Tysklandskabelen NordLink ble ferdigstilt på slutten av 2020, men ble offisielt åpnet først 27. mai i fjor. Som én av to nye utenlandskabler har den fått mye oppmerksomhet og kritikk som følge av de ekstremt høye strømprisene i Europa, og strømeksporten som har gitt lavere enn normal fyllingsgrad i de norske vannmagasinene.
Europower har sett på statistikken for NordLink-kabelen til Tyskland og NSL-kabelen til England for å frem et best mulig faktagrunnlag for den videre samfunnsdebatten om kablene. I denne artikkelen tar vi for oss tysklandskabelen, og så tar vi for oss englandskabelen i en oppfølger.
29 prosent høyere strømpris i Tyskland
Det er strømprisene i de to tilknyttede prisområdene som avgjør om utenlandskablene brukes til import eller eksport. Strømmen går fra området med lavest pris til området med høyest pris. NordLink-kabelen ble primært brukt til strømeksport gjennom fjoråret som følge av at Norge stort sett hadde lavere strømpriser enn Tyskland.
Norge hadde lavere gjennomsnittspris enn Tyskland gjennom hele 2021. I snitt lå strømprisen på 75,10 euro/MWh i Sør-Norge (NO2) mens den lå på 96,85 euro/MWh i Tyskland. Det betyr at tyskerne i snitt betalte 21,75 euro/MWh mer enn oss for strømmen, og det tilsvarer 29 prosent høyere strømpris.
Strømprisen settes imidlertid på timesbasis i hvert av prisområdene, og de kan variere ganske mye.
3. oktober 2021 var det negative priser i NO2 i fire timer mellom 02:00 og 06:00 på natten. Da var den norske strømprisen nede i -1,97 euro/MWh. På det meste var den oppe i 600,16 euro/MWh (17:00 21. desember).
I Tyskland var spennet litt større. De hadde en strømpris helt nede i -69,00 euro/MWh, og de hadde totalt 139 timer med negative strømpriser. På det meste var den tyske strømprisen oppe i 620,00 euro/MWh.
Dermed kan Sør-Norge ha perioder med høyere strømpris enn Tyskland, selv om snittprisen gjennomgående er lavere.
Gjennom året hadde ikke Sør-Norge høyere snittpris enn Tyskland i en eneste hel måned, men strømprisen var lavere i til sammen 1531 enkelttimer. Det tilsvarer omtrent 17,5 prosent av tiden. Dermed ble NordLink-kabelen også brukt til strømimport i løpet av året.
3/4 strømeksport
Totalt ble det imidlertid netto strømeksport fra Norge til Tyskland på like under 3,3 TWh som følge av at det ble eksportert strøm i 6657 timer. Det vil si 76 prosent, eller litt over tre fjerdedeler av tiden.
De siste 6,5 prosentene av tiden var utvekslingskapasiteten satt til null eller at strømprisene var like i Tyskland og Sør-Norge. NordLink-kabelen hadde en periode med prøvedrift på starten av året, og det tar alltid litt tid å tilpasse kraftmarkedet til en ny kabel.
Lavere importpris enn eksportpris
Ett av argumentene for å bygge utenlandskabler, er at vi kan eksportere dyr strøm og importere billig strøm fra våre naboland fordi vi har en stor andel regulerbar kraftproduksjon i form av vannkraftverk med vannmagasiner.
Det argumentet holder vann hvis vi ser på hva den vektede gjennomsnittsprisen var i Sør-Norge i timene vi importerte og eksporterte strøm til og fra Tyskland.
For i snitt kostet strømmen 65,87 euro/MWh i timene vi importerte strøm, mens den kostet 78,65 euro/MWh i snitt for eksporttimene. Det betyr at importprisen i snitt var 9,23 euro/MWh lavere, og at eksportprisen var 3,55 euro/MWh høyere, enn den sørnorske snittprisen i 2021.
På tysk side så det litt annerledes ut. Der lå snittprisen på 50,23 euro/MWh da de eksporterte strøm til Norge, mens den i snitt lå på 110,00 euro/MWh i timene der de importerte strøm fra Norge.
Det betyr at Tysklands gjennomsnittspriser for eksport og import ligger både langt under og langt over gjennomsnittlige markedspriser, og det kan fremstå som litt rart.
Forklaringen ligger i at disse gjennomsnittsprisene er vektede snittpriser. De tar utgangspunkt i overført strømmengde og prisen på tidspunktene strømmen ble overført. Det gjør blant annet at strømprisene for dager der strømmen kun ble importert ikke tas med i snittberegningen for eksport, og at dager med kun eksport ikke ble tatt med i importberegningen.
