Statnett er systemansvarlig for det norske strømnettet, og de står også for driften av Norges mellomlandsforbindelser. De arrangerte nylig en offisiell åpning av NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland, og gjør seg nå klare for å teste North Sea Link mellom Norge og England.

I den forbindelse har Europower tatt en titt på tallene for å se hvor mye penger Statnett tjener på de forskjellige utenlandskablene, og når de tjener de. Det har vi gjort med utgangspunkt i Statnetts Rapport fra systemansvarlig for 2020 som vi har fått delvis innsyn i fra NVE.

Som eiere og driftsansvarlige for utenlandskablene tjener Statnett penger i form av flaskehalsinntekter. Dette er prisdifferansen mellom hva strømprisen koster i to elspotområder som er tilknyttet hverandre. Statnett mottar slike flaskehalsinntekter både for strøm som går på tvers av de interne norske elspotområdene, og for strømmen som går over landegrensene.

I de norske handelskorridorene mottar Statnett 100 prosent av flaskehalsinntektene, mens de må dele inntektene 50/50 med sine partnere på mellomlandsforbindelsene.

Én milliard i året

Inkludert den nye Tysklands-kabelen har Norge nå 18 utenlandskabler. For å gjøre det litt mer oversiktlig har vi samlet tallene for hvert land uavhengig av hvor mange kabler det er snakk om. Statnett-rapporten inkluderer ikke tall for forbindelsene til Russland og Finland, og de har uansett en veldig lav kapasitet.

Tabellen nedenfor viser hvor mye Statnett har hentet i flaskehalsinntekter per år fra Danmark, Nederland, Sverige og Tyskland, samt fra utenlandskablene totalt sett.

År Danmark Nederland Sverige Tyskland Utlandet
2014 kr 217 616 000 kr 439 520 000 kr 276 576 000 kr 0 kr 933 712 000
2015 kr 345 184 000 kr 622 832 000 kr 191 888 000 kr 0 kr 1 159 904 000
2016 kr 268 000 000 kr 198 320 000 kr 248 704 000 kr 0 kr 715 024 000
2017 kr 350 544 000 kr 311 952 000 kr 291 584 000 kr 0 kr 954 080 000
2018 kr 247 632 000 kr 285 152 000 kr 156 512 000 kr 0 kr 689 296 000
2019 kr 260 496 000 kr 136 144 000 kr 164 016 000 kr 0 kr 560 656 000
2020 kr 900 480 000 kr 607 824 000 kr 845 808 000 kr 27 872 000 kr 2 381 984 000
Snitt kr 369 993 143 kr 371 677 714 kr 310 726 857 kr 3 981 714* kr 1 056 379 429

* NordLink-kabelen til Tyskland var kun operativ i én måned i 2020, og da kjørte den på halv kapasitet. Gjennomsnittstallet blir derfor kunstig lavt. Beløpene er omregnet til norske kroner med utgangspunkt i årlige gjennomsnittlige valutakurser ettersom flaskehalsinntektene oppgis i euro.

Oversikten viser at Statnett de siste syv årene i gjennomsnitt har hentet ut én milliard kroner i flaskehalsinntekter fra utenlandskablene hvert år. Så må det påpekes at snittet trekkes kraftig opp av de veldig høye inntektene i fjor.

2020 skilte seg ut med veldig høye flaskehalsinntekter. Statnett forklarer det med store hydrologiske overskudd kombinert med ekstraordinært store prisforskjeller i strømmarkedet.

I 2020 utgjorde flaskehalsinntektene fra utenlandskablene nesten 2,4 milliarder kroner. Det var rekordmye totalt sett, men også rekord for både Danmarks-kablene og forbindelsene til Sverige. NorNed-kabelen til og fra Nederland hadde imidlertid litt større flaskehalsinntekter i 2015.

I rapporten forklarer Statnett fjorårets rekordhøye flaskehalsinntekter med det enorme hydrologiske overskuddet kombinert med ekstraordinært store prisforskjeller i strømmarkedet.

Størst inntekt fra kabelen med minst kapasitet

Det er også verdt å merke seg at flaskehalsinntektene fra mellomlandsforbindelsene til Danmark og Nederland har gitt ganske lik inntekt, selv om de har variert mye fra år til år. De samlede flaskehalsinntektene fra Sverige er noe mindre, men ligger ikke så veldig langt bak.

Statnetts samlede flaskehalsinntekter fra Danmark, Nederland, Sverige og Tyskland de siste syv årene.

Det er interessant å se at flaskehalsinntektene de siste årene er størst fra NorNed-kabelen til Nederland. For selv om det er marginalt mer enn fra Danmark, er inntektene større selv om kapasiteten på kabelen er lavere. Slik er det også i størrelsesforholdet i kapasitetene til og fra Danmark og Sverige.

For kabelen mellom Norge og Nederland har en maksimal effekt på 700 MW. Det er under halvparten av de samlede 1.700 MW fordelt på de fire Skagerak-linjene til Danmark, og markant mindre enn den samlede kapasiteten på 3.600 MW fordelt på ni strømlinjer til Sverige.

