Denne høsten er det ekstraordinært høye strømpriser i Norge, men det er også en helt spesiell situasjon med store variasjoner i strømprisen mellom elspotområdene. Forklaringene på dette er kompliserte, og til dels lite intuitive.
Europower har tidligere rapportert at Statnett reduserer kapasiteten mellom Nord-Norge (NO4) og Midt-Norge (NO3), samt mellom Midt-Norge og vestlandet (NO5) og østlandet (NO1). Det forklarte Statnett med at kapasiteten på transportkanalene må settes ned av hensyn til driftssikkerheten i strømnettet i Midt-Norge.
– Det viktigste hensynet når kapasitet fastsettes er driftssikkerheten i nettet, altså sikker forsyning av strøm på kort sikt, forklarte kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaken Holdhus til Europower.
Tre ganger større kapasitet til Sverige
En oppdatert gjennomgang av tallene hos Nord Pool viser at kapasiteten på transportkanalene fra NO3 og søroover på sitt meste har vært oppe i 300 MW mot NO1 (Oslo/østlandet) og 500 MW til NO5 (Bergen/vestlandet). I snitt har imidlertid kapasiteten ligget på henholdsvis 88,4 og 138 MW. Til sammenligning har kapasiteten til SE2 i Sverige vært oppe i 600 og i snitt ligget på 582,4 MW.
Det betyr at Statnett i praksis har åpnet for nesten tre ganger så stor kapasitet til Sverige som til de sørlige elspotområdene i Norge.
Statnett kan ikke styre kraftflyten
Når Europower spør Statnett om hvorfor de åpner for mer kapasitet til Sverige enn de gjør internt i Norge, forklarer de at dette ikke er snakk om å gi svenskene strøm på bekostning av nordmenn i Sør-Norge.
– Hovedproblemet er at vi ikke har mulighet til å styre kraftflyten i Midt-Norge mot Sør-Norge akkurat slik vi kunne ønske, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett, til Europower.
Det å drifte strømnettet går i stor grad ut på å bestemme hvor strømmen skal bevege seg for å sikre at det er akkurat riktig mengde strøm tilgjengelig der den skal brukes. Dette styres i utgangspunktet med et markedsbasert system der prisene settes gjennom et auksjonssystem på Nord Pool som håndterer flaskehalser mellom elspotområder.
Statnett kan påvirke dette ved å sette begrensninger på hvor mye strøm som kan overføres gjennom transportkanalene fra et elspotområde til et annet, men de kan ikke tvinge strømmen til å gå den veien de og kraftmarkedet ønsker. I praksis velger strømmen minste motstands vei, og det er markant større kapasitet på de sørgående forbindelsene på svensk side av grensen. Dermed velger strømmen å gå via Sverige.
25 ganger større kapasitet gjennom Sverige
Kapasiteten på transportkanalen mellom SE2 (Sundsvall) og SE3 (Stockholm) har i år vært oppe i 6700 MW, og i snitt har kapasiteten ligget på 5797 MW. Det tilsvarer 25 ganger så mye som den samlede sørgående kapasiteten i Norge.
Strømmen foretrekker Sverige-ruten
Rent fysisk er de norske kablene i stand til å overføre mer strøm enn det Statnett som systemansvarlig åpner opp for. Gilje og Statnett forklarer imidlertid at så lenge prisene er relativt like i NO3 og SE2 ville det ikke hatt noen effekt å øke kapasiteten på transportkanalene fra Midt-Norge og sørover.
– Det ville ikke påvirket kraftflyten ut av Midt- og Nord-Norge om Statnett satte høyere elspotkapasitet fra NO3 mot NO1, NO5 og SE2 i de periodene det er felles pris med SE2, sier Gilje.
Han bruker et teoretisk eksempel for å forklare hva som i praksis ville skjedd hvis Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) produserte 1000 MW mer samtidig som Sør-Norge (NO2) produserte 1000 MW mindre. Da ville ikke strømmen gått rett sørover fra Midt-Norge, men heller tatt turen østover om Sverige for så å finne veien inn i Sør-Norge (NO2) gjennom Østfold.
– En mindre andel ville flyte sørover mot Sogndal og enda noe mindre gjennom Gudbrandsdalen. Dette skyldes et mye mer utbygd 420 kV nett i Sverige, med blant annet åtte parallelle 400 kV linjer fra SE2 til SE3. I tillegg er flere av disse svenske hovedlinjene «seriekompensert» slik at enda mer av kraftflyten fra nord til sør i Norden går gjennom Sverige sammenlignet med Norge, sier Gilje.
