Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Temaet var fastpris. Næringsministeren var sur fordi kraftselskapene ikke leverer det han har lovet velgerne.
Det han ikke nevnte, var at det er ham selv som har skapt urealistiske forventninger til fastpris-kontrakter.
Han nevnte heller ikke at forskriften fortsatt ikke er klar.
Politisk kvarter tirsdag
– Tålmodigheten begynner å gå ut, vi har ventet på dette lenge. Vi har gjort de endringene kraftselskapene har bedt om, de har fått den forutsigbarheten de trenger for å tilby disse avtalene. Det må nå skje veldig raskt, hvis ikke får vi vurdere ytterligere grep for å få dette markedet i gang, sa Jan Christian Vestre på Politisk kvarter i NRK.
Så presenterte han egenkomponerte prisprognoser:
– Prognosene viser at spotprisen skal godt under krona om et år, to år, kanskje tre år. Derfor mener jeg at vi bør se et stort volum av fastprisavtaler på et sted mellom 50 øre og 1 krone, sa næringsministeren.
Programlederen konfronterte Vestre med at i markedet ligger prisene høyere enn dette. Men dette avfeide Vestre fullstendig.
– Det er fordi konkurransen om fastpriskundene ikke har kommet i gang, sa han.
NRK: – Kraftmarkedet er jo som det er, prisen er høy. Da tilbyr jo ikke selskapene faste kontrakter med lav pris.
– Jo da, det må de gjøre fordi prognosene tilsier at kraftprisene skal nedover. Alle kan gå inn på internett og se prognosene selv, sa Vestre.
Så avsluttet han med en forklaring om hvorfor det ikke er bredt tilbud av rimelige fastprisavtaler:
– Her er det sterke interesser ute og går, og kraftselskapene ivaretar sine interesser. Foreløpig har jeg i mediene ikke lest om en eneste signert fastprisavtale, og da er det vanskelig for kunder å forhandle om dette, sa Vestre.
VG torsdag
Noen dager senere var statsråden intervjuet i VG.
– Ikke et eneste kraftselskap har, så vidt jeg vet, lagt ut konkurransedyktige tilbud om fastprisavtaler. Det er på tide at de gjør. Vår tålmodighet med bedriftene begynner å renne ut, sa han.
Næringsministeren fortalte at han er så utålmodig at han vurderer å regulere enda strengere:
– Nå må kraftselskapene kjenne sin besøkelsestid og sette i gang. Det har de lovet og vi forventer at de holder sin del av samfunnskontrakten. Hvis ikke de gjør det, vil regjeringen vurdere andre grep. Jeg mener alvor, sa Vestre.
VG: – Hvilke?
– Det vil jeg ikke spekulere i. Dette er offentlig eide kraftverk og jeg har tillit til at de gjør det de har sagt at de skal gjøre, sa han.
Han kunne fortelle at han har alliert seg med bedrifter for å teste kraftbransjen.
– Jeg har ringt rundt til norske bedrifter og bedt dem ringe til kraftselskapet sitt og spørre hva de får fastpris på. Svarene formidlet til meg er horrible. De har fått tilbud om fastpriser som er veldig mye høyere enn det kraftselskapene selv har skapt forventninger om at de kan tilby, sa Vestre til VG.
Regjeringen har ikke levert
Vestre kommer med så mange påstander og meningsløse utsagn at det nesten er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men vi må ta det mest åpenbare først:
Forskriften som regulerer koblingen mellom fastpris og grunnrenteskatt er ikke klar. Hvis kraftselskapene skulle inngått fastprisavtaler allerede nå, måtte de gjort det på vilkår de ikke kjenner detaljene i.
Tiltaket ble først beskrevet i et høringsnotat i sommer, og deretter i statsbudsjett 6. oktober. Men de endelige reglene er ikke fastsatt. Det skal Finansdepartementet gjøre i en forskrift.
Europower har sjekket med departementet om når forskriften vil være klar. Kortversjonen er at kan skje først etter at Stortinget har vedtatt et lovforslag som ble levert som en del av statsbudsjettet.
– Det tas sikte på at forskriften fastsettes kort tid etter Stortinget eventuelt har vedtatt lovendringen, skriver departementet.
Sagt med andre ord, det blir muligens desember før forskriften er klar.
Finner opp sine egne strømpriser
En mulig metode for å trenge gjennom virvaret til Vestre, er å ta påstand for påstand.
