På åpningsseremonien for den nye NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland snakket Statnett-sjef Hilde Tonne varmt og entusiastisk om mulighetene som elektrifiseringen bringer, og Statnetts rolle i det grønne skiftet.
- Vi har alltid sagt at fremtiden er elektrisk. Fremtiden er her nå, sier Tonne.
Hun forteller at Statnett ser at det har skjedd et skifte.
– Vi kan nesten tidfeste det for halvannet år tilbake. Da økte forespørslene om å tilknyttes nettet kraftig, sier Tonne.
Det får konsekvenser for Statnett og deres investeringer i årene fremover.
– Vi må gjøre ytterligere investeringer i nettet, sier Tonne.
Havvind krever mer nett på land
Hun ser på havvind og tilknytning til Europa som viktige premisser for hva som også må skje på land i Norge. For det er ikke bare å sette opp en havvindpark. Den må levere strømmen et sted, og det krever infrastruktur på land som kan motta strømmen og distribuere den videre til strømkundene.
– Når det gjelder investeringer i havvind må man være forberedt på å også gjøre investeringer på land, sier Tonne til Europower.
Havvind er et område det skjer mye på for tiden, men det er fortsatt et umodent marked der kostnadene er høyere enn inntektene. Det gjelder spesielt flytende havvind, mens bunnfast havvind er i ferd med å nå et kostnadsnivå som gjør det mulig å bygge havvindparker uten subsidier. Under sin åpningstale trakk Statnett-sjefen frem at havvinden trolig blir lønnsom etter hvert.
Høye CO2-priser kan gjøre havvinden lønnsom
– Nå som det grønne skiftet faktisk skjer, kommer vi til å ha behov for mer kraft, og det kan komme fra havet. Det blir trolig lønnsomt nå som vi ser at CO2-kostnadene stiger, sier Tonne.
CO2-prisen har økt kraftig i år, og på det høyeste var den helt oppe i 56 euro per tonn. Det gjør at kullkraften og gasskraften blir dyr, og det presser strømprisen opp for alle. Dermed blir de fornybare alternativene mer konkurransedyktige.
Når Europower snakker med henne etter presentasjonen spør vi om havvinden er avhengig av fortsatt økende CO2-priser for å kunne realiseres. Tonne vil ikke uttale seg spesifikt om prisbildet i strømmarkedet, men på generelt grunnlag slår hun fast at prisen på klimakvoter har en rolle å spille for å gjøre havvinden lønnsom.
– Hvis havvind er lønnsomt, så er det lønnsomt fordi prisene tilsier det. Deler av det prisbildet er høye CO2-priser, sier Tonne til Europower.
Havvind presser frem nettinvesteringer
De siste årene har det hvert år blitt lagt til grunn at det må investeres om lag 140 milliarder kroner i det norske strømnettet over det neste tiåret. Dette er en prognose som grovt sett bare har rullert videre fra år til år.
Når Europower spør Statnett-sjefen om hennes uttalelser betyr at det må investeres ytterligere utover det beløpet, vil hun ikke tallfeste beløpet eller si noe om hvorvidt det må økes. Hun nøyer seg med å slå fast at det er mye som tilsier at det må investeres store beløp i strømnettet også i årene fremover.
– Vi ser en kraftig økning i ønsker om tilknytning. Vi har behov for reinvesteringer i gamle anlegg, og vi elektrifiserer sokkelen. Alt det tilsier at vi må styrke nettet på land, sier Tonne.
Når det gjelder hvilken rolle og hvor pågående Statnett skal være i dette arbeidet, viser Tonne til energimeldingen som olje- og energiminister Tina Bru skal legge frem 11. juni.
– Der skal vi se etter hva slags rolle vi får i oppdrag å ha, sier Tonne.