Den praktiske konsekvensen av dette er imidlertid svært interessant. For det viser at NordLink-kabelen ikke har nok utvekslingskapasitet til å gi like strømpriser i Sør-Norge og Tyskland, samt at en stor del av den økonomiske gevinsten tilfeller eierne av NordLink-kabelen i form av flaskehalsinntekter.
Store flaskehalsinntekter
NordLink eies av norske Statnett og tyske Tennet i fellesskap. De deler flaskehalsinntektene 50-50 mellom seg. Disse inntektene beregnes ut fra prisforskjellen mellom prisområdet der strømmen sendes fra og prisområdet strømmen sendes til. Samtidig må det påpekes at Statnett og Tennet også har kostnader knyttet til å kjøpe inn strøm tilsvarende det som går tapt i overføringen i form av linjetap.
Det er likevel snakk om betydelige beløp. For i snitt hadde kabeleierne en flaskehalsinntekt på 15,64 euro/MWh da strømmen gikk fra Tyskland til Norge, og hele 31,35 euro/MWh for strømmen som gikk fra Norge til Tyskland i 2021.
Dette kan tolkes som at det er kabeleierne som får den største økonomiske gevinsten fra utenlandskablene, men denne utregningen gir ikke hele bildet. For overføringen av strøm over kabelen påvirker også kraftauksjonene i både Tyskland og NO3, og tilgangen på mer strøm reduserer prisen i området som tilføres strøm.
Vi må derfor nøye oss med å stadfeste at flaskehalsinntektene er betydelige, og at det viser at det ikke er nok kapasitet på forbindelsen til å gi tyske strømpriser i Norge.
Skaper høyere vannverdi i Norge
Samtidig kan utenlandskablene heller ikke frikjennes for hvordan de påvirker strømprisen i Norge.
For selv om vannkraftverkene må selge til norske strømpriser når strømmen sendes over utenlandskabelen, så er NordLink med på å sørge for at de får solgt til en relativt god pris likevel - fordi utenlandskabelen øker etterspørselen etter norsk vannkraft.
Det fører til at det blir mindre gjenværende vann i magasinene, og det gjør vannet mer verdt. Dermed kan vannkraftverkene få bedre betalt når vannet brukes på et senere tidspunkt, noe som igjen gjør at de ikke trenger å følge strømprisen ned når den er lav i Tyskland - selv om vi er tilknyttet via NordLink.
Dette blir godt synlig når vi ser nærmere på strømprisene i de timene der NordLink-kabelen importerer strøm fra Tyskland til Norge. For der ser vi at strømprisen i NO2 til tider kan ligge langt over strømprisene i Tyskland .
Dette gjelder spesielt nyttårsaften i 2021. Det var dagen da prisforskjellen var størst mellom strømprisen i Norge og Tyskland - av de dagene der NordLink ble brukt til strømimport. Da lå snittprisen i Tyskland på 12,1 euro/MWh, mens den i Sør-Norge lå på 135,9 euro/MWh. Den dagen hadde Sør-Norge Europas nest høyeste strømpris, kun slått av England.
På sitt aller høyeste, måtte strømkunder i Sør-Norge betale 143,66 euro/MWh mer enn strømkundene i Tyskland, og det var totalt 29 timer der nordmenn måtte betale over 100 euro/MWh mer enn tyskerne.
Forklaringen på dette ligger i at strømprisene i Norge primært settes ut fra hvor høyt de magasinerte norske vannkraftverkene til enhver tid verdsetter vannet sitt. Denne prisen settes således uavhengig av utenlandskablene på kort sikt, såfremt vannkraftverkene føler seg trygge på at de får godt betalt for vannet på et senere tidspunkt. Samtidig er det utenlandskablene som sørger for at de kan føle seg trygge på det.
Det er dermed en sammenheng mellom den norske strømprisen og kapasiteten på utenlandskablene, men den er ikke helt fastlåst. Vi kan fortsatt ha både billigere og dyrere strøm enn Tyskland.
Større prisforskjeller i Tyskland
Som tidligere nevnt hadde Tyskland gjennomgående 29 prosent høyere strømpriser enn Sør-Norge i fjor. Forskjellene på norske eksportpriser og tyske importpriser var også større enn andre veien da Norge importerte strøm.
På det meste måtte tyske strømkunder betale hele 310,14 euro/MWh mer enn strømkunder i Sør-Norge, og prisforskjellen var over 100 euro/MWh i totalt 514 timer.
Det er dermed fortsatt langt fra tyske strømpriser i Norge selv om NordLink-kabelen har vært i drift gjennom et helt år og gjennom tidenes europeiske strømkrise.
