Snart seks år etter at Reiten-utvalget la frem sin rapport, sendte regjeringen rett før påske ut på høring et forslag om hvor grensen for funksjonelt skille skal gå. Som ventet foreslår de 10.000 nettkunder. Siden dagens regjering ikke har flertall, er saken likevel ikke avgjort.

Svært lang prosess

Saken om funksjonelt skille har en særdeles lang historie. Punktvis kan den oppsummeres slik:

  • Mai 2014: Reiten-utvalget foreslo at alle nettselskaper skal være omfattet av kravet om funksjonelt skille.
  • Mars 2016: Stortinget vedtok at kravet skal gjelde alle nettselskaper fra og med 1. januar 2021. Høyre/Frp-regjeringens forslag fikk flertall med støtte fra Venstre.
  • Mars 2018: Et stortingsflertall bestående av Ap, Sp, KrF, MDG og SV bestemte at grensen skal gå ved 30.000 nettkunder. Færre selskaper ble dermed berørt av kravet. Vedtaket var et anmodningsvedtak, altså et pålegg fra Stortinget til regjeringen om å legge frem forslag om en lovendring. Regjeringen har ikke fulgt opp, og lovendringen er ikke gjennomført.
  • Januar 2019: Den nye flertallsregjeringen bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF presenterte sin regjeringserklæring der grensen var satt til 10.000 nettkunder. Heller ikke dette er formelt sendt til Stortinget som et lovforslag.
  • Januar 2020: Regjeringen mistet flertall da Frp gikk ut av regjeringen.

Per i dag sier altså energiloven at samtlige nettselskaper må innføre funksjonelt skille innen 1. januar 2021. For at kravet ikke skal gjelde alle nettselskaper, må dermed Stortinget vedta en lovendring før tidsfristen.

Denne prosessen har regjeringen nå omsider satt i gang ved å sende sitt lovforslag ut på høring.

– Det foreslås at kravene til funksjonelt skille kun skal gjelde for nettforetak som har flere enn 10.000 nettkunder, heter det i høringsnotatet.

Frp har ikke bestemt seg

Men dagens regjering har altså ikke flertall. De er avhengig av støtte fra Frp for at 10.000-grensen skal bli vedtatt. Etter at Frp gikk ut av regjering, har partiet markert seg med å skifte standpunkt i flere kraftsaker, blant annet om vindkraft og utenlandskabler.

Det er derfor ikke gitt at Frp vil stille seg bak 10.000-grensen når den kommer til behandling i Stortinget. Det bekrefter Terje Halleland som sitter i energi- og miljøkomiteen.

– Da jeg så høringsnotatet fra regjeringen tenkte jeg med en gang at denne grensen ikke er forankret i vår partiorganisasjon, sier Halleland til Europower Energi.

Han kan derfor ikke svare på hvilken grense Frp vil gå inn for.

– Spør du meg personlig synes jeg at 10.000 er en fornuftig grense, men dette er ikke behandlet i partiet. Per i dag kan jeg derfor ikke svare på hva vi vil gå inn for, sier Halleland.

– Hvis dere må velge side - 10.000 eller 30.000 kunder - hva sier magefølelsen din om hva Frp kommer til å velge?

– Da sier magefølelsen min at vi kommer til å velge 10.000 kunder. Det er mest sannsynlig at Frp vil legge seg på et lavt tall. Men som sagt, dette har vi ikke diskutert i partiet ennå, sier han.

– Risiko for strategiske tilpasninger

I høringsnotatet opplyser regjeringen at 73 av 113 nettselskaper har færre enn 10.000 nettkunder, og dermed ikke vil få krav om funksjonelt skille med en slik grense.

I høringsnotatet avslører departementet en viss skepsis til å gi mange selskaper unntak:

– Det er en risiko for at en størrelsesgrense for funksjonelt skille kan gi insentiver til strategiske tilpasninger. De små nettselskapene kan få insentiv til å holde seg under 10.000 kunder, noe som igjen kan bli en barriere mot sammenslåinger, skriver de.

I motsatt retning påpeker departementet det de små nettselskapene har ropt høyt om lenge:

– Unntak fra kravet til funksjonelt skille kan gi en kostnadsbesparelse for selskapene som får unntak, ved at de får anledning til å bruke samme personer i ledende stillinger innad i konsernet, heter det i notatet.

Likevel, departementet stiller seg ikke helt bak kostnads-argumentet:

– Det er krevende å tallfeste om denne mulige kostnadsbesparelsen vil overgå den potensielle effektivitetsgevinsten som følger av å rendyrke nettvirksomheten, skriver de.

Regjeringen vil nå ha innspill på 10.000-grensen:

– Departementet ønsker tilbakemeldinger dersom unntaket medfører andre økonomiske eller administrative konsekvenser enn beskrevet her, skriver OED som har satt høringsfristen til 1. juli.