Navn: Gaute Tjørhom
Stilling: Adm. direktør
Arbeidsgiver: Sira Kvina
– Dere fikk plutselig mye oppmerksomhet i forbindelse med strenge regler for tilgang til driftsanlegg. Hva tenker du om sikkerheten i kraftbransjen?
– Jeg opplever at kraftbransjen er svært klar over sin avgjørende rolle i samfunnet og jobber mye med å sikre anleggene, både fysisk og digitalt. Vi lever imidlertid i et fredelig land og har nok vanskelig for å ta inn over oss dagens trusselbilde. Spesielt er det vanskelig å forstå rekkevidden av de stadig økende digitale truslene.
– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Vi har en fordel med at vi befinner oss på landet og har godt med plass rundt oss. Likevel har vi selvsagt strenge smitteverntiltak med mye hjemmekontor og oppdeling i små arbeidsgrupper. Møter er nesten utelukket digitale og er blitt svært effektive. Vi har stor prosjektaktivitet og fryktet nok at fremdriften skulle bli rammet, siden vi er avhengige av både leveranser og personell fra utlandet. Dette har imidlertid gått svært bra og de fleste prosjektene er i rute.
– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Nei det synes jeg ikke, men det er ikke lett å gjøre noe med det. Både presse og sosiale medier er først om fremst ute etter saker som skaper oppmerksomhet, og da er ofte konflikter og negative oppslag lett å ty til. At vår bransje leverer ren fornybar energi, 24/7 og oftest svært billig, blir tatt som en selvfølge, og det har ingen interesse i media.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Jeg kan ikke se andre løsninger enn at store deler av verdens energibehov må dekkes med fossile råvarer, først og fremst kull, i mange tiår fremover. Andelen fornybar kraft vil selvsagt øke, men ikke i et slikt omfang at det fullt ut erstatter kull og gass.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det er bra at myndighetene viser en tydelig retning og peker mot at vi ønsker å elektrifisere samfunnet for å redusere klimagassutslippene. Veien frem byr likevel på en del utfordringer fordi det er vanskelig å få til en perfekt overgang. Nå har vi i en periode bygget ut mye fornybar kraft med subsidier, og har nok overproduksjon, siden det tar lenger tid med omleggingene på forbruksiden. Nettsystemet må også bygges om slik at det takler den nye virkeligheten med at for eksempel elektriske ferjer, busser og biler skal lades på steder der nettet tradisjonelt har vært svakest. Vi ser også at det er krevende å få til et sterkt og velfungerende europeisk system som utnytter de ulike områdene sine fortrinn best mulig. Jeg tenker da på at det er mye sol i sør, vind i nord og ikke minst mye regulerbar vannkraft i Norge. Dette må spille sammen og utnyttes best mulig for å redusere de negative konsekvensene for klimaet, som et lite optimalt energisystem gir. Sterke mellomlandsforbindelser og et regime (ACER) for å utnytte kapasiteten landene imellom, er viktig for å få dette til.
– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Jeg er nok ikke så veldig flink, men har i alle fall investert i varmepumpe som utnytter jordvarme til vannvarming og oppvarming av huset. Strømmen er rett og slett for billig i Norge så jeg og mange andre har lært oss til uvaner som vi ikke bryr oss om å endre.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Vindkraft vil være viktig for å nå fornybar målene på kloden, så det er jeg for. Vindkraft i kultiverte områder som Danmark, Jæren og korndistriktene på Østlandet synes jeg er uproblematisk. Vindkraft i fjord- og fjellandskap er jeg mer skeptisk til. Disse vil ha stor betydning som næringsgrunnlag for kommende generasjoner. Det er ikke mange steder i Europa det er mulig lenger å oppleve så mye relativt urørt natur som langs norskekysten, så naturturisme vil kunne gi levebrød til mange i distriktene. Jeg er svært glad i norsk natur og er bekymret for at de områdene som defineres som uberørt natur, krymper mer og mer. Derfor mener jeg vi må tenke godt gjennom hvor vi tillater inngrep. Det gjelder ikke bare vindkraft, men i enda større grad fritidsboliger som spiser seg mer og mer inn på urørt natur.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Det tror jeg neppe siden jeg har snø på taket halve året. Jeg utelukker likevel ikke at solenergi kan bli aktuelt en gang i fremtiden, men da med andre tekniske løsninger enn de som er vanlige i dag
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg forsøker i alle fall, gjennom å bidra til å videreutvikle Sira-Kvina-anleggene slik at de også i fremtiden vil bety mye for det norske velferdssamfunnet. Vi vet ikke helt hvordan fremtiden blir, men jeg har tro på at anlegg med høy driftssikkerhet, tilgjengelighet og fleksibilitet vil være viktig. Med nesten 7 TWh produksjon årlig og 2,5 prosent av Europas vannkraftmagasin er jeg sikker på at samfunnet vil ha stor glede av et velfungerende og optimalt utnyttet Sira-Kvina system.
– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg er redd for at det blir noen år fremover med relativt lave priser, siden det for tiden ikke er helt balanse mellom tilbud og etterspørsel. Kapasiteten mot utlandet gir også begrensninger. Etter hvert tror jeg imidlertid at vi vil se et bedre prisbilde, fordi jeg tror på at produktet vårt blir helt avgjørende for omleggingen til fornybarsamfunnet. Kanskje vil ikke den gjennomsnittlige energiprisen øke så mye, men det vil bli mye større prisvariasjoner. Det blir godt nytt for Norge som har fleksibilitet i sine vannkraftanlegg med store reguleringsmagasin.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Det er jeg sterkt i tvil om. Kanskje kan det være fornuftig i tilknytning til felter som alt er bygget ut og i full produksjon. I nye områder, på store havdyp og i tøffe klimatiske forhold i nord, tror jeg vi bør la være. Årsaken er først og fremst at jeg tror at nye funn i disse områdene blir ulønnsomme innen de er produksjonsklare. Miljøutfordringene er en annen viktig årsak til at jeg er skeptisk.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Det kan jeg for lite om til å ha så mye meninger. Jeg registrer imidlertid at det er svært kostbart og teknologisk utfordrende. Det viktigste er nok å hindre at klimagassene produseres, men alt som kan bidra til å redusere utslippet til atmosfæren er selvsagt bra.
– Har du flyskam?
– Nei det vil jeg ikke si, men jeg forsøker å være bevisst på bruken av fly. Koronapandemien har jo vist oss at det er mulig å samhandle godt via digitale møter, og det er mye mer effektivt. Derfor er jeg nokså sikker på at jeg kommer til å fly mye mindre i fremtiden, enn jeg gjorde før pandemien.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Generelt synes jeg det er mye synsing om temaet blant folk flest. Det finnes mye god og vitenskapelig basert kunnskap i dag som gir oss innblikk i hva som holder på å skje med kloden vår. Rapportene fra FNs klimapanel og det miljørettede Naturpanelet (IPBES), opplever jeg oppsummerer kunnskapen til de fleste av verdens forskere innen temaet.