Dette henger sammen med prisforskjellene. For flaskehalsinntektene blir større jo mer strømprisen varierer. Dermed blir det ofte større inntekter fra Nederlandskabelen fordi strømprisene på kontinentet som regel er høyere enn i Norden.

Når det gjelder forskjellen mellom inntektene fra de danske og de svenske mellomlandsforbindelsene kan det trolig forklares med at strømprisen typisk svinger mer i Danmark enn i Sverige. Dermed blir prisforskjellene mer avgjørende enn strømmengden som overføres.

Størst flaskehalsinntekt på sommeren og høsten

Ser vi på hvordan flaskehalsinntektene varierer gjennom året, kommer det tydelig frem at Statnett henter større inntekter i andre halvår enn i første halvår.

Statnetts flaskehalsinntekter er større i årets andre halvår, enn i det første. De tjener også mer i sommermånedene juni, august og september enn i vintermånedene januar, februar og mars.

Det er også interessant å se at flaskehalsinntektene typisk er større i sommermånedene enn på vinteren. Vanligvis er de norske strømprisene på sitt høyeste i vintermånedene januar, februar og mars, og så er de lavere i sommermånedene.

Flaskehalsinntektene følger et annet mønster. Der er inntektene som regel lavest i vintermånedene, og så utmerker sommermånedene seg blant de mest lønnsomme for Statnett.

Det kan trolig forklares med at Norge bruker mye strøm i vintermånedene, og at strømprisen da er mer lik resten av Norden og Europa enn ellers i året. så har Norge stor produksjon og lite forbruk på sommeren. Kombinert med lavere strømpris blir det fort store prisdifferanser og større volum på strømoverføringene.

Flaskehalsinntektene brukes på nettleien

Det koster mye penger å bygge utenlandskabler og det er en del av nettkostnadene som belastes nettleien i form av Statnetts tariff. På den andre siden kommer flaskehalsinntektene inn og bidrar til å redusere nettleien.

Hvor lang tid det tar å tjene inn kostnadene kommer an på hvor store flaskehalsinntektene er, og de varierer mye. Som eksempel kan det trekkes frem at NorNed hadde en estimert total kostnad på 550 millioner euro da den ble tatt i bruk i mai 2008. De siste syv årene har Statnetts andel av flaskehalsinntektene ligget på 34,7 millioner euro i snitt. De totale flaskehalsinntektene er det dobbelte av det, og det betyr at flaskehalsinntektene er store nok til å betale tilbake investeringene hvert åttende år.

Hvor lang tid det vil ta for den nylig åpnede NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland gjenstår å se. I datagrunnlaget fra Statnett-rapporten har den kun vært i drift i litt under en måned, og da kjørte den på halv kapasitet. Det vil si maks 700 av en kapasitet på 1400 MW.

NordLink hadde en kostnad på ca. 1,8 milliarder euro. I desember i fjor ga den Statnett 2,6 millioner euro i flaskehalsinntekter. Hvis vi antar at denne måneden var representativ, og at inntekten vil doble seg når kapasiteten dobles, så vil den gi en samlet flaskehalsinntekt til Statnett og tyske TenneT på 124,8 millioner euro i året. I så fall vil investeringen tilbakebetales på litt under 15 år. Her må det imidlertid påpekes at tilbakebetalingstiden kan svinge veldig, og at det blir tydeligere når kabelen har vært i drift over litt tid.

Store overføringstap

Selv om flaskehalsinntekter kan bli være veldig store, er det ikke så enkelt som at Statnett bare kan kjøpe strømmen billig på den ene siden for så å selge den dyrt på den andre enden av utenlandskablene. Det er ikke bare bare å sende strøm over så lange strekninger, for noe av strømmen går bort i linjetap, og den strømmen må Statnett kjøpe inn i markedet.

Det er i og for seg uproblematisk og må regnes som en del av det som gjerne kalles «cost of doing business». Utfordringen er at disse kostnadene fort kan bli store hvis strømprisene er relativt like på begge ender av kabelen. For når det skjer går Statnett med underskudd på forbindelsen fordi de må dekke opp linjetapet.

For NorNed-kabelen til og fra Nederland utgjør denne kostnaden alt fra kun 0,6 prosent til hele 29 prosent av flaskehalsinntektene på kvartalsbasis. I snitt utgjorde den rett under 10 prosent på årsbasis. For Skagerak-forbindelsene har denne kostnaden variert fra 0,4 prosent til hele 49 prosent på kvartalsbasis. Det utgjorde i snitt 13,8 prosent av flaskehalsinntektene.

Disse kostnadene spiser av flaskehalsinntektene, og gjør at det tar noe lengre tid å tilbakebetale investeringene.

I Statnett er de likevel ikke i tvil om at de utbygde utenlandskablene har gått i pluss, og at de er helt nødvendige.

– Prosjektene har vært lønnsomme, sa Statnett-sjef Hilde Tonne under sin tale på den offisielle åpningen av den nye NordLink-kabelen 27. mai i år.

Der påpekte hun at strøm er fremtidens viktigste innsatsfaktor, og at mellomlandsforbindelser spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å gjennomføre det grønne skiftet.

– Vi må samarbeide også på tvers av landegrensene, sa Tonne.