2021 er et spesielt år for strømmarkedet. Det er både fordi prisene i seg selv er ekstremt høye, men også fordi de varierer mye mer enn normalt mellom elspotområdene.
En titt på gjennomsnittlige strømpriser fra 2013 og frem til i år viser at gjennomsnittsprisen på strøm varierer mye fra år til år, men at de er relativt like på tvers av elspotområdene. Differansen mellom den laveste og høyeste gjennomsnittsprisen har ligget på mellom 9,56 og 36,31 kr/MWh, noe som tilsvarer et avvik på mellom 2,3 og 19,0 prosent.
Unntaket er i år. Her er forskjellen mellom laveste og høyeste gjennomsnittspris på 284,66 kr/MWh, og det er et avvik på hele 46,0 prosent.
Begrenset utvekslingskapasitet
Kapasiteten på transportkanalene ut og inn av elspotområdene begrenses ikke først og fremst av hvor mye det fysisk er mulig å overføre, men av hvor mye Statnett som systemansvarlig åpner opp for. De setter en maksimalgrense for hver vei, hver time, og det settes med utgangspunkt i hva som er forsvarlig av hensyn til driftssikkerheten.
En gjennomgang av statistikken hos Nord Pool gir et interessant oversiktsbilde av hvor stor kapasitet det åpnes opp for på de såkalte transportkanalene mellom elspotområdene. (Se oversiktstabell nederst i artikkelen.)
Her ser vi ikke overraskende at det er størst tilgjengelig kapasitet fra Vestlandet (NO5) til Østlandet (NO1), samt fra Sørlandet (NO2) til Østlandet. På disse transportkanalene har kapasiteten på det meste vært oppe i 3900 og 3400 MW, mens gjennomsnittlig tilgjengelig kapasitet har vært noe lavere. Den tredje største kapasiteten er for øvrig andre veien, fra Oslo og Østlandet (NO1) til Bergen og Vestlandet (NO5). Den var maksimalt oppe i 1900 MW.
Så er det interessant å merke seg at eksportkapasiteten til Danmark (NO2-DK1) og Sverige (NO1-SE3) er større enn alle de andre transportkanalene internt i Norge. Det betyr at vi har bedre kapasitet til å eksportere strøm til Danmark og Sverige, enn vi har til å overføre strøm mellom prisområder internt i Norge.
På den andre siden har vi også bedre importkapasitet fra Tyskland og og Danmark. Der har transportkanalene vært oppe i henholdsvis 1444 og 1143 MW.
Til sammenligning har kapasiteten fra det billigste prisområdet i Nord-Norge (NO4) til Midt-Norge (NO3) på det meste hatt en kapasitet på 1100 MW. I snitt har den ligget på 787,5 MW. Det betyr at kapasiteten til å overføre strøm fra Nord-Norge til Midt-Norge er omtrent halvparten av kapasiteten til å overføre strøm til Danmark (NO2-DK1) og Sverige (NO1-SE3).
Den kapasiteten er også bare så vidt over gjennomsnittlig kapasitet til Tyskland på den nye NordLink-kabelen. Denne kabelen har på det meste vært åpen for å overføre 1444 MW, men har i snitt ligget åpen for å overføre opptil 689 MW.
Midt-Norge er flaskehalsen
Nord-Norge (NO4) har hatt den soleklart laveste strømprisen i år, og overføringskapasiteten til Midt-Norge (NO3) er som nevnt begrenset. Den største flaskehalsen internt i det norske strømnettet ligger likevel ikke mellom Nord-Norge og Midt-Norge.
For selv om Trondheim og Midt-Norge (NO3) har betalt litt mer for strømmen enn Nord-Norge (NO4), så har de hatt markant lavere strømpris enn Vestlandet (NO5) og Østlandet (NO1). Det er kapasiteten fra Midt-Norge og sørover til Vestlandet (NO5) og Østlandet (NO1) som er den store flaskehalsen.
