Her er nettleien dyrest og billigst høsten 2021

Strømprisen får naturlig nok mye oppmerksomhet nå som den er svært høy. Det er imidlertid ikke den eneste utgiften på strømregningen som strømkundene må forholde seg til. For nettleien, samt elavgiften, merverdiavgiften og Enova-påslaget kommer også i tillegg.

Høye strømpriser gir høyere nettleie

Les mer

Som en tommelfingerregel pleier man å si at strømmen, nettleien og avgiftene utgjør hver sin tredjedel i et normalår. I år vil imidlertid strømmen utgjøre mer enn vanlig - for de fleste. Det er imidlertid store variasjoner i hvor mye strømkundene betaler i nettleie, og det avhenger utelukkende av hvor de bor.

Fra 21,3 til 55,4 øre/kWh

En gjennomgang av NVEs database med oversikt over nettleien som de norske nettselskapene tar for å levere strøm til kundene, viser at norske strømkunder i snitt betaler 32,6 øre/kWh i nettleie denne høsten. Dette er imidlertid et uvektet snitt som ikke tar hensyn til hvor mange kunder de forskjellige nettselskapene har.

Det er også store variasjoner fra nettselskap til nettselskap. De som betaler mest, må ut med 55,4 øre/kWh for strømmen som overføres til husholdningen, mens de som betaler minst må ut med bare 21,3 øre/kWh. Se komplett oversikt i tabellen nederst i artikkelen.

Disse prisene er eksklusiv merverdiavgiften (25%), elavgiften (16,69 øre/kWh) og Enova-påslaget (1 øre/kWh). Det er også priser som NVE har regnet ut med utgangspunkt i et årlig strømforbruk på 20.000 kWh.

Fastledd og energiledd

For det er ikke så enkelt å sammenligne nettleien fra nettselskap til nettselskap, og fra sted til sted. Nettleien for husholdninger består nå stort sett av et fastledd og et energiledd, samt at tre nettselskaper også har innført et effektledd. Sistnevnte blir det flere av etter nyttår, men nå i høst er det fastledd i form av en fast årlig avgift uavhengig av strømforbruk og et energiledd med en kostnad per overførte kWh som gjelder.

Dette lærte Elvia av nettleiepiloten

Les mer

Fastleddet ligger i snitt på 2759,63 kroner i året, og det tilsvarer 229,97 kroner i måneden. Sør Aurdal Energi i Innlandet fylke utmerker seg med det høyeste fastleddet på 6720 kroner, eller 560 kroner i måneden.

I den andre enden har Voss Energi Nett i Vestland fylke et fastledd på 1000 kroner i året, og det tilsvarer 83,33 kroner i måneden. De har for øvrig også den laveste totale nettleien i Norge med 21,3 øre/kWh - ved et forbruk på 20.000 kWh.

Energileddet varierer fra 1,0 øre/kWh til 30,7 øre/kWh. Det er Nordkraft Nett i Nordland fylke som har æren av å ha det laveste energileddet. Det bidrar også til at de kommer godt ut totalt sett med en omregnet pris på 22,0 øre/kWh selv om fastleddet utgjør 4200 kroner i året.

Dyrest energiledd har nettselskapet Havnett i Vestland fylke. De har samtidig et fastledd på 2200 kroner i året, og kommer totalt ut som med den syvende dyreste nettleien.

Vil ha utjevning av nettleien

Knut Lockert leder interesseorganisasjonen Distriktsenergi. De representer kraftselskaper i distriktene, og har lenge jobbet for å få på plass et politisk vedtak om utjevning av nettleien. Han mener det er urimelig at det er så store prisforskjeller på nettleien i Norge.

– Gjennomsnittlig høyest er Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms Finnmark, sier Lockert.

En eksisterende utjevningsordning har kommet på plass. Den utgjør i dag 20 millioner kroner i året, noe Lockert mener er alt for lite.

– Hvis du legger 700 millioner i potten, reduserer du nettleien ned til 30 øre/kWh, sier Lockert.

Han snakker da om et årlig beløp som må til, og han mener at det ikke er urimelig beløp med tanke på hvor mye det totalt koster å drifte det norske strømnettet.

