«Det er gode tider for dårlig nytt»

DumDum Boys

Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Denne saken handler ikke om høy strømpris, den handler om konsekvensene. Ikke om konsekvensene for samfunnet, men konsekvensene for kraftbransjen.

Dette handler ikke om rekorder som tørrest og dyrest, eller årsaker som krig og kabler. Denne saken dreier seg om alt det som har skjedd i kjølvannet av ekstremt høye strømpriser.

Det siste halve året har det oppstått en rekke situasjoner ingen i kraftbransjen har opplevd tidligere. Det er på tide med en oppsummering.

Da prisen nådde taket

Vi begynner i utlandet, nærmere bestemt Baltikum. Estland, Litauen og Latvia er nært, men likevel langt borte. Vi tilhører samme kraftsystem, men knapt noen i den norske kraftbransjen bryr seg om hva som skjer i de baltiske landene.

Det forandret seg 17. august. På ettermiddagen den dagen nådde strømprisen i Baltikum 4000 euro/MWh. Altså rundt 40 kroner per kWh – før avgifter og nettleie.

I spotauksjonen dagen før – tirsdag 16. august – ble det klart at etterspørselen etter strøm var større enn tilbudet. Det gjaldt for flere timer. Da Nord Pool så denne ubalansen, ble reservekraft aktivert og 50 ekstra MW hostet opp.

Det hjalp, men fremdeles var det én time hvor det ikke var balanse mellom produksjon og forbruk. Dermed ble prisen i denne timen satt til 4000 euro/MWh, maksprisen på Nord Pool.

Det totale volumet den aktuelle timen i de baltiske landene var 3124 MW. I ettertid har det vist seg at det manglet 2,1 MW for å dekke etterspørselen, altså kun 0,07 prosent.

Denne lille bristen gjorde at prisen ble satt til maks, og dette kostet strømkundene i de tre landene rundt 100 millioner kroner – i løpet av en time.

I utgangspunktet skal pristaket automatisk økes med ytterligere 1000 euro når taket blir nådd, men i forrige uke grep EU-kommisjonen inn. De slo fast at pristaket på Nord Pool skal bli stående på 4000 euro/MWh.

Det som gjør Baltikum-historien relevant for Norge, er at alle de fire nordiske landene nå forbereder seg på effektbrist til vinteren. Legger det seg et vindstille høytrykk med 20 minusgrader over Norden, må det utkoblinger til.

Hvis ikke planer for utkobling er på plass, vil strømmen først koste 4000 euro i enkelttimer også her, og deretter blir det mørkt. Les mer her om sannsynligheten for at det skjer.

Fastprisavtaler

Tilbake til Norge, og et helt annet tema: Fastprisavtaler. Her er bakgrunnen at høye strømpriser presser regjeringen fra alle kanter. Opposisjonspartiene får herje i avisspaltene, og regjeringen må foreta seg noe.

Første konkrete signal kom 6. april. Da sendte Finansdepartementet ut en melding om at det vil komme et forslag om fastprisavtaler, og 1. juli ble det sendt på høring.

Dette er en politisk prosess, og man kan spørre seg om det kvalifiserer til å være med i en oversikt over eksepsjonelle saker. Men ser man på det grunnleggende grepet i forslaget, så er det historisk. Regjeringen vil nemlig endre på et hovedprinsipp.

De foreslår at når kraftprodusentene selger en kontrakt til fastpris, skal det betales grunnrente ut ifra faktisk pris, ikke spotpris. Tidligere har dette kun vært tillatt for lange industrikontrakter. At grunnrente skal betales av spotpris og ikke faktisk pris, er for å unngå skattetilpasninger.

Nå vil altså regjeringen oppheve dette prinsippet for fastpriskontrakter, i håp om at det kan skaffe befolkningen billigere strøm. I det minste kan regjeringen fortelle i avisintervjuer at de har gjort noe.

Kraftprodusentene kan klappe i hendene. Dette åpner for at de kan prissikre deler av porteføljen sin ved å selge den til fastpris, uten å bekymre seg for spotpris-beskatning. Det er bare så synd at opplegget i praksis er lite gjennomførbart.

Regjeringen legger nemlig inn et premiss om at maksimalt påslag skal være 0,5 øre/kWh. Ingen strømsalg-selskaper kommer til å stille seg i kø for å tilby fastprisavtaler de ikke tjener penger på.

