Det viser et dokument NVE i dag sender til OED. Europower deltok tidligere denne uken på en gjennomgang av dokumentet.

Etter en svært lang prosess og to høringsrunder om innføring av effekttariffer, er NVE sin endelige anbefaling at fastleddet økes, energileddet reduseres, og at det planlagte effektleddet droppes for privatkunder.

Alle tidligere foreslåtte modeller droppes i sin helhet, og NVE mener at ny nettleie kan innføres for alle nettkunder allerede 1. juli 2021.

Det er flere detaljer om hvert enkelt punkt lengre nede i saken.

Nettselskapene må endre leien

Selv om NVE gjør kraftige justeringer i forslaget sitt, står de fast på at bør gjøres endringer i dagens nettleie.

– Om lag 90 prosent av kostnadene i strømnettet er faste kostnader som ikke påvirkes av kundenes bruk av nettet. Bare 10 prosent av kostnadene er direkte knyttet til overføring av strøm. For å stimulere til effektiv bruk av nettet bør nettleiestrukturen reflektere de faktiske kostnadene i nettet, skriver NVE i dokumentet som blir sendt til regjeringen.

Endringene som NVE nå foreslår innebærer at flesteparten av nettselskapene må justere på nettleien sin i løpet av et år.

– Mange nettselskaper har i dag en nettleie der energileddet utgjør rundt 70 prosent av det husholdningskundene betaler i nettleie. Energileddet er lagt på kundens strømforbruk, og kundene får dermed et prissignal om at forbruk av energi har mye høyere kostnad enn det faktisk har. Forslaget til ny nettleie innebærer at de fleste nettselskapene må øke fastleddet og redusere energileddet slik at nettleien i større grad reflekterer kostnadsstrukturen i nettet, skriver NVE.

Den eneste harde grensen

På pressebriefen tidligere denne uken, sa NVE-sjef Kjetil Lund (oppe til venstre) at det nye forslaget ikke er perfekt. – Men det å drive forvaltning handler ikke bare om å lage systemer som er faglig perfekt på papiret, sa Lund. Til høyre i bildet NVEs kommunikasjonsdirektør Kristian Løksa. Foto: Teams/NVE

– Vi har justert forslaget vårt på vesentlige punkter for å finne en løsning som både gir en riktigere nettleie enn i dag, og samtidig kan være samlende, sa NVE-sjef Kjetil Lund på pressebriefen på mandag.

Så utdypet han:

– Det vi konkret foreslår er å droppe effektledd for husholdninger. Det gjør at systemet blir mindre komplisert. Så sier vi at fastleddet skal utformes basert på effekt. Hvordan det skal gjøres, legger vi få føringer på. Det kan være sikringsstørrelse, eller det kan være gjennomsnitt av effektforbruket det siste året, sa Lund.

Energileddet skal i utgangspunktet kun dekke nett-tap.

– Men vi gir mulighet til å ta ut et høyere energiledd. Den eneste harde grensen vi setter er at energiledet ikke skal utgjøre mer enn halvparten av de samlede inntektene til nettselskapene, sa Lund.

Det åpnes for at energileddet kan variere gjennom døgnet eller årstider.

– Det betyr i praksis at vi åpner for time-of-use-modeller slik Glitre Energi har prøvd ut, sa han.

De fleste nettselskaper må med dette forslaget justere nettleiene sine, men ifølge NVE-sjefen er det ikke mye det er snakk om.

– I dag utgjør energileddet i gjennomsnittet 57 prosent, vi setter grensen ved 50 prosent. Det betyr at de fleste nettselskapene kan tilpasse seg med små endringer, sa Lund.

– Ikke et perfekt forslag

Lund mener det gode grunner for å gjøre systemet enklere enn det NVE tidligere har foreslått.

– Anbefalingen er mye mer moderat enn forslaget vi sendte på høring. Den nye anbefalingen er ikke et perfekt forslag faglig sett, men det å drive forvaltning handler ikke bare om å lage systemer som er faglig perfekt på papiret, sa Lund.

NVE har nå lagt vekt på at forslaget skal aksepteres.

