Det kommer frem i høringsrunden. I sitt innspill skriver Statkraft at unntak vil være forskjellsbehandling, men at de små likevel bør slippe.

– Et unntak er en forskjellsbehandling på bakgrunn av selskapsstørrelse som kun begrunnes med at de mindre nettselskapene kan få en kostnadsbesparelse, ved at de får anledning til å bruke samme personer i ledende stillinger innad i konsernet. Dette kan bidra til at disse selskapene tilsynelatende blir mer kostnadseffektive, innleder Statkraft.

Men Norges største kraftprodusent ser også behovene til de minste selskapene:

– De aller minste nettselskapene, spesielt de som hovedsakelig driver annen virksomhet og samtidig eier nett av historiske årsaker, vil imidlertid kunne påføres betydelige kostnader ved innføring av funksjonelt skille, skriver Statkraft.

Selskapet går derfor inn for å gi unntak fra kravet:

– Statkraft støtter forslaget om å gi unntak fra funksjonelt skille for de minste nettselskapene, men mener at denne grensen burde være noe lavere enn 10.000 nettkunder, heter det i brevet.

– Kravet vil bidra til økte kostnader

Hydro har den samme tankegangen:

– Som kraftprodusent og forbruker støtter Hydro tiltak som skal sikre en nøytral og ikke-diskriminerende nettfunksjon. Det er imidlertid viktig at den potensielle nytten vektes opp mot de ulemper gjennomføringen av slike krav vil medføre. Eksempelvis vil kravet (…) medføre at det må opprettes flere styrer og lederposisjoner, samt behov for flere ansatte da kompetanse og ledig kapasitet ikke lenger vil kunne utnyttes fullt. Resultatet av et slikt krav vil kunne være et mer ineffektivt system som vil bidra til økte kostnader, og det er til slutt kundene som vil sitte igjen med regningen, skriver Hydro.

Derfor støtter også Hydro at de minste nettselskapene skal få unntak.

– Hvorvidt denne terskelen bør ligge på 10.000 kunder som i lovforslaget, eller 30.000 som i anmodningen fra Stortinget, bør bero på hvorvidt effektivitetsgevinsten antas å overstige ulempene. Hydro har ikke grunnlag for å ta stilling til hvilken grense som bør settes, skriver Hydro.

– Kravet bør naturligvis gjelde alle

De store regionale selskapene har en helt annen tone. De argumenterer i klare ordelag mot at minste selskapene skal slippe funksjonelt skille.

– Agder Energi har siden lovendringen i 2009 vært underlagt kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille. Agder Energi finner det urimelig at ikke alle nettselskaper skal underlegges likelydende krav. Flere enn 60 prosent av nettselskapene har færre enn 10.000 kunder, og et stort antall nettselskaper vil unntas fra kravene dersom grensen settes som foreslått, skriver Agder Energi.

Glitre Energi mener akkurat det samme:

– Kravet bør naturligvis gjelde alle selskap, uansett størrelse. Hvis den ikke gjør det, gir hele paragrafen liten mening. Det er vanskelig å finne saklige og reelle argumenter for at kravet skal frafalles for mindre selskap. En unntaksbestemmelse som omfatter ca. 65 prosent av landets nettselskap, underminerer mye av intensjonen med selve lovbestemmelsen, skriver Glitre.

Europower har tidligere omtalt Eidsivas innspill.

– Vi mener det er prinsipielt feil å innføre et unntak for selskaper med færre enn 10.000 kunder, da dette lovfester en forskjellsbehandling i reguleringen av nettselskapene, skriver Eidsiva i sitt innspill.

– Vil utnytte informasjon

Konkurransetilsynet er kraftig imot å gi de meste selskapene unntak.

– Den tette koblingen med resten av konsernet vil være til hinder for kostnadseffektive sammenslåinger som kan gi lavere nettleie. Etter Konkurransetilsynets oppfatning må det derfor forventes at et fritak fra kravet om funksjonelt skille vil medføre dyrere nettleie. Tilsynet kan ikke se at de enkelte nettforetakenes besparelser vil kunne veie opp for de samfunnsøkonomiske konsekvensene av at et unntak innføres, skriver Konkurransetilsynet.

Tilsynet legger frem tall som viser at nettleien er høyest i nettselskapene med færrest kunder.

– Etter tilsynets oppfatning viser dette at det er blant de minste selskapene det vil være størst potensiale for å hente ut effektivitetsgevinster gjennom sammenslåinger, heter det i brevet.

Tilsynet ser utelukkende på antall kunder. Geografiske forhold og antall linjekilometer per kunde kommenterer de ikke.

– 73 av 113 nettforetak vil havne under grensen for fritak dersom grensen settes til 10.000 kunder. Det er spesielt uheldig at insentivene til å gjennomføre kostnadsbesparende sammenslåinger svekkes i så mange som to av tre nettforetak i bransjen, og videre at de svekkes hos de minste foretakene, skriver de.

Videre er Konkurransetilsynet svært opptatt av at også små nettselskapene skal være nøytrale.

– De vil kunne plassere samme person i styret til nettforetaket og styrer i andre deler av konsernet. Disse vil da kunne utnytte informasjonen som tilfaller ledelsen i nettforetaket, og deretter tilpasse sin adferd i markedet før informasjonen blir offentlig tilgjengelig, skriver de.

Argumentasjonen om nøytralitet går over flere sider, men tilsynet legger ikke frem noen eksempler på at brudd på nøytralitetsplikten faktisk har skjedd i den virkelige verden.