiltrekke seg næring og industri. Det er mange eksempler på industrielle aktører som sonderer terrenget, men som ender opp med å se andre steder fordi energiforsyningen i dag ikke er god nok. Da Varanger Kraft jobbet med datasenterutvikling i 2012 ble prosjektet skrinlagt på tross av det gode fibernettet i området. Det fantes rett og slett ingen redundant løsning eller tilstrekkelig energiforsyning.
– Det er litt sårt, og det her kjenner kommunene mye til. De har holdt på mange år med å tiltrekke til seg ulike typer energikrevende industri, og så har selskaper måttet takke nei. Samtidig har utbygging av linje ikke blitt satt i gang fordi det ikke er kraftkrevende industri her, sier viseadministrerende direktør i Varanger Kraft, Stein Mathisen.
Sannsynligvis verdens beste
Blant konsekvensene av den dårlige kapasiteten helt nordøst i landet er at det ikke er rom for kraften fra de enorme vindressursene på Varangerhalvøya. Her ligger både Raggovidda- og Hamnefjell vindpark på til sammen 95 MW. Seg imellom har de to kraftverkene konsesjon på rundt 220 MW vindkraft som ennå ikke er blitt utbygd. Men i tillegg til 420-kV-linjen som skal bygges har Statnett startet å utvide nettet fra Balsfjord til Skillemoen i Alta. Det betyr at flaskehalsen i nettet åpnes litt og det er gode nyheter for Varanger Kraft. Nå får selskapet lov til å føre ut ytterligere 50 MW vindkraft på nettet, og dermed bygges Raggovidda vindpark ut.
Daglig leder i Varanger Kraftvind, Tore Martinsen, forteller at den nye delen av vindparken vil bestå av 12 turbiner som vil doble produksjonen som i dag ligger rundt 200 GWh i året.
– Vi har aktivisert alle kontrakter etter at finansieringen ble sikret 10. september. På bakgrunn av finansieringen kan vi sette i gang og byggingen starter til sommeren. Vi har jo bare tre-fire måneder sesong å bygge på, og så er det kalving der reinen er ekstra sårbar og vi må holde oss unna. I oktober er det jo ganske vanskelige forhold, så det er et ekstrem byggeområde, sier Martinsen.
Med utbyggingen av nye 50 MW er det fortsatt rundt 100 MW igjen på Varanger Kraft sin vindkraftkonsesjon, men det er usikkert når de resterende megawattene kan bli bygget ut.
– Vi gjør det er her på en bærekraftig måte og tar steg for steg. Nå har vi bygd de første 45 megawattene, og det er blitt verdens beste vindpark. Den har jo fått vindkraftens Oscar. Så nå fortsetter vi med de neste 50, sier konsernsjef Skansen. –Nå er det der en nasjonal pris, da, men ja, sier Martinsen. – Men vi må kunne slå litt på stortrommen for den, sier Skansen. – Vi får si som Carlsberg, «probably the best in the world», avslutter Mathiesen.
Finansieringen av den andre utbyggingen av Raggovidda vindkraft blir sikret ved at den franske infrastrukturinvestoren Cube kjøper 49 prosent av aksjene i Varanger Kraftvind.
Forsiktige
I tillegg til den rundt 400 kilometer lange nye kraftlinjen fra Vest- til Øst-Finnmark har det blitt gjort forbedringer i nettet på Varangerhalvøya. Med alle utbedringene vil Varanger Kraftnett ha kapasitet til å håndtere alle vindkraftkonsesjonene på halvøya som til sammen utgjør 320 MW. Men på tross av at Varanger Kraft er stolte og glade for utviklingen er de likevel litt tilbakeholdne. Retningen vindkraftdebatten har tatt den siste tiden har ikke gått upåaktet hen, og noen krig i kommentarfeltene frister ikke.
– Det er ingen lokal konflikt her og for oss er dette en god nyhet. Men vi ser at vi kan tiltrekke oss negativ oppmerksomhet ved å slå oss på brystet slik vi egentlig ønsker. Vi synes det er trist med all den generelle negativiteten rundt vindkraft nå, som ikke finnes faktabasert. Det har tatt helt av og det er mye drittkasting som vi ikke vil være en del av. Vi kan ikke sitte i kommentarfeltene, og det virker som det ikke nytter jo å si noe, man blir hugget hodet av uansett, sier Martinsen.
Vi synes det er trist med all den generelle negativiteten rundt vindkraft nå, som ikke finnes faktabasert.