– 700 millioner er ikke mye av en inntektsramme som er på mellom 16 og 17 milliarder totalt, sier Lockert.

Med 30 øre nærmer man seg i så fall gjennomsnittstariffen i Norge. Samtidig er det strømkundene som betaler for hele strømnettet. Det betyr at noen må betale mer, hvis andre skal betale mindre.

– Ja, noen må betale mer hvis andre betaler mindre. Da må kundene ut med 180 kroner per husstand for å finansiere opp 700 millioner kroner, sier Lockert.

Han viser til at de 20 millionene som i dag brukes til utjevning kommer fra staten. Samtidig påpeker han at Distriktsenergi har foreslått en brukerfinansiert ordning fordi dette er mer robust over tid enn å ta det over skatteseddelen.

Noen slipper merverdiavgift og elavgift

Denne gjennomgangen tar utgangspunkt i prisene før avgiftene legges til på toppen. Det betyr at oversikten gir et godt bilde av hvor mye de forskjellige nettselskapene får betalt, men det gir ikke et fullgodt bilde av hvor mye kundene betaler. Det er fordi deler av Nord-Norge slipper merverdiavgiften og/eller elavgiften.

Totalt er det 13 nettselskaper i Nordland og 11 nettselskaper i Troms og Finnmark som slipper å belaste sine nettkunder merverdiavgift. Det inkluderer de to som kommer dårligst ut med høyest nettleie, Lofotkraft i Nordland og Repvåg Nett i Troms og Finnmark. Dermed har ikke de den dyreste nettleien sett fra kundenes perspektiv.

Åtte nettselskaper slipper også elavgiften. De har sine nett utelukkende i Troms og Finnmark kommune.

Nettleien her og nå

I motsetning til strømprisen som varierer fra time til time, er nettleien relativt stabil. Den blir imidlertid også justert, så denne gjennomgangen tar utgangspunkt i det NVE oppgir som nettleien her og nå.

Dette henger sammen med at nettselskapene er monopolvirksomheter der myndighetene bestemmer hvor mye de får lov til å tjene på kundene sine. Dette håndteres av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE, og de forvalter et strengt og rigid regelverk som legger føringer i form av såkalte inntektsrammer.

Store selskaper planlegger ny felles nettleie-modell

Les mer

Hvis nettselskapene tjener mer enn forventet, må de derfor justere prisen ned. På den andre siden krever også regelverket at nettselskapene har en robust økonomi for å kunne håndtere investeringer og driftskostnader, og myndighetene kan derfor også kreve at nettselskapene må sette opp prisen for å tjene nok.

Når nettselskapene justerer sine priser på nettleien varierer, og det er også flere nettselskaper som operer med forskjellige sommer- og vinterpriser. Tidspunktet for når de setter skillelinjen kan derfor gi utslag på en oversikt som dette.

Forskjellig kostnadsnivåer

Strømnettet er 100 prosent brukerfinansiert. Det innebærer at alle kostnader ved å drifte og bygge det ut dekkes opp av kundene i form av blant annet nettleie.

– Hovedforskjellen til at det er store prisforskjeller er at det er dyrere å drive i distriktsområder enn bynært, sier Lockert.

Nettselskapene omprofilerer seg i høyt tempo - 31 nye navn så langt

Les mer

Han viser til at det har mye å si hva slags klima og topografi det er der strømnettet bygges og driftes, og ikke minst hvor mange kunder det er der. For det avgjør hvor mange man kan dele regningen på.

Det er for eksempel billigere å bygge og drifte strømnett i tettbygde strøk der man kan nå mange kunder med korte ledninger og konsentrerte trafoer, mens det er dyrere der folk bor spredt og ledningene må gå over høye fjell eller dype fjorder.

Høyest og lavest nettleie

Her er oversikten rangert etter hvem som har billigst nettleie per kWh gitt et årlig strømforbruk på 20.000 kWh. Merk også at tabellen gir et øyeblikksbilde over prissituasjonen her og nå. Nettselskapene justerer sine priser på forskjellige intervaller, og det er for eksempel noen som opererer med forskjellige sommer- og vinterpriser.