Strømprisene er for tiden ekstraordinært høye, og i en stor undersøkelse som Respons Analyse har gjort for VG, kommer det frem til at hele 70 prosent av befolkningen mener at utenlandskablene har skylden for de høye strømprisene.
Det er høyest av alle forklaringsfaktorene som de intervjuede personene kunne velge mellom da de svarte på spørsmålet: Hvem er ansvarlig for de høye strømprisene?
- Utenlandskabler: 70%
- Den europeiske kraftutvekslingen/ACER: 66%
- Kraftselskapene i Norge: 65%
- Høye gasspriser i Europa: 65%
- Den forrige regjeringen: 61%
- Europeisk nedbygging av kraftproduksjon (atomkraft og fossilt): 60%
- Lav fyllingsgrad i vannmagasiner: 55%
- Vær og vindforhold: 48%
- Det grønne skiftet: 46%
- Dyre klimakvoter og CO2-avgift: 43%
- Nedgang i russisk gasseksport: 38%
En velvillig tolkning av disse svarene, er at de kan leses som at folk flest forstår at det er flere årsaker som ligger bak dagens skyhøye strømpriser.
Nå presses strømprisen opp av utenlandskablene
Når det gjelder utenlandskablene kan man argumentere saklig både for og mot at de har skylden for de høye strømprisene Norge nå opplever, men hvis vi skal komme videre i samfunnsdebatten er det trolig bedre å rette fokus mot hvordan de påvirker strømprisene.
For det gjør de, og i dagens europeiske energikrise presser utenlandskablene de norske strømprisene opp. Det er den ubestridelige sannheten her og nå. Det vil si i 2021, 2022 og sannsynligvis også i noen år fremover.
Hvorvidt det er en historisk sannhet for tidligere år kan diskuteres, og det er knyttet usikkerhet til hvorvidt det forblir sant i fremtiden.
For å forstå det må vi se nærmere på hvordan strømprisene settes.
Norsk strøm kjøpes og selges til norsk pris
Strømprisen settes for hver klokketime på kraftbørsen Nord Pool. Det er én pris for hvert prisområde, og Norge er delt i fem prisområder. Prisen settes i krysningspunktet mellom det kraftprodusentene er villig til å selge strømmen for, og det strømkundene er villig til å betale for den.
Norske kraftprodusenter kan dermed kun få den norske strømprisen i det norske prisområdet der kraftverket er lokalisert, og norske strømkunder kan kun kjøpe strømmen til prisen i prisområdet de befinner seg.
Når det er prisforskjeller mellom to prisområder som er tilknyttet hverandre, vil det overføres strøm fra området med lavest pris til området med høyest pris. Dette skjer både på tvers av prisområdene internt i Norge, og på tvers av landegrensene.
Prisforskjellen mellom to prisområder skaper en flaskehalsinntekt, og den tilfaller eierne av utenlandskablene. På norsk side er det Statnett.
Norske vannkraftverk og vindkraftparker ser ikke noe til disse flaskehalsinntektene. De får kun betalt den norske strømprisen i sitt prisområde uansett hva strømprisen måtte være i de tilknyttede naboområdene.
Utenlandskablene øker vannverdien
Likevel er de norske kraftprodusentene gjennomgående positive til utenlandskabler, og det er fordi kablene øker deres inntekter selv om de må nøye seg med norske strømpriser.
Forklaringen ligger i vannverdien som vannkraftverkene kontinuerlig regner på for å finne ut om det lønner seg å bruke vannet til å produsere strøm nå, eller om de tjener mer på å vente og heller produsere strømmen på et senere tidspunkt.
For Norge har en stor andel magasinert vannkraft som kan justere kraftproduksjonen opp og ned. Det gjør at de kan tilpasse sin kraftproduksjon til strømforbruket, og samtidig tjene mer penger fordi de kan produsere mest når strømmen er dyrest.
Denne fleksibiliteten er derfor mye verdt, men den er ikke uendelig. Vannkraftverkene er avhengig av å ha nok vann tilgjengelig i magasinene, og det er store variasjoner i tilsiget gjennom året og fra år til år. Vannverdien er derfor en teoretisk pris som justeres fortløpende, og som settes individuelt for hvert enkelt vannkraftverk.