Fra Midt-Norge (NO3) til Bergen og Vestlandet (NO5) har kapasiteten på det meste vært satt til 500 MW, og i snitt har kapasitetsbegrensningen ligget på 129,7 MW. Det er likevel litt mer enn til Oslo og Østlandet. Der har kapasiteten på det meste vært satt til 300 MW, og i snitt har den vært begrenset til 86,9 MW.
Midt-Norge grenser også til Sverige (SE2), og dit har kapasiteten vært oppe i 600 MW med en snittkapasitet på 582,5 MW.
Totalt har dermed Midt-Norge hatt en samlet eksportkapasitet på maksimalt 1000 MW og en snittkapasitet på 696,9 MW til de tre andre norske elspotområdene. Til sammen utgjør de altså litt mindre enn eksportkapasiteten til Sverige.
Maks 1100 MW på to transmisjonslinjer
NVE har et kart over alle strømledninger og nettanlegg i Norge, og der kan man zoome inn for å se hvor strømledningene går på tvers av elspotområdene. En titt på det viser at utfordringen med begrenset overføringskapasitet krever mer enn bare nok linjekapasitet. Det blir tydelig når vi ser på transportkanalen mellom Nord-Norge og Midt-Norge.
I transmisjonsnettet til Statnett er det to linjer som utgjør transportkanalen mellom NO3 og NO4. Det er en 420 kV linje mellom Namsos og Tunnsjødal og en 300 kV linje mellom Verdal og Tunnsjødal.
På kartet kan det også se ut som at nettselskapet Tensio har to 66 kV linjer som krysser grensen mellom elspotområdene. Når Europower tar kontakt med Statnett, forklarer imidlertid kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaken Holdhus at det kun er Statnetts linjer på tvers av elspotområdene som utgjør transportkanalen mellom elspotområdene.
– Den kapasiteten Statnett setter gjelder for overføringen mellom NO3 og NO4. Prisområdene på strøm er ikke definert av linjer på et kart, men noder i transmisjonsnettet. Grensen mellom NO3 og NO4 er definert av forbindelsene 300kV-ledning Verdal-Tunnsjødal og 420kV-ledning Namsos-Tunnsjødal, der førstnevnte node ligger i NO3, sier Holdhus.
Dette bekrefter kommunikasjonssjef Bengt Eidem i Tensio når Europower tar kontakt.
– Vi har noen linjer som krysser elspotområdene, men de inngår ikke i transportkanalen, sier Eidem.
Så langt i år har kapasiteten sørover på det meste vært satt til 1100 MW, og nordover har kapasiteten vært begrenset til 200 MW. I snitt har begrensningen ligget på 787,5 MW sørover og 196,7 MW nordover.
Den siste tiden har kapasiteten på NO4-NO3 vært ekstra lav. Det forklarer Statnett med en utkoblet linje på den svenske siden av grensen.
– Kapasiteten her er vanligvis høyere enn det den har vært den siste uken. Dette har sammenheng med utkoblingen av 420 kV Porjus-Grundfors som er utkoblet i perioden 7. til 24. oktober. Etter det kan det forventes at kapasiteten øker igjen, sier Holdhus.
Slike utkoblinger andre steder i det nordiske strømnettet påvirker kapasiteten mellom norske elspotområder fordi strømnettet alltid må være i balanse, og fordi det alltid skal håndtere en eventuell plutselig utkobling.
Kapasiteten begrenses av hensyn til driftssikkerhet
Overføringskapasitetene på transportkanalene er relativt lave sett opp mot hvor mye strøm linjene fysisk kan overføre. Det er imidlertid flere hensyn som må tas når begrensningene settes.
– Det viktigste hensynet når kapasitet fastsettes er driftssikkerheten i nettet, altså sikker forsyning av strøm på kort sikt, sier Holdhus.
Med tanke på at NO4-NO3 på det meste har vært åpnet for kun 1100 MW selv om transportkanalen består av to linjer med henholdsvis 420 kV og 300 kV, spør Europower om det ville hjulpet å bygge flere linjer når kapasiteten uansett ikke kan utnyttes fullt ut.
