BAKGRUNN: – Økt CO2-avgift vil gi betydelige inntekter til statskassen, og dermed rom for å lette på andre avgifter som forbrukerne betaler i dag, skriver Energi Norge i en pressemelding.

Utspillet er ikke overraskende. Energi Norge har alltid gått inn for lavere elavgift. Hovedargumentet er at avgift på utslippsfri energi ikke legger til rette for elektrifisering fremfor bruk av fossile energikilder.

Nå har organisasjonen funnet et tilleggsargument. Prisen på CO2-kvoter har økt kraftig de siste årene, fra rundt 3 euro i 2013 til rundt 26 euro i skrivende stund. Staten Norge får en andel av salgsinntektene og tjener dermed på prisøkningen. Norske strømkunder må derimot betale for den høye kvoteprisen gjennom høyere strømpris.

Ifølge meldingen fra Energi Norge utgjør elavgiften rundt 14 milliarder kroner inkludert moms. Det meldingen derimot ikke sier noe om, er hvor mye staten Norge tjener ekstra på økt kvotepris.

Har hopet seg opp

I statsbudsjettet for 2019 er statens salgsinntekter fra klimakvoter anslått til 6,7 milliarder kroner, altså omtrent halvparten av elavgiften. Men tallet 6,7 milliarder gir ikke et riktig bilde. Siden det har vært trøblete å innlemme EØS-landet Norge i systemet for kvote-auksjoner, har kvotene hopet seg opp siden 2013.

– Det har bygget seg opp en større beholdning av klimakvoter som skulle vært solgt i tidligere år. Salget av oppsparte kvoter gir betydelige engangsinntekter i 2019, heter det i statsbudsjettet.

Forsinkelsen har vært svært gunstig for Norge, prisstigningen gjør at vi nå får svært godt betalt for kvotene. Det budsjetterte tallet 6,7 milliarder kroner kan derfor vise seg å være for lavt.

Men uansett, siden dette er kvoter fra flere år tilbake, er årets salgsinntekter ikke relevant for å beregne hvor store kvoteinntekter staten kan regne med fremover. For å finne ut det må vi bruke kalkulatoren, samt gjøre noen anslag.

Tre milliarder kroner

Da kvotesystemet ble etablert, ble det utstedt 2 milliarder kvoter hvert år. Én kvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO2. Hensikten med systemet er at det skal bli stadig dyrere å slippe ut CO2. Derfor blir antall kvoter redusert hvert år. Systemet har blitt kritisert for at det har vært for mange og for billige kvoter tilgjengelig, men den debatten lar vi ligge her.

Antall kvoter har blitt redusert med 1,74 prosent hvert år. Det betyr at antall kvoter som vil bli delt ut i 2020 vil være om lag 1,75 milliarder. Fra 2021 vil antall kvoter bli redusert med 2,2 prosent årlig, men det lar vi også ligge i denne sammenheng.

Utgangspunktet for vår beregning er at det i 2020 vil utstedes 1,75 milliarder CO2-kvoter. En liten andel tilfaller et moderniseringsfond i EU, mens en annen andel tilfaller utvalgte EU-stater med begrenset økonomi. Resten, omtrent 90 prosent av kvotene, selges på auksjon og disse pengene fordeles på alle landene.

En viktig faktor for å beregne Norges inntekt, er å vite hvor stor andel av totalen som tilfaller Norge. I et posisjonsnotat anslår regjeringen dette til 0,75 prosent. I 2020 vil altså 1,575 milliarder kvoter bli auksjonert bort, og staten Norge vil få 0,75 prosent av inntektene.

For å regne på verdien av dette må vi sette en pris. Det mest naturlige er å bruke dagens kvotepris på 26 euro. Den totale salgsinntekten blir da cirka 41 milliarder euro.

0,75 prosent av det er 307 millioner euro, eller ganske nøyaktig 3 milliarder kroner med dagens eurokurs.

Tidobling av prisen

3 milliarder kroner i årlige kvoteinntekter til den norske stat altså. Dette må i høyeste grad ses på som et anslag, og den mest usikre faktoren er kvoteprisen. Ingen hadde sett for seg at prisen skulle neste tidoble seg fra 2013 og frem til i dag. Bare nå i august har prisen variert fra 29,2 euro (all-time-high 2. august) til 25,95 euro i skrivende stund.

Likevel, 3 milliarder kroner gir et bilde på statens kvoteinntekter i forhold til elavgiften på 14 milliarder. Dette er inntekter som Norge ikke har hatt i nevneverdig grad tidligere, og i motsetning til EU-landene er EØS-landet Norge ikke forpliktet å bruke kvoteinntektene på klimatiltak. Klimakvotene er dermed en ren inntekt for den norske stat.

Vi ser da bort ifra at staten også bruker betydelige beløp på å kjøpe klimakvoter til norske industribedrifter. Det er en del av industripolitikken her til lands. Når kvoteprisen øker stiger naturligvis også innkjøpsprisen. I statsbudsjettet er denne ekstrakostnaden beregnet til rundt 100 millioner kroner.

Den ekstra kostnaden til tross, 3 milliarder kroner ekstra i inntekter årlig gir rom for å redusere elavgiften uten at staten taper penger. Om det er politisk vilje til å gjennomføre dette er imidlertid umulig å regne på. Regjeringen kan bruke pengene til hva som helst, og i øyeblikket er det bompenge-motstanderne som roper høyest.

Salget av oppsparte kvoter gir betydelige engangsinntekter i 2019.

Statsbudsjettet for 2019