I forrige uke publiserte Europower en omfattende gjennomgang av hvorvidt hybridkabler må anses å være utenlandskabler eller ikke. Spørsmålet er viktig fordi regjeringsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet slår fast at det ikke skal bygges nye utenlandskabler i denne stortingsperioden.

Samtidig skal det satses skikkelig på havvind, og der er man avhengig av en rask avklaring av hvordan havvindparkene skal tilknyttes strømnettet.

Ettersom hybridkablene i praksis fungerer som utenlandskabler med vindkraft på midten, kan de også brukes til å importere og eksportere strøm. Den ledige kapasiteten som ikke brukes av havvinden kan overføre strøm fra et land til et annet, og det genererer flaskehalsinntekter for de som eier hybridkabelen.

Nytt offshore prisområde uten strømforbruk

Konseptet med hybridkabler går ut på å etablere et nytt elspotområde sør i Nordsjøen som kan knyttes både til Norge og ett eller flere andre europeiske land. Dette kalles Offshore Bid Zone (OBZ), og det vil i så fall få sine egne strømpriser på samme måte som de norske prisområdene NO1-NO5 og tilsvarende prisområder i Europa.

Et slikt offshore prisområde vil ikke ha eget strømforbruk, og dermed ingen intern etterspørsel som kan sende prissignaler. Samtidig er de variable kostnadene for vindkraft tilnærmet lik null. For vinden er gratis, mens det er anlegget som koster penger. Dermed kommer det heller ingen interne prissignaler på tilbudssiden. Prisene settes derfor ut fra strømprisene i de tilknyttede elspotområdene.

Ifølge Statnetts fageksperter på markedsdesign vil prisen i et slikt prisområde normalt bli lik prisen i ett av de tilknyttede prisområdene. Hvis det er tilknyttet to prisområder, vil prisen vanligvis bli lik den laveste prisen. Dersom havvindparken er tilknyttet tre eller flere prisområder, vil prisen normalt bli lik som i et av prisområdene mellom ytterpunktene.

Opprettelse av et offshore budområde anses som den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme modellen, og den anbefales av både Statnett og havvindprosjektene. Det betyr ikke at den er perfekt, heller ikke for de som ønsker å bygge havvindparkene.

I EUs offshore havvindstrategi, som ble lagt frem 19. november 2020, skriver EU-kommisjonen at hybridprosjekter med offshore budområde kan føre til reduserte inntekter for havvinden.

«In this configuration, producers of offshore renewable energy are likely to receive the lower electricity market price from the markets to which they are connected to secure dispatch.»

De slår samtidig fast at det er TSO-ene, de systemansvarlige (som Statnett i Norge), som nyter godt av det i form av økte flaskehalsinntekter.

EU åpner for flaskehalsinntekter til havvindparker

EU åpner derfor for at havvindparkene kan få deler av flaskehalsinntekten som kompensasjon for at den foretrukne hybridmodellen for strømnettet til havs kan redusere inntektene fra havvinden.

«One way to align the incentives could be to allow Member States to use congestion income for the reallocation to producers active in an offshore bidding zone to ensure that hybrid projects are attractive to renewable energy investors.»

I så fall kan havvindparkene tjene penger på strøm fra vannkraft og vindkraft på land i Norge som eksporteres til utlandet over hybridkablene.

Alle havvindaktørene vil ha flaskehalsinntekter

Høringsuttalelsene i forbindelse med regjeringens veileder for havvind viser at havvindaktørene ser på denne potensielle flaskehalsinntekten som viktig for deres satsing i Sørlige Nordsjø II.

Equinor er veldig tydelig på det i sin høringsuttalelse. Der skriver de rett ut at vindparken i et hybridprosjekt bør få flaskehalsinntekter i tråd med EUs havenergistrategi:

«I veilederen legges det opp til at nettanleggene planlegges, bygges og finansieres av aktørene til havs. Dette kan være en god løsning for hybridprosjekter og vil da innebære at flaskehalsinntektene beholdes av hybridprosjektet. Det bør også åpnes for at en andel av flaskehalsinntektene kan tildeles vindparken i et hybridprosjekt i tråd med forslaget i EUs havenergistrategi.»

De bruker ikke bare EU-kommisjonens argument om at et offshore budområde kan gi lavere inntekter, men legger også til at det vil være naturlig å gjøre det slik ettersom regjeringen legger opp til at aktørene selv skal finansiere og bygge nettanleggene.

Statkraft er Europas største fornybarselskap, og de har omtrent 45 prosent av vannkraften i prisområdet NO2 som på en eller annen måte vil bli tilkoblet havvindparkene i Sørlige Nordsjø II. De vil at Statnett skal ha de koordinerende ansvaret, men mener det bør åpnes opp for at andre også kan eie kablene.