Senest fredag appellerte regjeringen til at kraftbransjen må levere fastprisavtaler til næringslivet allerede før nyttår, og det uten at regjeringen selv har ferdigstilt fastpris-regelverket.

Det rareste i denne saken er imidlertid narrativet om at ordningen vil skaffe befolkningen og næringslivet billig strøm. I en totalt uoversiktlig energisituasjon er det vanskelig å se for seg at kraftselskapene vil selge strømmen på billigsalg.

Likviditetskrise

August knuste strømpris-rekorder, særlig i NO2. Månedsprisen endte på 434 øre/kWh, høyeste døgnpris var 645 øre, og høyeste timepris var 822 øre.

Noen enkelttimer tilbake i 2012 var enda dyrere, men et så høyt generelt prisnivå har Norge aldri sett før.

Men dette skulle ikke handle om rekorder, men om konsekvenser. Etter august ble likviditetskrise et tema. Den høye strømprisen har satt deler av den nordiske kraftbransjen i et voldsomt finansielt press.

Paradoksalt nok dreier det seg om prissikring, mekanismen som egentlig skal stabilisere økonomien til kraftselskapene. Nå virker sikringen nesten mot sin hensikt.

Å prissikre seg skal egentlig skape stabilitet for kraftprodusenter, men astronomisk strømpris gjør at selskapene i stedet havner i en likviditetsskvis. Foto: Shutterstock

Det er to kraftbørser; én fysisk (Nord Pool) og én finansiell (Nasdaq). Aktiviteten på disse to kraftbørsene henger ikke sammen i det hele tatt, som naturligvis er totalt uforståelig for utenforstående. Svært forenklet innebærer dette at kraftselskapene må finansielt garantere for kraft de har forhåndssolgt på Nasdaq, mens de først senere får betalt for kraften de leverer på Nord Pool.

Et kraftselskap som har solgt et kraftvolum på Nasdaq, må dag for dag dekke opp differansen mellom salgssum og spotpris. Når strømprisen stiger dramatisk, stiger også sikringskravene dramatisk.

Det er ikke en direkte utgift, selskapene vil jo få igjen pengene når kraften blir omsatt til den høye prisen, men i mellomtiden må de finansielt garantere de kan betale for det strømvolumet de har forhåndssolgt.

Dette er Einar Aas-effekten. Har man ikke finansiell ryggrad til å håndtere sikringen, ryker man over ende. Det finske selskapet Fortum meldte i slutten av august at sikringskravet deres hadde økt fra 10 til nærmere 50 milliarder kroner i løpet av en uke.

Derfor har regjeringene i en rekke land (Sverige, Danmark, Finland, England, Tyskland) lagt hundrevis av milliarder på bordet for å garantere for strømgigantene. Hensikten er å unngå en ny finanskrise.

Går et stort kraftselskap over ende, vil det forplante seg i alle retninger. Først ryker de andre kraftselskapene, fordi de har gjensidig plikt til å dekke den tapte sikringen på Nasdaq. Deretter vil dominobrikkene falle utover i samfunnet.

Mekanismene i det finansielle markedet har altså ikke tålt møtet med de høye strømprisene. Stater må garantere for kraftgigantene, de som tjener aller mest på de høye strømprisene.

Dette er kanskje det fremste eksempelet på at strømprisens konsekvenser er uforutsigbar.

Strømsalg-selskapene opplever en annen form for likviditetskrise. Systemet har ikke forandret seg, men ekstremt høy strømpriser gjør at de må legge milliarder på bordet for å dekke opp for strømmen som de selger videre til kundene.

Selskapene må betale for strømmen dag for dag, men betalingene fra kundene kan komme opptil 60 dager senere. Strømsalg-selskapet Ustekveikja fortalte til Europower at de i perioder har måtte legge to milliarder kroner på bordet.

Høy strømpris har ført til en lang rekke støtte- og garantiordninger, men så langt har det ikke vært snakk om å dekke likviditetsskvisen til strømsalg-selskapene.

Pekefingeren til Kjetil Lund

NVE-sjef Kjetil Lund kom med formaninger til kraftprodusentene. Foto: Haakon Barstad

Over til et nytt fenomen som aldri har skjedd før: Norske myndigheter oppfordrer vannkraftprodusenter til å spare på vannet.

Det begynte 20. mai da NVE-general Kjetil Lund hadde et møte med de største kraftprodusentene. Man kunne ha sagt at de ble kalt inn på teppet, men faktum er at møtet skjedde digitalt.

