Det kommer frem i et svar statsråden har gitt til stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). Haltbrekken var sentral da den nye nettleie-modellen ble utsatt i Stortinget rett før jul.
Opprinnelig var kravet om at den nye modellen skulle innføres fra nyttår, men nå er fristen utsatt 1. juli.
Alle de store nettselskapene valgte å utsette, og så langt Europower kjenner til har alle de mindre nettselskapene også utsatt. Unntaket er de som allerede hadde innført den nye modellen.
– Kundene som dekker kostnadene
I sitt spørsmål til statsråden er Haltbrekken tydelig på hva som var SV sitt motiv for å utsette innføringen:
– En av grunnene til at SV er kritisk til den nye nettleieordningen er at den kan svekke satsingen på enøk og egenproduksjon av strøm. Vil statsråden gjennomgå forskriften på nytt for å sikre at vi får en modell for nettleia som stimulerer til enøk og i alle fall ikke hindrer egenproduksjon av strøm, spør Haltbrekken.
I svaret er olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) tydelig på at hun ikke akter å bruke nettleien som et slikt virkemiddel.
– I det offentlige ordskiftet kommer det gjerne forslag til hvordan nettleien bør innrettes etter viktige samfunnshensyn eller næringsinteresser. Til felles for mange av forslagene er at de i liten grad tar innover seg at nettleien skal dekke kostnadene ved drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet vårt, og at det er strømkundene som dekker disse kostnadene gjennom nettleien, innleder hun.
– Bør tilpasse virkemidlene
Hun vektlegger at hvis det legges andre hensyn inn i nettleie-modellen, må andre kunder dekke kostnaden.
– Dersom særlige hensyn skal innebære at enkelte skal betale mindre nettleie, må andre betale mer. Dersom nettleien i tillegg skal brukes til å oppnå energipolitiske målsetninger, står vi i fare for at strømnettet ikke vil bli utnyttet like godt som det kunne ha blitt, og at strømkundenes kostnader for bruk av strømnettet blir høyere enn nødvendig, skriver Mjøs Persen.
Hun er enig med Haltbrekken at enøk og lokal strømproduksjon er gode formål, men mener altså at nettleien ikke skal brukes for å stimulere dette:
– Jeg mener at vi som et godt utgangspunkt bør tilpasse den energipolitiske virkemiddelbruken til hvilke mål vi ønsker å oppnå. Økt energieffektivisering og mer egenproduksjon av strøm er viktige målsetninger, men inntektsrammeregulering og regelverket for tariffering bør ikke være foretrukne virkemidler. På mange måter er det også rettferdig at strømkundene betaler for det de belaster strømnettet, uavhengig av hvilken energiløsning de har, skriver hun.
Ny frist 1. juli
Etter det kaotiske situasjonen før jul, der Ap, Sp og SV på Stortinget ble enige om å utsette kravet for innføring, sendte departementet etter hvert ut en egen melding:
– Frem til 1. juli 2022 er det fremdeles opp til nettselskapene å bestemme om de vil differensiere fastleddet i nettleien etter effekt, i tråd med gjeldende regelverk, skrev Olje- og energidepartementet.
Meldingen sier ingenting om at den nye modellen skal eller bør endres på, men det opplyses at statsråden vil kalle inn nettselskapene til samtaler om innføringen.
