Utenlandskabelen North Sea Link (NSL) ble satt i prøvedrift i fjor, og selv om den nye kabelen mellom Norge og England bare ble brukt på halv kapasitet, har den fått mye oppmerksomhet og kritikk i en vinter der strømprisene har vært unormalt høye.

Det spesielle med NSL er at den inngår i en egen kraftauksjon som kjøres før den vanlige kraftauksjonen. Det henger sammen med Brexit, og Storbritannias uttreden fra det europeiske energisamarbeidet. Det har ført til at England er tilknyttet det europeiske strømnettet gjennom totalt sju mellomlandsforbindelser, men uten å være en del av det integrerte europeiske kraftmarkedet.

På norsk side betyr det at aktørene i kraftmarkedet må forholde seg til to auksjoner. De kan først kjøpe og selge strøm i Sør-Norges prisområde NO2 med kobling til Storbritannia, og så kan de etterpå kjøpe og selge strøm i det vanlige NO2-markedet med kobling til NO1 og NO5, samt Danmark, Tyskland og Nederland.

Ser vi på snittprisene i NO2, NSL-NO2 og Storbritannia varierte de:

  • NO2: 126,70 euro/MWh
  • NSL-NO2: 132,29 euro/MWh
  • UK: 239,26 euro/MWh

Her ser vi at snittprisen i NO2-auksjonen hvor NSL-kabelen inngår er nærmere prisen i NO2 enn i UK. Det forklarer bransjeorganisasjonen Energi Norge med at det er stor konkurranse om å legge inn budene på auksjonen, og at det ville oppstått en arbitrasjemulighet hvis prisen over tid var veldig forskjellig fra NSL-auksjonen.

– Flere og flere vil prøve å hente arbitrasjemuligheten, og den vil da forsvinne. Til slutt ender man med samme pris i NO2 for begge auksjonene. Norske kraftverk vil derfor ikke få UK-pris over tid uansett, sa Per Arne Vada, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge til Europower tidligere denne uken.

I de tre månedene Englandskabelen var i drift i fjor, ble den 96 prosent av tiden brukt til å eksportere strøm fra Norge til England. I de timene strømmen gikk fra England til Norge, var imidlertid strømprisen i NO2-auksjonen hvor englandskabelen inngår markant høyere enn strømprisen i England.

Europower tok derfor kontakt med kraftbørsen Nord Pool for å høre mer om hvordan ting foregår på engelsk side av NSL-kabelen.

Kun én kraftauksjon på engelsk side

Hans Randen er Chief Operating Officer (COO) i kraftbørsen Nord Pool. Han og kommunikasjonsdirektør Stina Johansen forklarer at det bare er på norsk side at det er en separat auksjon for NSL-kabelen.

– Vi har bare én auksjon for aktørene på engelsk side. Der inngår overføringskapasiteten til NSL, sier Randen.

Selv om Nord Pool bare har én felles kraftauksjon for «day ahead»-markedet i England med NSL-kabelen, så er ikke det den eneste kraftauksjonen i England. For der er det flere kraftbørser som ikke er tilknyttet hverandre. Det betyr at strømmen kan kjøpes og selges på to forskjellige kraftbørser, og da kan prisene settes uavhengig av hverandre.

For aktørene som vil kjøpe og selge i både England og det som er tilgjengelig via mellomlandsforbindelsen med Norge, har det imidlertid ingen praktisk konsekvens. De trenger kun å forholde seg til én kraftauksjon.

– Vi har 70 prosent av det engelske «day ahead»-markedet, og der er NSL-auksjonen integrert, sier Randen.

Dermed forholder det engelske markedet seg kun til den engelske strømprisen.

– De engelske kundene ser bare den engelske prisen og byr på den, sier Randen.

Han forklarer at de rett og slett ikke forholder seg til Norge og norske strømpriser. Engelske kunder vurderer utelukkende hva som er kraftsituasjonen i det engelske markedet inkludert overføringskapasiteten Storbritannia har med sine naboland. For de engelske kundene er strømmen som eventuelt kommer inn eller blir sendt ut på NSL kun et fleksibelt bidrag til kraftsituasjonen.