Tore Martinsen, Varanger KraftVind
Selskapet er ydmyke på konsekvensene av vindkraftutbygging i Øst-Finnmark. Det er mange interesser på Varangerhalvøya og spesielt reindriften må tas hensyn til. Øst-Finnmark er også en relativt uberørt del av Europa, og konsernsjef Skansen sier at hensynet til reindrift, natur og andre interesser ikke er noe som bare står på papiret.
– Vi har veldig fokus på det. Det skal være et soleklart bærekraftig stempel på det vi holder på med. Vi skal bygge vindkraft, men vi er forsiktige, sier han.
Samtidig mener Skansen at det viktigste for selskapet er samfunnsoppgaven det er å levere tilstrekkelig nett og forsyning, og at når den er løst kan man fokusere på produksjonen.
– Da kan vi sende ut god, fornybar, arktisk energi fra vind, sier han.
Med utbyggingen av Raggovidda II vil Varanger Kraft nesten være like store på vind- som på vannkraft.
Hydrogen og drømmen om Svalbard
At det finnes overskuddskraft fra vinden på Varangerhalvøya er ingen nyhet. Varanger Kraft har lenge snakket om alternative måter å utnytte denne kraften på siden 420 kV-linjen ikke er bygget. Resultatet er blitt et nytt selskap og forskningsprosjektet Haeol støttet av EUs Horizon 2020. Hydrogen-drømmen hos Varanger Kraft har vært snakket om lenge, og daglig leder i Varanger Krafthydrogen, Christian Bue, forteller at den første produksjonen ved den nye hydrogenfabrikken i Berlevåg skal starte opp tidlig neste år.
– Bygget er så å si ferdig og nå venter vi bare på produksjonsutstyr fra Belgia, sier han.
Anlegget i Berlevåg skal produsere i overkant av ett tonn hydrogen om dagen ved hjelp av hydrolyse. Til sammenligning bruker en personbil rundt 150 kilo i året. Men det er ikke biltrafikken som er det viktigste for Varanger Kraft. Den store drømmen er å elektrifisere Svalbard ved produksjon av hydrogen og ammoniakk fra vindkraften. Tanken er at hydrogenet skal fraktes til Svalbard i form av ammoniakk. Det er plassbesparende å frakte hydrogenet i flytende form som ammoniakk, snarere enn i gassform.
– Vi vil ha grønn energi inn på Svalbard når kullkraftverkene legges ned. De har behov for rundt 100 GWh for å fyre opp Longyearbyen og dette prosjektet muliggjør at Svalbard kan gå på hydrogen, og det har vi vært med å starte opp. Vi har store forhåpninger og det kan også føre til industriell utvikling i området rundt hydrogensatsingen, sier konsernsjef Skansen.
Av dagens hydrogenproduksjon går rundt 90 prosent til industri. I ammoniakk-, gjødsel- og stålproduksjon brukes blant annet hydrogen, og flere smelteverk ser på mulighetene for å bli grønnere ved å bruke mer ren hydrogen. Så det er ikke bare på Svalbard selskapet ser muligheter. Det er likevel ikke til å stikke under stol at det har vært flere hydrogen-bølger tidligere, mens produktet ikke har tatt helt av som energikilde.
– Det har vært flere hydrogen-bølger, ja. Men nå er det flere og større investeringer enn det har vært tidligere. De som har vært med lenge sier at det er annerledes nå. DNV GL har laget en rapport nå der de sier at Finnmark er det mest naturlige stedet å produsere på. Og hydrogen skal ikke konkurrere mot strøm. Det er en av puslespillbrikkene for å få alt til å gå i energisystemet, sier Bue.
Nye vekstmuligheter
Drømmen om Svalbard lever i Varanger Kraft og det er ikke tvil om at Øst-Finnmark også vil bli et interessant område for mange når det nærmer seg utbygging av linjen. Datasentre banker på dørene igjen, gruveindustrien ønsker å bli grønnere med mer strøm, og samtidig skal bilpark og båtpark elektrifiseres. Prosjektet kommer til å koste milliarder, men vil innebære utviklingsmuligheter for hele regionen. Og mens østfinnmarkingene venter på den etterlengtede linjen kan de også glede seg over ny vindkraft fra Raggovidda. Selv om det ikke er fullstendig sikkert når produksjonen fra de nye møllene vil være i gang, prøver vindkraftsjef Tore Martinsen på oppfordring å være presis.
– 16. september 2021, sier han.
– Klokka to, følger Skansen opp.