– Vi må ta innover oss at systemet også skal virke ute i samfunnet. Det er poeng i seg selv å finne en løsning som kan skape stabilitet og ro. Det er ikke bra hvis det er krangling og uro om regelverket i årevis. Med dette forslaget håper vi å ha funnet en løsning som både gir riktigere insentiver enn i dag, og som samtidig kommer høringsinstansene i møte, sa Lund.

Han fikk spørsmål om forslaget er så lite inngripende at det ikke vil ha noe effekt.

– Jeg tror disse endringene vil bety noe over tid. Det vil ikke være slik at folk dusjer om natten, men slik skal det heller ikke være, sa han.

Opprinnelig forslag

NVE la frem sitt første forslag om effekttariffer allerede i oktober 2017 (Les hele tidslinjen nederst i saken). Det møtte stor motstand, og NVE gikk i tenkeboksen i to år.

I februar i år la de frem et nytt forslag, men også dette møtte motstand i en ny høringsrunde. Oppsummert er aktørene i kraftbransjen enig at nettleien i større grad skal avspeile faktiske kostnader, men tilbakemeldingen var at NVEs modeller var for avanserte

For å se på detaljene i endringene NVE foreslår, kan det være verdt å minne om hovedtrekkene i forslaget som ble endt ut på høring i februar:

  • NVE presenterte tre hovedmodeller for effekttariffer som nettselskapene kunne velge blant, men presiserte at selskapene også kunne velge andre modeller.
  • Fastleddet skulle økes slik at det dekket nettselskapenes reelle faste kostnader.
  • Den nye nettleien skulle innføres gradvis i perioden fra 2022 til 2027.

Dette var de tre hovedmodellene NVE foreslo:

  • Abonnert effekt: I hovedtrekk samme modell som NVE foreslo i 2017, som ble skrotet på grunn av stor motstand. I denne modellen skulle nettleien bestå av et fastledd og et energiledd. Størrelsen på fastleddet skulle bestemmes av kundenes behov for effekt.
  • Målt effekt: Med denne modellen ville nettleien bestå av tre ledd: Fastledd, energiledd og effektledd. Størrelsen på effektleddet skulle bestemmes av kundes høyeste effekttopp.
  • Sikringsdifferensiert nettleie: Med denne modellen ville nettleien bestå av fastledd og energiledd. Størrelsen på fastleddet skulle bestemmes av størrelsen på kundens hovedsikring.

Nytt forslag

NVE har nå skrotet alle disse modellene. I stedet settes det opp tre kriterier som skal være felles for alle nettselskaper:

  • Fastledd: Skal utformes slik at det fordeler kostnadene på en rimelig måte. Fastleddet skal differensieres på grunnlag av effekt.
  • Energiledd: Skal maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapenes inntekter fra hver kundegruppe.
  • Ikke effektledd: Det skal ikke innføres effektledd for privatkunder, kun for næringslivskunder med årlig forbruk over 100.000 kWh.

Om fastleddet skriver NVE at det: «… skal differensieres på grunnlag av kundens etterspørsel etter effekt.»

Energileddet skal «… dekke marginale tapskostnader. Det kan i tillegg dekke en andel av nettselskapets øvrige kostnader, og det kan ha et påslag når nettet er høyt belastet. Inntektene fra energileddet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe.»

Skal innføres om ti måneder

I februar foreslo NVE at ny nettleie-modell skulle innføres gradvis i perioden fra 2022 til 2027. Dette fikk direktoratet lite gehør for i høringsrunden, og gjør nå en drastisk endring i sin anbefaling.

– De fleste høringsinstansene ønsker en kortere overgangsperiode eller ingen overgangsperiode i det hele tatt. Det er kun noen få som støtter en overgangsperiode på fem år, skriver de.

Nå er derfor anbefaling til departementet at de nye kravene for nettleien skal gjelde allerede fra 1. juli 2021. Det er ti måneder til.

– Justeringene vi har gjort gjør at endringene blir mindre omfattende enn det som var sendt på høring. Vi vurderer derfor at det ikke er nødvendig med en overgangsperiode og at forskriften kan tre i kraft fra 1. juli 2021, heter det i dokumentet.

