Torsdag i forrige uke passerte prisen for klimakvoter 47 euro per tonn for første gang, og mandag denne uken noterte den en ny toppnotering med 47,73 euro per tonn med CO2-utslipp.

I den forbindelse tok Europower kontakt med analytiker Ingvild Sørhus for å høre hva som skjer med prisen på klimakvoter. Hun forteller at det er flere årsaker til at den har steget så høyt.

Flere årsaker

For det første har EU-parlamentet blitt enige om å implementere innstrammingen av klimamålet i tiden frem til 2030. Det forventes at det vil føre til økt etterspørsel etter klimakvoter, og det vil presse prisen opp. Sørhus sier at det var forventet at EU ville få på plass den enigheten før Biden-toppmøtet som også var i forrige uke.

En annen viktig årsak er at fristen for å rapportere inn at man har klimakvoter til å dekke opp for sine utslipp i 2020 nærmer seg.

– Nå begynner det å nærme seg "compliance deadline" i EU ETS, sier Sørhus.

Fristen for å rapportere utslippene var 31. mars, og fristen for å være i samsvar mellom utslipp og utslippskvoter er 30. april. Det er på fredag denne uken.

– De fleste har kjøpt det de trenger, men noen er ute i siste liten, sier Sørhus.

Overgangsfase

Dette er også litt annerledes i år, enn i de fleste andre år. For årets frist er den siste fristen i det som kalles fase 3, og det vil si for klimakvotene som gjelder for perioden 2013 til 2020. Fase 4 startet 1. januar i år, og den varer frem til 2030. Denne overgangen skaper noen utfordringer for aktørene da de ikke kan låne fase 4-kreditter til å dekke opp eventuelt manglende klimakvoter for utslippene i fjor. Dermed må de ut og kjøpe klimakvoter i markedet.

– Noen har kanskje ikke helt fulgt med i timen, sier Sørhus.

Dette har trolig bidratt til den kraftige prisøkningen på klimakvotene vi har sett så langt i år, og som nådde en foreløpig topp med en kvotepris på over 47 euro per tonn på mandag.

– Prisen har gått i taket, og noen har kanskje ventet på at den skulle gå litt ned igjen. Forventningen om at noen må ut i markedet og kjøpe uansett pris, har nok vært støttende, sier Sørhus.

Kald vinter

Prisen på klimakvoter påvirkes naturlig nok av utslippene, og i vinter har det vært ekstra kaldt. Det har ført til økt bruk av kull og gass til oppvarming og kraftproduksjon. Sørhus forteller at utslippene er estimert til å ligge 15 millioner tonn over normalt i vinterkvartalet fra januar til mars.

Det skjer på tross av at kull har hatt en kraftig tilbakegang.

– Selv med mer gass enn kull, kommer det fortsatt utslipp fra gass, sier Sørhus.

Dermed må disse kraftprodusentene kjøpe flere klimakvoter, og med økt etterspørsel går prisen opp.

– Gass følger litt karbonmarkedet akkurat nå, men det har også vært omvendt, sier Sørhus.

Samtidig er ikke det bare negativt. For når prisen på klimakvoter går opp, blir det ekstra dyrt for den mest forurensende energikilden.

– Markedet trenger en høy karbonpris for å utløse fuelsvitsjen fra kull til gass, sier Sørhus.

Tror ikke på vekst videre opp i himmelen

Prisen på klimakvoter lå lavt i mange år. Fra 2012 til 2017 lå den godt under 10 euro per tonn. Så løftet den seg kraftig gjennom 2018. Da steg den fra omtrent 7 euro til litt over 24 euro. I 2019 holdt den seg relativt stabilt mellom 20 og 30 euro, før den i 2020 tok en liten svipptur ned i 15 euro før den løftet seg opp igjen og avsluttet på like over 30 euro per tonn med CO2-utslipp. Så langt i år har den stort sett godt opp, opp og opp.

På spørsmål om vi får se en pris på klimakvotene som bare fortsetter å stige resten av året, er Sørhus skeptisk.

– Man tror at volatiliteten vil fortsette, men man tror ikke at den skal opp i himmelen, sier Sørhus.

Hun viser til at det også skal deles ut frikvoter til store deler av industrien, og at det derfor ikke er sannsynlig at prisen skal fortsette å vokse like kraftig.

Økt interesse

Den økte prisen på klimakvoter har gjort det mer interessant for markedet å følge med på prisen, og den påvirker også energimarkedet.

– Før var det mer et nisjeprodukt. Det utgjorde ikke så mye utslag for strømprisen eller gassprisen. Den var litt mer neglisjerbar, sier Sørhus.

Slik er det ikke nå.

- Når du har fått en høyere karbonpris får det en innvirkning på hva som ligger på marginen, sier Sørhus.

Dermed påvirker klimakvotene også strømprisen i Norge. Det skjer fordi vi utveksler strøm med naboland som er avhengig av kull og eller gass for å produsere strømmen. Den totale prisen av kull eller gass kombinert med klimakvoter gir dermed direkte utslag for norske strømpriser.

- Fuels og karbon slår rett inn på kraftprisen, sier Sørhus.