- Første påstand: «Prognosene viser at spotprisen skal godt under krona om ett år, to år, kanskje tre år. Derfor mener jeg at vi bør se et stort volum av fastprisavtaler på et sted mellom 50 øre og 1 krone (…) Alle kan gå inn på internett og se på prognosene selv.»
Ok, vi sjekker internett. Der finnes flere prognoser, men den mest håndfaste åpne kilden er fremtidsmarkedet på Nasdaq.
Om vi summerer årskontrakter og Epad-kontrakter for NO1 (Østlandet) de neste tre årene (2023–2025) ender vi opp på en gjennomsnittspris på 139 øre/kWh – omregnet til norsk valuta.
Dette er prisen før moms, og før selskapene har lagt på en fornuftig rente som skal dekke at inntjeningen først kommer i siste halvdel av perioden.
Næringsministeren må ha en tryllestav ingen andre har når han mener dette bør resultere i « … fastprisavtaler på et sted mellom 50 øre og 1 krone.»
Eller som VG skriver på kommentarplass: – Det virker som om han finner opp sine egne strømpriser.
Om å skape forventninger
I neste påstand blander Vestre seg selv sammen med andre;
- Andre påstand: «…tilbud om fastpriser som er veldig mye høyere enn det kraftselskapene selv har skapt forventninger om at de kan tilby.»
Har virkelig kraftselskapene skapt forventninger om billige fastprisavtaler?
Vi vet ikke hva som er sagt mellom selskapene og statsråden i lukkede rom, men i det offentlige rom har det ikke kommet en eneste antydning fra selskapene om de kommer til å tilby billige fastprisavtaler.
Den eneste som har skapt forventning om dette, er Vestre selv.
En pussig tidslinje
Vestre har også et spesielt forhold til tid;
- Tredje påstand: «Tålmodigheten begynner å gå ut, vi har ventet på dette lenge.»
Forslaget om å koble fastpris og grunnrenteskatt ble sendt på høring i slutten av juni, med høringsfrist i september. Det virker som om Vestre sin tålmodigheten er fullstendig frikoblet av at slike endringer krever en viss politisk prosess, og dessuten at forskriften fortsatt ikke er klar.
At Vestre har ventet lenge er en meningsløs påstand. I øyeblikket er det bransjen som venter på Stortinget og regjeringen. Eller som Dagens Næringsliv uttrykker det på lederplass:
– Næringsministeren forundrer seg over at bedrifter ikke skriver under avtaler uten å kjenne avtalevilkårene.
Om å ivareta egne interesser
For å redde landet fra høye strømavtaler, virker det som Vestre mener at kraftselskapene ikke skal ta hensyn til egen økonomi;
- Fjerde påstand: «Her er det sterke interesser ute og går, og kraftselskapene ivaretar sine interesser.»
Ja, selvfølgelig gjør de det. Alt annet hadde vært uansvarlig.
Samtlige norske produksjonsselskap blir drevet etter kommersielle prinsipper. Mener Vestre at de skal slutte med dette, og ikke ivareta egne økonomiske interesser?
Mener næringsministeren at kraftselskapene skal tilby avtaler de taper penger på, for at øvrig næringsliv skal få billig strøm?
Slik saken står nå, er det fornuftig av kraftselskapene å ivareta egne interesser ved å ikke tilby fastprisavtaler før spillereglene er klare.
Det motsatte av forutsigbarhet
Siste påstand er den frekkeste av dem alle;
- Femte påstand: «Vi har gjort de endringene kraftselskapene har bedt om, de har fått den forutsigbarheten de trenger for å tilby disse avtalene.»
Vestre overser totalt at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet gjorde forutsigbarhet til et fremmedord. Over natten ble grunnrenteskatten økt med tilbakevirkende kraft, og det ble innført et høyprisbidrag som ikke var utredet.
Dette er fortsatt ikke vedtatt, men det gjør jo ikke uforutsigbarheten noe mindre.
Greit nok, å koble fastpris til grunnrente skaper en forutsigbarhet ved at selskapene slipper å skatte av en ukjent fremtidig spotpris. Men alt henger jo sammen med alt. Med helt nye skatter må selskapene åpenbart regne på nytt – både på investeringer og fastpris-kontrakter.
I Vestre sin fantasiverden trenger kraftselskapene ikke lenger å regne på fastprisen, de kan nå bare legge ut kontraktene til 70 øre/kWh – for da slipper de høyprisbidraget.
Men kraftselskapene lever ikke i en fantasiverden. De må forholde seg til et usikkert kraftmarked og eiere som ikke vil at de skal sløse bort penger.
De burde slippe å forholde seg til en næringsminister bosatt i koko-land.