– Dersom overføringskapasiteten mellom to prisområder øker, åpner det for større flyt mellom områdene. Enkelt forklart kan en si at jo større overføringskapasiteten er, jo mindre blir flaskehalsen, sier Holdhus.
Han legger til at det er hensyn til forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomiske vurderinger som ligger til grunn for om Statnett søker om konsesjon for utbygging av ytterligere transportkanaler for strøm i det norske sentralnettet.
Utenlandskablene begrenses også av driftssikkerheten
Med tanke på at utvekslingskapasiteten i flere tilfeller er større på transportkanalene til utlandet enn mellom interne norske elspotområder, spør Europower om utenlandskablene blir prioritert på bekostning av innenlandsforbindelsene når kapasitetsbegrensningene settes. Det avviser Statnett.
– Nei. Driftssikkerhet innenlands avgjør hvilken kapasitet som kan settes på mellomlandsforbindelsene. Når det gjelder kablene til utlandet er det heller motsatt, at behov for driftssikkerhet kan medføre begrensninger på kablene, sier Holdhus.
En titt på kapasitetsbegrensningene på utenlandskablene viser at det er tilfelle. På Tysklands-kabelen NordLink er makskapasiteten svært høy med hele 1444 MW på det meste, men begrensningene har blitt hyppig justert opp og ned av hensyn til driften.
Kapasitetsbegrensningene
Se tabellen nedenfor for en rangert oversikt over transportkanalene mellom elspotområdene med størst tilgjengeliggjort overføringskapasitet. Den er sortert på hvor stor overføringskapasiteten har vært i snitt så langt i år.
| # | Forbindelse | Utvekslingsland | Maks | Snitt |
| 1 | NO5-NO1 | Norge | 3 900 MW | 3 358,5 MW |
| 2 | NO2-NO1 | Norge | 3 400 MW | 2 752,2 MW |
| 3 | NO1-NO2 | Norge | 1 900 MW | 1 587,5 MW |
| 4 | NO2-DK1 | Danmark | 1 680 MW | 1 559,9 MW |
| 5 | NO1-SE3 | Sverige | 2 145 MW | 1 539,1 MW |
| 6 | DE-NO2 | Tyskland | 1 444 MW | 1 167,3 MW |
| 7 | DK1-NO2 | Danmark | 1 143 MW | 1 099,6 MW |
| 8 | NO4-NO3 | Norge | 1 100 MW | 787,5 MW |
| 9 | SE3-NO1 | Sverige | 2 095 MW | 769,4 MW |
| 10 | SE2-NO3 | Sverige | 1 000 MW | 703,1 MW |
| 11 | NO2-DE | Tyskland | 1 444 MW | 689,0 MW |
| 12 | NO3-SE2 | Sverige | 600 MW | 582,5 MW |
| 13 | NO1-NO5 | Norge | 500 MW | 491,3 MW |
| 14 | NL-NO2 | Nederland | 723 MW | 472,8 MW |
| 15 | NO2-NL | Nederland | 723 MW | 470,1 MW |
| 16 | NO4-SE1 | Sverige | 650 MW | 460,0 MW |
| 17 | SE1-NO4 | Sverige | 600 MW | 397,5 MW |
| 18 | NO5-NO2 | Norge | 500 MW | 342,7 MW |
| 19 | SE2-NO4 | Sverige | 250 MW | 199,5 MW |
| 20 | NO3-NO4 | Norge | 200 MW | 196,7 MW |
| 21 | NO2-NO5 | Norge | 300 MW | 141,6 MW |
| 22 | NO3-NO5 | Norge | 500 MW | 129,7 MW |
| 23 | NO4-SE2 | Sverige | 178 MW | 124,1 MW |
| 24 | NO5-NO3 | Norge | 500 MW | 96,2 MW |
| 25 | NO3-NO1 | Norge | 300 MW | 86,9 MW |
| 26 | NO1-NO3 | Norge | 100 MW | -86,9 MW |