Glitre-modellen

NVE åpner for såkalt time-of-use-modeller. Dette ble testet ut av Glitre Energi i vinter med halvt energiledd om natten. Foto: Glitre Energi Nett

NVE har tatt innover seg at flere aktører ønsker å redusere nettleien i bestemte deler av døgnet, for eksempel om natten. Dette blir omtalt som time-of-use-modellen.

Glitre Energi gjorde forsøk med dette i vinter med å halvere energileddet fra klokken 22 til 06, i praksis en rabatt på 14 øre/kWh i disse timene. Les mer her.

NVE åpner nå NVE for å innføre time-of-use-modeller, men kommer også med advarsler.

– Med justeringene i ordlyden vi anbefaler, kan nettselskapene lage en nettleiemodell som er basert på time of use-prinsipper, heter det i notatet.

Glitre-modellen var særlig rettet inn mot lading av elbil. NVE kommenterer nettopp dette:

– Ser man på de økonomiske insentivene for styring av elbillading, er disse vesentlig lavere med Glitre-modellen enn med modellene fra høringsforslaget. Dersom halvparten av strømforbruket til bilen legges til de fem månedene med vinterrabatt, og all ladingen foregår i tidsrommet med redusert energiledd, utgjør dette en årlig besparelse på 191 kroner. Til sammenligning gir modellene i høringsdokumentet en årlig gevinst ved smart lading på mellom ett og to tusen kroner, skriver NVE.

NVE advarer om at time-of-use-modeller kan føre til nye effekt-problemer, fordi at effektuttaket kan øke brått hvis mange elbiler starter ladingen på nøyaktig samme tidspunkt.

– Vi vil advare mot å utforme nettleie som har prissignaler som fører til store, samtidige lastendringer fra time til time. Slike store og samtidige lastendringer kan føre til nye effekttopper og det kan føre til økte kostnader og ulemper for nettkundene. Nettselskapene bør analysere dette grundig før de eventuelt innfører tidsdifferensierte energiledd, heter det i notatet.

Likevel, også NVE ser fordeler med time-of-use-modellen.

– Modellen kan likevel være attraktiv i den grad den gir muligheter for enkel kommunikasjon som ikke vil være til stede ved øvrige modeller, skriver NVE.

Tidslinje

Det er snart tre år siden NVE første gang la frem forslag om å innføre effekttariffer, et begrep som med NVEs endelige anbefalingen ikke lenger er relevant.

  • Oktober 2017: Daværende NVE-sjef Per Sanderud presenterte et forslag som innebar at hver enkelt kunde måtte bestemme sin grense for effektuttak.
  • April 2018: Høringsrunden viste at det var stor skepsis til forslaget. Bransjen ønsket enklere modeller. – Vi har møtt så mye motstand at vi nå er inne i tenkeboksen, sa Per Sanderud.
  • September 2018: Det ble formelt varslet at det ville komme nye forslag med ny høringsrunde.
  • April 2019: Det nye forslaget skulle komme våren 2019, men den nye NVE-sjefen Kjetil Lund sa det ville ta lengre tid. – Vi forventer å kunne legge det frem til høsten, sa han.
  • Oktober 2019: Kjetil Lund beskrev forslaget som ville komme, at det ville inneholde flere modeller og en lang overgangsperiode.
  • November 2019: Nye forsinkelser. – Forslaget blir ikke klart i år, det kommer tidlig på nyåret, sa NVE-sjef Kjetil Lund da høsten kom.
  • Februar 2020: NVE la frem nytt forslag som ble sendt ut på høring.
  • Februar 2020: Glitre Energi svarte på NVE sitt forslag med å teste ut en mye enklere modell.
  • Mai 2020: 16 organisasjoner samlet seg i en protest mot NVEs forslag til effekttariffer.
  • Mai 2020: Den nye høringsrunden ga klare signaler om at aktørene ønsket enda enklere modeller.
  • September 2020: NVE legger frem sin endelige anbefaling. Det er nå opp til regjeringen og Stortinget å avgjøre endringene i nettleien.