Hvis det er lite vann og høyt strømforbruk, øker vannverdien. I motsatt fall synker vannverdien hvis det er mye vann i magasinene kombinert med lavt strømforbruk.
Når utenlandskablene brukes til strømeksport skaper de økt etterspørsel og det tapper av vannmagasinene. Dermed øker vannverdien, og vannkraftverkene øker prisen på budene de legger inn på tilbudssiden i kraftauksjonen. Det fører til økt strømpris.
Vannverdien faller ikke så mye ved strømimport
Så skulle man kanskje tro at vannverdien synker når utenlandskablene brukes til strømimport. Det er da også delvis korrekt.
For vannkraftverkene sparer vann når vi importerer strøm. Da trenger de ikke å produsere like mye for å dekke strømforbruket i prisområdet.
Utfordringen, sett fra strømkundenes ståsted, er at strømprisen ikke nødvendigvis faller så mye strømforbrukere skulle ønske. For selv om strømprisen i resten av Europa kan ha svært lave strømpriser som følge av at det blåser ekstraordinært mye, så nyter ikke norske strømkunder nødvendigvis godt av det.
For så lenge vannkraftverkene føler seg trygge på at de kan få brukt vannet sitt til å produsere strøm til en god pris på et senere tidspunkt, lar de seg ikke presse til å senke strømprisen ned til nabolandenes priser.
Dermed kan de opprettholde en relativt høy strømpris selv når resten av Europa nyter godt av billig strøm fra vindkraft. Dette har vi sett eksempler på flere ganger i år når det har vært timer der strømprisene i Sør-Norge har vært 5-10 ganger høyere enn strømprisene i Nord- og Midt-Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.
Dette er mulig fordi vannkraften er så dominerende i Norge. Selv i Midt-Norge, der vindkraften er oppe i nesten 30 prosent av installert kapasitet på kraftverkene, er det alltid den regulerbare vannkraften som kommer på marginalen. Det betyr at det er prisen vannkraften krever, som setter strømprisen for hele prisområdet.
For norske strømkunder er dette forbannelsen med den ellers velsignede regulerbare norske vannkraften.
Inneklemt vannkraft i Nord- og Midt-Norge
Konsekvensene av utenlandskablenes særegne effekt på vannkraften og måten den setter strømprisen i Norge, blir spesielt tydelig når vi ser på prisforskjellene mellom Nord- og Sør-Norge.
For i prisområdene NO3 og NO4 er strømprisene gjennomgående lave fordi de har et stort kraftoverskudd, uten muligheten til å sende mer enn en liten andel av det ut av landet eller til de sørnorske prisområdene. Kapasiteten på både utenlands- og innenlandsforbindelsene er rett og slett for lav. De får ikke tilgang til et stort nok marked for kraften sin.
Dermed reduseres vannverdien, og slik det ser ut nå kan den presses helt ned i null i løpet av våren.
Konsekvensen av manglende kapasitet på utenlandskablene i et marked med kraftoverskudd er dermed lavere strømpriser.
Flyktig fasit
Vi kan derfor slå fast at slik det er nå, fører utenlandskablene til høyere norske strømpriser.
Det er en sannhet, men det er en sannhet med modifikasjoner fordi det ikke er en permanent fasit. For det er ikke utenlandskablene i seg selv som forårsaker høye strømpriser. De setter ikke prisene.
Strømprisene settes i hvert enkelt prisområde, og så bidrar utenlandskablene til utjevning av prisene ved å overføre strøm fra det billigste området til det dyreste. Så lenge Norge har et kraftoverskudd samtidig som vi har en stor andel regulerbar vannkraft, vil økt kapasitet på utenlandskablene føre til økte norske strømpriser.
Hvis vi derimot kommer i en situasjon med kraftunderskudd, vil det bli andre spilleregler. Det kan fort skje nå som hele Norge skal elektrifiseres, og det skal bygges ny kraftkrevende industri i form av blant annet batterifabrikker og datasentre.
Ifølge Statnett kan Norges kraftoverskudd gå mot null allerede i 2026. Hvis det skjer, blir det vanskelig å skylde på utenlandskablene for høye norske strømpriser.
Så lenge vi har kraftoverskudd, er det imidlertid helt greit å mene at utenlandskablene øker strømprisene slik VGs spørreundersøkelse viser at folk flest gjør.
