Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

KrF passet på å varsle NRK før de la frem sitt nye nettleie-forslag i Stortinget. For hensikten er ikke å endre på noe som helst, hensikten er tiltrekke seg oppmerksomhet.

For et halvt år siden satt KrF i regjering, nå er de et marginalt parti med null innflytelse på Stortinget. Nettleie-forslaget må sees på som en slags Lasarus-manøver, et ønske om comeback.

I stedet blir det en herostratisk øvelse, et håpløst forslag for å lure til seg litt oppmerksomhet.

KrF har også foreslått makspris på strøm et år fremover, men det lar vi ligge i denne omgang.

Sosialøkonomisk begrunnelse

Formelt lyder nettleie-forslaget slik:

– Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita husholdningene fra nettleie.

Rent hypotetisk kan man tenke seg rasjonelle begrunnelser for statlig finansiering av nettet. Til NRK uttrykker Kjell Ingolf Ropstad det slik:

– Mitt forslag er at staten bygger og vedlikeholder strømnettet på samme måte som annen infrastruktur i Norge, sier Ropstad - som nå er energipolitiske talsperson for partiet.

Hadde Ropstad stoppet der, kunne man hatt forståelse for tankegangen, selv om man er uenig.

Men den tidligere KrF-lederen stopper ikke der:

– Det vil være mer sosialt, fordi de med høyest inntekt betaler mer i skatt, fortsetter han.

Så begrunnelsen er altså sosialøkonomisk. Ropstad vil bruke nettleien som et politisk redskap til å utjevne forskjeller i samfunnet. Men hvorfor akkurat nettleien?

Å gjøre andre basisprodukter gratis, ville hatt samme virkning. Gratis melk og brød? Fritt mobilabonnement? En latterlig tanke, men prinsipielt noe av det samme.

Tjenester som skole og helse er tilnærmet gratis her i landet. Det er gode grunner til at den slags betales over skatteseddelen. Det handler om sikkerhetsnett og sikre seg en befolkning med utdannelse.

Ropstad presenterer ingen slike gode grunner for å gjøre nettleien gratis. Heller ingen tanker om hvilken betydning forslaget vil ha for kraftforsyningen.

Koppskatt

For å prøve å skjønne hva KrF mener, må vi lese dokumentet som er levert inn på Stortinget. Der beskriver Ropstad fastleddet slik;

– Fastleddet er en regressiv skatt, en såkalt koppskatt: For husholdninger med høy inntekt påvirkes ikke velferden vesentlig, men for dem med lav inntekt er velferdstapet større, fordi velferden reduseres mer for hver krone de må gi fra seg, skriver KrF.

For ordens skyld, definisjonen av koppskatt er en skatt som kreves inn «…med det samme beløpet per skattepliktig hode, uansett økonomisk betalingsevne».

– Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor akkurat strømnettet delvis skal finansieres med en regressiv og svært usosial koppskatt, skriver KrF om fastavgiften.

Det som er grunn til å stille spørsmål ved, er hvorfor KrF definerer fastleddet som en skatt. Fastleddet er betaling av en vare, nemlig å være tilknyttet strømnettet.

Fastleddet betales ikke per hode, det betales per strømmåler, uansett hvor mange som er folkeregistrert på adressen. I snitt utgjør fastleddet rundt 2600 kroner i året per husstand.

Sitter for seg selv og tenker

Når Ropstad går over til å beskrive energileddet blir det virkelig luftig:

– Hvis én vare får en særlig høy avgift, vil forbruket vris mot andre varer. Hvis avgiften ikke har en begrunnelse i for eksempel miljø eller helse, får man det økonomer kaller et velferdstap: Man hadde hatt større nytte av det forbruket man egentlig ønsket å ha, enn det forbruket avgiften får en til å velge, skriver han.

Ville noen gjettet at dette var beskrivelsen av energileddet i nettleien?

Mens det for tiden pågår en seriøs debatt om hvordan nettleien bør utformes, sitter KrF for seg selv og konstruerer uforståelige argumenter for å fjerne hele nettleien.

– I motsetning til tobakksavgiften, som også er klart regressiv, men som er begrunnet med å redusere helseskadelig røyking, har ikke avgift på elektrisitet noen slik helse- og eller miljømessig begrunnelse, skriver Ropstad.

Her kan det være verdt å minne om at det er nettleien det er snakk om, ikke elavgiften. Det som faktisk er en avgift nevnes ikke med et ord.

– Det er mulig å tenke seg ulike former for premiering av jevnt forbruk gjennom døgnet, i stedet for en «straff» for høyt forbruk på enkelte tidspunkter, skriver han.

Det er altså en tanke som presenteres i et forslag som handler om å fjerne nettleien i sin helhet. Dette nærmer seg koko-land.

Renheklet populisme

Mot slutten kommer det noe som faktisk har såpass substans at det er mulig å argumentere imot.

– Dersom strømnettet i stedet blir finansiert over statsbudsjettet, vil også nettinvesteringer bli gjenstand for prioritering både opp mot hverandre og mot andre gode formål i budsjettprosessen, skriver KrF.

Ropstad ønsker seg altså en situasjon der strømnettet skal prioriteres opp mot «…andre gode formål». Så hva velger du? Sikker strømforsyning i distriktene eller bedre kollektivtrafikk på Østlandet? Styrking av Forsvaret eller oppgradering av nettet i Hordaland?

Betyr «…prioritering opp mot hverandre» at stortingspolitikerne skal bestemmes om det er en ny linje i Kristiansand eller Kristiansund som skal få penger gjennom statsbudsjettet?

Hvordan det skal organiseres at næringsliv og hytteeiere fortsatt skal betale nettleie, mens husholdningens andel skal dekkes over statsbudsjettet, skriver Ropstad ingenting om.

Hele forslaget fra Ropstad vitner om betydelig mangel på forståelse på hvordan den norske nettvirksomheten er skrudd sammen. En ting er å gjøre det gratis for forbrukerne å være knyttet til nettet uavhengig forbruk. Det som faktisk er verre, er forslaget om finansieringen over statsbudsjettet.

Det siste norsk kraftforsyning trenger, er nettsjefer som må vente på budsjettforhandlinger i Stortinget for å vite hvilke linjer som kan vedlikeholdes og bygges ut.

Hele nettleie-forslaget til KrF fremstår som renheklet populisme. At de på forhånd solgte inn saken til NRK styrker det inntrykket.

Eneste hensikten er å får rope «Gratis nettleie, stem på oss». Dette burde KrF holdt seg for god til.