Sverige er Norges flaskehals
Ettersom kapasiteten på den svenske transportkanalen SE2-SE3 er så mye større enn kapasiteten i Norge, er det i praksis den som avgjør om Nord- og Sør-Norge har relativt like eller helt ulike strømpriser.
– Det er kapasiteten mellom SE2 og SE3 sammen med den betydelige økningen i norsk og svensk vindkraft på nordsiden som i dagens situasjon har ført til lange perioder med lav kraftpris i Midt- og Nord-Norge sammenlignet med for eksempel Sør-Norge og Sør-Sverige, sier Gilje.
Selv med mange ganger så høy overføringskapasitet som i Norge, er den fortsatt for lav nå som det har blitt mye mer vindkraft i Nord-Norge og ikke minst i Nord-Sverige. Overføringskapasiteten har også vært noe redusert som følge av planlagt vedlikeholdsarbeid.
– Det siste året har Svenska Kraftnät hatt flere utkoblinger for å forsterke kapasiteten fra SE2 til SE3. Sammen med mye ny vindkraftproduksjon i nord både i Norge og Sverige har dette ført til flaskehals i den korridoren som også NO3 og NO4 benytter. I år har dette ført til lange perioder med felles pris i NO3, NO4, SE1 og SE2, men mye lavere pris enn sør for flaskehalsen SE2 til SE3, sier Gilje.
Norge trenger mer linjekapasitet
Dersom Sverige hadde hatt nok overføringskapasitet fra nord til sør ville også Norge nytt godt av det.
– Så lenge det er felles pris i NO3 og SE2 vil det ikke ha noen betydning om elspotkapasiteten sørover eller østover fra NO3 ble økt. Mulighet for økt kraftflyt ut fra Midt-Norge kunne for eksempel være om kraftflyten kunne styres bort fra SE2-SE3 korridoren og mer direkte mot Sør-Norge. Denne muligheten har vi ikke i dagens nett, sier Gilje.
For at det skal bli mulig må kapasiteten på transportkanalene mellom Midt-Norge og Sør-Norge økes gjennom bygging av nye linjer. Det holder ikke å bare skru opp tilgjengelig kapasitet på eksisterende linjer. Det ville bare gitt strømmen større handlingsrom, og ville gjort det mer krevende å drifte strømnettet i tråd med tilfredsstillende driftssikkerhet.
Det har riktignok også vært perioder der flaskehalsen har ligget mellom Norge og Sverige. Da har Midt- og Nord-Norge hatt lavere priser enn både SE1 og SE2. Det forklarer Statnett med vedlikeholdsarbeid som normalt legges til sommerhalvåret, samt lokale begrensninger på transformatorer og linjer.
Må begrenses for ikke å overbelaste linje til Sverige
Det ligger også en begrensning i overføringskapasiteten til Sverige som får konsekvenser for både Nord-Norge og Midt-Norge. For Sveriges systemoperatør, Svenska Kraftnät (SvK), har fastsatt 600 MW som maksimal kapasitet på 420 kV-linjen fra Nea mot Järpströmmen av hensyn til risikoen for overbelastning på svenske linjer hvis det skulle skje et linjeutfall samtidig med høy eksport fra Norge til Sverige.
– Virkemiddelet for å hindre at kraftflyten overskrider 600 MW fra Nea mot Järpströmmen i normal feilfri drift er å begrense tillatt overskudd i NO3 og NO4, sier Gilje.
Dette håndteres ved å sette kapasitetsbegrensninger på flere transportkanaler slik at linjen til Sverige aldri overskrider 600 MW i situasjoner Nord-Norge (NO4) og Midt-Norge (NO3) har lavere strømpriser enn SE1 og SE2. Det påvirker flere norske transportkanaler:
- NO4-SE1
- NO4-SE2
- NO3-SE2
- NO3-NO1
- NO3-NO5
– Summen av disse elspotkapasitetene angir maksimalt tillatt overskudd på en slik måte at Nea-Järpströmmen ikke overskrider 600 MW i driftstimen, sier Gilje.
Dette betyr paradoksalt nok at kapasiteten fra NO3 til NO1 og NO5 må reduseres for å unngå at det blir sent for mye strøm til SE2. Samtidig presser det strømprisene i Nord-Norge og Midt-Norge ekstra langt ned fordi de ikke får sendt ut overskuddsstrømmen sin. Dermed blir prisforskjellene mellom Nord- og Sør-Norge enda større.