«Departementet foreslår i Stortingsmeldingen at utviklerne av havvindprosjekter skal både planlegge, utvikle og investere i nettløsningene. Vi støtter dette. I denne forbindelse bør andre aktører enn Statnett også kunne eie nettinfrastruktur, inkludert mellomlandsforbindelser.»

Fornybargiganten nevner ikke ordet flaskehalsinntekter i sin høringsuttalelse, men skriver at kraftoverføringen mellom land med prisforskjell bør utløse betaling til havvindparkene som eier nettanleggene.

«Offshore-nettet kan få inntekt, både regulert inntekt og inntekt fra kraftoverføring mellom områder med prisforskjell. Vi forutsetter at aktørene som bærer kostnaden for nettet også skal krediteres for disse inntektene.»

Agder Energi er tydelige på at hybride kabler gjør det mulig å sende strømmen dit det betales mest, og at de også vil kunne brukes til strømeksport- og import mellom land. De skriver i sitt høringssvar at dette fint kan håndteres gjennom regelverket som allerede er etablert for utvekslingskabler som ikke eies av landenes TSO-er:

«Kabler til flere markeder vil gi havvindparken mulighet til å eksportere kraft til det markedet som har høyest pris. Dette vil gi bedre gjennomsnittspris på levert kraft fra havvindparken. I tillegg vil det kunne transitteres kraft når all kabelkapasitet ikke brukes av vindparken. Flaskehalsinntektene fra dette kan reguleres etter dagens regler, ved at hybride forbindelser defineres som "Merchant Cables" ihht EUs lovverk for dette.»

De andre aktørene er ikke like tydelige i språket i sine høringsuttalelser, men det skinner gjennom at de fleste ber om flaskehalsinntekter.

Aker Offshore Wind skriver i sitt høringssvar at regelverket for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom netteier og kraftverkseier må avklares:

«Eksport av fornybar kraft til Europa er avgjørende for lønnsomheten til prosjektene på Sørlige Nordsjø II. Området ligger langt fra land og på relativt dypt hav. Disse ulempene kan delvis veies opp av fleksibiliteten en hybrid forbindelse gir for avtak av kraften til markedene med høyest betalingsvillighet. For å sikre effektiv utbygging av havvindprosjekter på Sørlige Nordsjø II er det derfor behov for avklaringer knyttet til regelverk for hybride nettløsninger og omfordeling av flaskehalsinntektene mellom netteier og kraftverkseier.»

Vårgrønn nøyer seg med å påpeke at inntektsfordelingen må avklares:

«Vårgrønn anser at slike hybridprosjekter vil være vesentlige for effektivt å utnytte havvindpotensialet i Nordsjøen. Det vil imidlertid forutsette avklaring av sentrale rammebetingelser som ansvarsfordeling, inntektsfordeling og markedsløsning, som alle spiller en viktig rolle for økonomien i et havvindprosjekt.»

Det samme gjør vindkraftforeningen Norwea:

«Den viktigste gjenstående utfordringen på veien mot arealåpningen etter fremleggelsen av veilederen er reguleringen av inntektsfordelingen i hybridprosjektene. Forutsetningene for bransjeaktørenes interesse for prosjektutvikling hviler i vesentlig grad på mulighetene for markedstilknytning og systemene for dette.»

Hafslund Eco har skrevet høringssvar sammen med sine partnere Fred. Olsen Renewables og danske Ørsted. De skriver at det er havvindprosjektene som bør utvikle nettet mens rammevilkårene etableres i parallell. De mener at det er en risiko som prosjektene bør ta, men påpeker like fullt at dette er relatert til arbeidet EU gjør med planene om å fordele flaskehalsinntekter:

«Dette må også sees i sammenheng med prosesser som pågår i EU, der det er stor interesse for havnett. Blant annet er det ventet et forslag til rammer for fordeling av flaskehalsinntekter i havnettet i 2022, og det kan ta flere år før det trer i kraft.»

Lyse og BKK (nå Eviny) har skrevet høringssvar sammen med Shell. Der påpeker de at flaskehalsinntektene bør følge investeringsbyrden:

«Fordeling av kostnader, inntekter og risiko blir sentralt, ikke minst med hensyn til hybride forbindelser og flaskehalsinntekter. Vi mener det bør legges til grunn et overordnet prinsipp om at inntektene må følge investeringsbyrden og at reguleringen må sikre dette.»

Norseman Wind skriver at det er viktig at Norge er godt påkoblet prosessene som går rundt fremtidens hybridnett i EU-systemet fordi dette vil påvirke alt fra regler for statsstøtte til fordeling av flaskehalsinntekter:

«Nettet til havs vil også kunne gi inntekter, både regulerte inntekter og inntekter fra overføringen av kraft mellom to områder med prisforskjell, flaskehalsinntekter. Vi mener de som bærer en del av kostnadene av nettet til havs også bør motta tilsvarende andel av inntektene.»

