Einar Westre pensjonerte seg for et år siden, men før det har han hatt en lang og innholdsrik karriere i kraftbransjen. Han har blant annet vært direktør i Energi Norge, jobbet i Statnett og NVE, samt i flere norske og tyske kraftselskaper. Dessuten har flere ganger vært involvert i arbeid med utenlandskabler.
Nå advarer han mot at strømeksporten er i ferd med å tømme de norske vannmagasinene, og tar til orde for at Olje- og energidepartementet (OED) må gripe inn.
I en kronikk hos EnergiTeknikk skriver han at det er fullt mulig å gjøre noe med strømeksporten selv om vi har inngått internasjonale forpliktelser:
«Det hevdes at det ikke er mulig å gjøre noe med den netto krafteksport som er en viktig årsak til de høye strømprisene. Dette er fullt mulig, men da må Statnett få marsjordre fra OED om å starte en prosess med å justere de avtalene som ligger til grunn for dagens kraftutveksling på likestrømskablene. Den nettoeksport vi har nå, er åpenbart i strid med intensjonene som alle parter er kjent med. Ingen i Europa forventer at vi skal tømme våre magasiner og skape en krise i Norge for å løse problemene i kjølvannet av den grønne omstillingen internasjonalt.»
Norge kan ikke bremse strømeksporten
Europower har tidligere denne høsten rapportert at Statnett justerer kapasiteten på utenlandskablene hele tiden, men at de kun har lov til å gjøre det av hensyn til driftssituasjonen i «day ahead»-markedet det kommende døgnet.
Samtidig har ikke NVE lov til å gripe inn med tiltak før det eventuelt blir kraftrasjonering.
Europower ringer derfor Westre for å høre mer om hvorfor han mener at det er mulig for Norge å endre reglene for kapasiteten på utenlandskablene.
– Norge kan ikke dekke Europas energiunderskudd. Det er ikke det som er meningen.
Batteri betyr at strømmen skal gå frem og tilbake. Når det ikke kommer noe tilbake, så får vi ikke ladet batteriet, sier Westre.
– OED har konsekvent stanset rene eksportkabler
Han forteller at det gjennom den norske krafthistorien flere ganger har blitt utarbeidet planer for utenlandskabler der hensikten var strømeksport.
– De søkte, men fikk nei, sier Westre.
Han viser spesielt til kabelprosjektet mellom Eurokraft og RWE/HEW om en 600 MW kabel rundt 1994 hvor de ønsket spesifikt 300 MW i regulær eksport. De fikk beskjed fra Statnett at denne neppe ville få konsesjon, og da de søkte fikk de det heller ikke av OED. Da ble søknaden endret til kraftutveksling.
– Det er nok ingen i Olje- og energidepartementet som husker denne. Jeg er kanskje den eneste som kan denne historien med mindre de sjekker sine arkiver, sier Westre.
Han mener derfor at prinsippet med eksportkabler har blitt testet og avvist av Olje- og energidepartementet flere ganger, men at spesielt den konsesjonsbehandlingen viser hva som er det etablerte prinsippet.
– Olje- og energidepartementet tok en prinsippavgjørelse om at kablene ikke skal brukes til regulær eksport, sier Westre.
Dermed er det kun kabler der hensikten har vært utveksling, som har blitt godkjent.
– Det er ingen utvekslingsavtaler som har regulær eksport i seg. Det er utveksling. Vi snakker ikke om bare eksport eller import. Sånn har det vært i alle år, sier Westre.
Mener OED må forklare EU at reglene må endres
Westre presiserer at han er for bruk av markedet for å håndtere strømprisene, og at han mener at utenlandskablene har vært og er viktige for Norge. Samtidig påpeker han på at markedet er et verktøy for å få gjort jobben, ikke et mål i seg selv.
– Hvis departementet hadde sett for seg situasjonen i dag, hadde de garantert lagt inn vilkår om at handelskapasiteten må kunne reduseres. Når det ikke står, så har du et problem med regelverket, sier Westre.
Westre mener derfor at olje- og energiministeren nå må ta grep for å gjøre noe med dette regelverket.
– Olje- og energidepartementet må forklare EU-kommisjonen at dette går ikke. Vi kan ikke sende Norge ut i krise, sier Westre.
Det er ACER som i utgangspunktet skal håndheve eventuelle brudd på reglene, men Westre mener det ikke har noen hensikt å gå dit med Norges sak.
– ACER er ikke så viktig, men det er EU-kommisjonen. Jeg har kjørt seminarer for EU-kommisjonen. Kommisjonens folk er fornuftige. De vil skjønne det, sier Westre.
Han er kritisk til politikere og aktører i energibransjen som gir uttrykk for at dette ikke er noe vi får gjort noe med fordi vi har inngått forpliktende avtaler.
– Dette er kjempealvorlig. Vi kan ikke avfeie dette med at vi har eksportforpliktelser. Hvis det er regulær eksport, ville disse kablene aldri fått konsesjon, sier Westre.
Norge kan ikke kjøpe mer vann hvis det går tomt
Westre er på ingen måte negativ til utenlandskabler i seg selv. Han mener de har fungert bra helt frem til og med i fjor. Da har de typisk blitt brukt til eksport på dagen og import på natten, samt utvekslinger gjennom årstidene. På den måten har det norske «batteriet» i form av vannmagasiner fungert etter intensjonene.
Det mener han ikke er tilfelle nå i høst, med den ekstreme energisituasjonen i resten av Europa. Det norske batteriet fungerer ikke når strømmen nesten utelukkende går én vei.
Westre påpeker at våre vannmagasiner kan gå tomme, og at vi ikke kan kjøpe mer vann slik europeiske kraftprodusenter i Europa kan kjøpe mer kull, olje eller gass. Vi må forholde oss til naturens gang og det variable bidraget i form av tilsig.
Etter hans mening har Norge derfor gode argumenter for at regelverket bør justeres, og det viktigste er at lovene og reglene ikke er i tråd med intensjonene når eksportkablene nesten utelukkende brukes til eksport i dagens kraftsituasjon.
– Intensjonen med kraftutvekslingsregimet er at det skal gå frem og tilbake. Når det ikke skjer har vi et grunnleggende problem, sier Westre.