– Vi ønsket å minne om ansvaret selskapene har for å forvalte vannkraftressursene våre på en samfunnsmessig god måte, sa Lund etter møtet.

I slutten av juni sendte Statnett en bekymringsbrev til NVE om at oppfordringer ikke var nok, strømproduksjonen var fortsatt høy.

Straks etter fikk Statnett et brev tilbake fra NVE med et pålegg om å utrede SAKS-tiltak. Nei, det er ikke feilstavelse for strakstiltak, men en forkortelse for «svært anstrengte kraftsituasjoner». Begrepet har blitt brukt også tidligere år, så dette var ikke unikt.

Det som derimot var helt nytt, er at kraftprodusentene 14. juli ble pålagt å rapportere ukentlig om prognoser for magasinfylling. Myndighetene vil ha en fortløpende situasjonsrapport om det er nok vann til å holde det norske hus varmt gjennom vinteren og utover våren.

Pålegget gjelder 61 kraftverk i Sør-Norge. Fortsatt har det ikke kommet noe pålegg fra myndighetene om å begrense produksjonen, men rapporteringen og oppfordringen om å holde igjen vann har satt produsentene i en situasjon de aldri har vært i tidligere.

Siden da har produksjonen gått ned. Om det er Lund sin pekefinger og rapportering som er årsaken, får vi aldri vite. Det kan like godt være at produsentene har forventning om høyere pris senere på det lille vannet de har igjen.

EU vil inndra inntekter

Over til Brussel, markedsliberalismens høyborg. Det ligger i genene til EU at markedet skal ordne opp, men nå er kraftprisene så høye at alle prinsipper blir satt på prøve.

Å håndtere Putins gass-krig har vært tema i månedsvis, og det hviskes at gasslandet Norge er en krigsprofitør. Hvordan spørsmålet om makspris på gass ender opp er uavklart, men det ser ut til at den ballen er lagt ganske død.

EU vil derimot gjøre et helt annet grep, en tvist ingen hadde klart å forestille seg for et år siden. De vil inndra inntekter fra kraftprodusenter og dele pengene ut til befolkningen.

Ideen har vært til lufting en stund, men i forrige uke ble den mer konkretisert. EU vil sette et tak på inntekt på 180 euro/MWh. Altså ikke et pristak, men et inntektstak.

Det skal gjelde for alle kraftprodusenter som har lave driftskostnader, i praksis vannkraft, vindkraft, solenergi, kjernekraft og kullkraft. Unntaket er gasskraft.

Hadde gasskraften fått et tilsvarende inntektstak, ville alle gasskraftverk blitt slått av umiddelbart, og mørket hadde senket seg over i Europa. Gasskraften vil dermed fortsatt sette spotprisen, mens de andre aktørene kan få inndratt superprofitten over 180 euro.

Tenk det, EU vil inndra inntekter til private aktører. Det strider med omtrent alt EU har av prinsipper, men kraftprisen er så høy at naturlover må skrives på nytt.

Endelig vedtak er ikke gjort, detaljene kan forandre seg. Dessuten gjenstår det å avklare den bitte lille detaljen om dette vil gjelde for EØS-landet Norge.

Strømprisene fester seg i kablene

Noen tenker muligens at nettselskapene ikke blir påvirket av høy strømpris. Så feil kan man ta.

Når strøm sendes gjennom kabler blir noe borte på veien som følge fysisk motstand og varmeutvikling. Dette nett-tapet må nettselskapene dekke.

Slik har det alltid vært, men når strømprisen er tidoblet så blir dette en stor ekstrakostnad for nettselskapene. I Europower anslo Energi Norge 26. august at det dreide seg om 4-5 milliarder kroner så langt i 2022.

Deretter skjedde det som aldri har skjedd før. 2. september varslet regjeringen at de vil hente 6 til 10 milliarder fra flaskehalsinntektene til Statnett, og dele dem ut til nettselskapene. Foreløpig er ikke modellen klar, NVE jobber med hvordan pengene skal fordeles.

Apropos Statnetts flaskehalsinntekter, 19. august varslet Statnett at de ville sette nettleien til null ut 2023. Men der var de litt for kjappe, de hadde glemt å søke om dette tiltaket, og 9. september ble det kjent at RME ikke godtok dette. De ga bare en midlertid dispensasjon.