Hvor store flaskehalsinntekter det er snakk om, og hvorvidt det er avgjørende for bransjens interesse for å bygge ut Sørlige Nordsjø II gjenstår å se.

Lover bunnfast havvind uten subsidier

Den norske havvindnæringen har vært svært ivrige i å formidle at de kan bygge ut Sørlige Nordsjø II uten at de trenger statlige subsidier.

– Vi har en robust forretningsmodell som ikke trenger statlige subsidier, uttalte for eksempel Harald Dirdal, partner i Norseman Wind, i en pressemelding 25. mai 2021.

Norseman var ikke alene om å si dette. Det har vært gjennomgangstonen blant alle aktørene som har meldt sin interesse for å bygge havvind i Sørlige Nordsjø II.

Bransjen har ikke vært fullt så opptatt av å snakke om de potensielle flaskehalsinntektene. Det har de forbigått i stillhet selv om flaskehalsinntektene kun er aktuelle for de subsidiefrie bunnfaste havvindparkene på Sørlige Nordsjø II.

For på Utsira Nord, det andre havvindområdet som er åpnet, er det så dypt at det må settes opp flytende havvind. Den er fortsatt såpass dyr at den er avhengig av statlige subsidier, og Utsira ligger såpass langt unna resten av Europa at det foreløpig ikke er aktuelt å sette den opp som et hybrid prosjekt med tilknytning til flere land.

Flaskehalsinntekter er indirekte subsidier

Statnett og de andre europeiske TSO-ene er på sin side ikke så begeistret for tanken på å måtte dele flaskehalsinntektene med havvindparkene. De henter i dag store flaskehalsinntekter på sine utenlandskabler, og i sitt høringssvar skriver de at det bør fungere på samme måte med hybridkablene.

«Vårt prinsipielle syn er at markedsregler til havs bør følge de samme prinsippene som på land, og at handelsinntektene behandles på samme måte som mellom dagens markedsområder.»

Statnetts digitale møte om havvind tirsdag 25. januar var de klare på at de og resten av Europas TSO-er ikke støtter EU-kommisjonens forslag. Der beskrev de det som «implisitt subsidiering fra nettkunder til havvind» (slide 33), og de påpekte at hvis flaskehalsinntektene ikke skal gå til de som har investert, så må pengene til syvende og sist komme fra nettkundene.

Dersom ledig kapasitet på hybridkablene brukes til å overføre strøm fra vannkraft og vindkraft på land i Norge til strømkunder i Europa, kan det også ses på som en form for subsidiering av hybridkablene og dermed havvindprosjektene. Da er det i så fall strømkundene som betaler gjennom økte strømpriser som følge av økt etterspørsel.

Også hybridkablene kan sende strømmen begge veier

På den andre siden kan det også argumenteres for at havvindparkene og hybridkablene sikrer Norge billigere strøm i fremtiden. For slik det er nå, er Norges kraftoverskudd i ferd med å spises opp i løpet av noen få år.

I så fall vil store mengder ny kraftproduksjon fra havvind komme godt med, og når det blåser mye kan hybridkablene brukes til å importere strøm fra både de norske havvindparkene og fra andre vindkraftprosjekter i Europa.

Havvindparkene skal egentlig betale nettet selv

I høringsnotatet til veilederen er det tydelig lagt opp til at det er havvindparkene som selv skal plukke opp regningen for nettet ute på havet.

«Det legges opp til at nettanleggene planlegges, bygges og finansieres av aktørene til havs.»

Den samme veilederen slår imidlertid også fast at havvinden skal tilknyttes Norge gjennom radialer. Det vil si kabler som kun kan sende strømmen én vei fra havvindparken og inn til land. Det er fortsatt den anbefalte tilnærmingen for Utsira Nord, men for Sørlige Nordsjø II er den ikke realistisk, hvis vi skal tro høringsuttalelsen til Statkraft:

«Prosjekter på Sørlige Nordsjø II som kobles kun til Norge via radiale forbindelser vil neppe være lønnsomme, hverken i bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk forstand. Realisering av hybridprosjekter er derfor en forutsetning for en vellykket og lønnsom utvikling av Sørlige Nordsjø II-prosjektene.»

Spørsmålet om hybridkabler til havvindparkene er vanskelig nok for en regjering som sliter med intern uenighet om hvorvidt de må anses som utenlandskabler. Det blir nok ikke lettere nå som spørsmålet om flaskehalsinntekter også dukker opp, og gjør det til et spørsmål Norge skal satse på havvind eller ikke.