Johansen opplyser for øvrig at NSL kun er én av sju mellomlandsforbindelser mellom Storbritannia og resten av Europa:

  • Frankrike: IFA & IFA2
  • Nederland: BritNed
  • Belgia: Nemo Link
  • Norge: NSL
  • Nord-Irland: Moyle
  • Irland: East West

Disse kablene påvirker det britiske strømmarkedet i form av økt likviditet med tilgang på mer strøm og mer forbruk ved behov. Til forskjell fra NSL er det på kablene mellom Storbritannia og det kontinentale Europa separate auksjoner hvor aktørene i markedet kan kjøpe seg en rettighet til å kjøpe eller selge kraft via disse kablene i form av eksplisitte auksjoner.

Splitter likviditeten i det norske markedet

Energi Norge er tydelige på at de helst hadde sett at det var en felles kraftauksjon, men de mener det uansett ikke er et stort problem i praksis.

– Vi skulle veldig gjerne hatt UK med, men det går ikke fordi de har gått ut av EU. Sånn sett er NSL-auksjonen nest beste løsning sånn situasjonen er, uttalte Vada til Europower.

På spørsmål om hvorvidt Nord Pool mener det er problematisk med to auksjoner i den norske enden, er de klare på at det går helt fint.

– Det er ikke kjempeproblematisk, men det splitter jo likviditeten i to auksjoner, sier Randen.

Han presiserer at heller ikke aktørene på norsk side i NO2 kjøper eller selger strømmen direkte til NSL-kabelen - selv om den har en egen auksjon.

– De kjøper og selger i en auksjon i NO2 som NSL-kabelen er koblet til, sier Randen.

15 aktører på norsk side

Handel på NSL-auksjonen er åpent for alle som har en balanseavtale med Statnett, og Nord Pool forteller om stor interesse på den norske siden av NSL-kabelen.

– Det har vært stor interesse for å delta i den nye auksjonen fra start og det er rundt 15 aktører som er aktive på den norske siden, sier Randen.

Utover balanseavtale må man også ha en avtale med kraftbørsen.

– Du må være medlem på Nord Pool, sier Johansen.

Så lenge man er det, kan man kjøpe og selge strøm til NO2-NSL uavhengig om man selv representerer en kraftprodusent eller en strømforbruker.

Kraftprodusentene tjener indirekte på utenlandskablene

Selve inntektene fra kablene tilfaller eierne av kablene. Det er Statnett på norsk side, og National Grid på engelsk side. De eier hver sin halvpart av NSL, og de deler flaskehalsinntektene likt mellom seg.

Dermed er det kun Statnett og National Grid som har en direkte økonomisk gevinst av å overføre strøm over North Sea Link. Indirekte får imidlertid også kraftprodusentene økt inntekt som følge av denne og andre utenlandskabler når det eksporteres strøm.

– Det som betyr noe for alle aktører er at dette er en ny tilgang til et marked. Det øker likviditeten, sier Randen.

For kraftprodusentene betyr økt likviditet at det er flere som er interessert i strømmen deres. Det øker etterspørselen som igjen kan føre til høyere pris når Norge eksporterer kraft. Det vil også være situasjoner hvor Norge importerer på noen kabler og eksporterer på andre. Det vil si at Norge kan være transittland. Dermed kan kraftprodusentene få bedre betalt som følge av utenlandskablene selv om de fortsatt selger strømmen sin til norske strømpriser i det norske markedet.

Hvor mye det utgjør, er det svært vanskelig å si noe konkret om.

– Dette er helt avhengig av markedssituasjonen, sier Randen.

Han viser til at situasjonen i 2021 var et ytterpunkt med ekstremt høye strømpriser i NO2, og at den ekstra etterspørselen da ga store utslag. Så skal vi ikke lenger tilbake enn til 2020 for et ekstremt ytterpunkt den andre veien, med ekstremt lave strømpriser.

I begge årene sørget utenlandskabler for at kraftverkene fikk bedre betalt fordi det gjorde det mulig å selge mer av strømmen som følge av strømeksporten. Hvor mye ekstra det utgjør, er det imidlertid vanskelig å slå fast.

Utenlandskablene er utvekslingskabler

Randen påpeker samtidig at dette ikke bare går én vei. For utenlandskablene brukes også til import av strøm, og det er også viktig for strømkundene.

– Utenlandskablene er ikke bare for produsentene. Trenger vi kraft, så må vi få importert kraft, sier Randen.