I kjølvannet av dette så Europower nærmere på hvordan energileddet i Statnett har utviklet seg, og brukte Vest-Telemark Kraftlag (VTK) som eksempel. Det lille nettselskapet kunne fortelle at mens de tidligere fikk utbetalt noen øre, måtte de i mot slutten av august betale 46 øre/kWh.

Strømprisen har gjort at VTK Nett må tredoble nettleien, hvis det ikke kommer kompensasjon for nett-tap og energileddet til Statnett opprettholdes.

En potensiell tredobling av nettleien altså. De som tenker at nettselskapene ikke blir påvirket av høy strømpris må tro om igjen.

Eksportrestriksjoner

Notodden Blues Festival fikk pussig nok en liten rolle i strømpris-krisen? Under en debatt på bluesfestivalen 4. august gjorde statsråd Terje Aasland det kjent at regjeringen planla å innføre restriksjoner på krafteksport.

Faksimile Aftenposten 5. august.

Smak på den. Restriksjoner på krafteksport. Det nordiske kraftsystemet er tuftet på at kraft skal flyte fritt basert på markedsmekanismer. Det gjelder også for alle land Norden er tilknyttet.

Så sier altså Aasland at den norske regjeringen vil innføre eksportrestriksjoner. Ifølge Aftenposten sa statsråden at et nytt regelverk for å begrense krafteksporten skulle være klar uken etter.

I tiden som fulgte fortalte regjeringen usammenhengende i ulike medieoppslag hva de hadde tenkt. Først fem dager etter det første oppslaget sendte departementet en forespørsel til NVE om det ville være mulig å innføre eksportrestriksjoner.

NVE fikk én uke på seg å svare - en frist som var umulig å holde. En uke på overtid fikk OED et svarbrev som var smekkfullt av advarsler. Eksportrestriksjoner vil være vanskelig å gjennomføre, og mest sannsynlig lite fornuftig.

I mellomtiden hadde systemoperatørene i Sverige, Danmark og Finland kommet på banen med krass kritikk av den norske regjeringen.

– Man ser ikke ut til å erkjenne at det er gjennom et velfungerende marked at forsyningssikkerheten sikres mest effektivt, skrev de tre TSO-ene.

Hva som er status i dag, er ikke godt å si. Regjeringen har møtt motstand fra alle faglige hold, og har vært stille siden. Eneste lille signal kom i forrige uke i en form av et notat fra statsråden til en stortingsrepresentant:

– Regjeringen jobber nå med å få på plass en styringsmekanisme som prioriterer fyllingen i vannkraftmagasinene våre, og begrenser eksporten når vannstanden i magasinene faller ned mot svært lave nivåer. I arbeidet vurderes det flere mulige tiltak. Arbeidet skjer i nært samarbeid med NVE, og skal sluttføres i høst, skrev Aasland i svaret.

Det er altså fortsatt liv i tanken om å innføre eksportrestriksjoner.

Pensjonisten på Karmøy

Strømstøtten må nevnes til slutt. Den har allerede fungert i 10 måneder, og er sånn sett ikke ny det siste halve året. Paradoksene i støtteordningen har imidlertid blitt mer og mer synlig jo høyere strømprisen har blitt.

Staten har gjennom Enova i årevis subsidiert folk for å redusere strømforbruket. Med strømstøtten er det motsatt; jo mer strøm man bruker, jo mer får man i støtte - riktignok inntil en viss grense.

Konsekvensen blir VG-oppslag som vi så denne helgen: «I dag kan du tjene på å bruke strøm.»

Logikken er at i timer hvor strømprisen er lavere enn det strømstøtten ligger an til å bli, så lønner det seg å fyre av flest mulig kWh som man får utbetalt støtte for.

Paradokset i strømstøtten blir likevel mest synlig for folk med fastprisavtaler. Har man en fastpris lavere enn strømstøtten, får man betalt penger for å bruke strøm. Dette har fått absurde konsekvenser.

Pensjonist Hans Thorbjørn Liestøl på Karmøy sto nylig frem på TV 2 og fortalte at han bruker så mye strøm som overhodet mulig. Varmekablene står på fullt, mens varmepumpen er satt på revers for å kjøle ned boligen. Utstyrt med en god fastprisavtale får han betalt for hver eneste kWh han klarer å svi av.

Liestøl forteller at han gjør det i protest mot en dårlig ordning, og sjelden har man sett en mer usympatisk aksjonsform.

Uansett, at høy strømpris skulle føre til at en pensjonist på Karmøy får betalt av staten for å bruke mest mulig strøm, var det neppe noe som så for seg for et år siden.