NHO og LO la i dag frem sin felles energi- og industripolitiske plattform.
– Vi vet at vi må inn i en omstilling både for å bevare eksisterende arbeidsplasser, men også for å skape nye, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik på webinaret som ble arrangert onsdag morgen.
Hun fikk følge av NHO-sjef Ole Erik Almlid.
– Vi tror at vi sammen kan løse den store klimautfordringen samtidig som vi sikrer arbeidsplasser, sier Almlid.
Krever enorme investeringer
Per Øyvind Langeland er avdelingsdirektør for næringspolitisk avdeling i NHO. Han fikk oppgaven med å presentere hovedtrekkene i rapporten.
– Vi har lagt til grunn at vi skal til netto null i 2050. Det vil skape et enormt behov for investeringer i grønn industri, sier Langeland.
Han trakk frem at har blitt kjørt flere parallelle løp med innspill fra blant annet havvind, hydrogen og batterier, og at de i felles skap har kommet frem til at det trengs målrettet satsing på åtte områder. Fire av disse går på nye grønne verdikjeder:
- Havvind
- Batteri
- Hydrogen
- Karbonfangs og -lagring (CCS)
– Batterier er kanskje den mest lovende grønne verdikjeden av alle, sier Langeland.
Her trekker Langeland og rapporten frem at det vil være avgjørende for Norges eventuelle suksess at det etableres fire storskala batterifabrikker rundt om i landet.
De neste fire punktene som trenger målrettet satsing går på å videreutvikle og forsterke områder der Norge allerede er gode.
- Videreutvikle jobb- og verdiskapingen fra petroleumsindustrien slik at den kan bli en motor for utvikling av havvind og CCS
- Videreutvikle prosessindustrien med redusert karbonintensitet gjennom elektrifisering og CCS
- Videreutvikle fornybarnæringen gjennom oppgradering av vannkraften, forsterking av strømnettet og utbygging av mer fornybar kraftproduksjon
- Fastsette mål om energieffektivisering med minimum 10 TWh innen 2030
Trenger 180 TWh i 2030
Elektrifisering og økt kraftproduksjon går igjen som viktige forutsetninger for satsingene, og det ble også fremhevet på presentasjonen.
– Kraftbehovet vil øke kraftig de neste årene, og det må politikken ta høyde for, sier Langeland.
Rapporten legger til grunn at det i 2030 vil være et totalt norsk strømforbruk på mellom 170 og 190 TWh i 2030.
- Batterifabrikker: 8-12 TWh
- Grønn hydrogen/ammoniakk: 10-15 TWh
- Videreutvikle prosessindustrien: 5 TWh
- Elektrifisering av oljevirksomheten: 11-13 TWh
- Grønn omstilling av transport: 7-10 TWh
- Datasentre: 7-11 TWh
Til sammenligning forventer NVEs basisscenario at strømforbruket bare vil øke til 154 TWh.
Samtidig ble det påpekt at selv om det er behov for markant mye mer kraft i årene fremover, så ser det foreløpig bra ut frem til 2030. NHO og LO legger til grunn at det fortsatt vil være et nordisk kraftoverskudd i 2030, og de legger til grunn at det er mulig å løfte den norske kraftproduksjonen opp til omtrent 180 TWh:
- Oppgradering av eksisterende vannkraft: 6-8 TWh
- Realisere teknisk/økonomisk potensial for ny vannkraft: 11,5 TWh
- Noe havvind mot slutten av tiåret
Strømnettet må styrkes
Det ble imidlertid påpekt at strømnettet skaper utfordringer, og at det er noe som det må gjøres noe med.
– Vi har i dag store regionale flaskehalser i nettkapasitet. Det mest presserende på kort sikt er et strømnett med kapasitet til å sende strømmen dit vi trenger den, sier Langeland.
Her tar rapporten til ordet for at konsesjons- og søknadsprosessene må gjennomgås, effektiviseres og organiseres på en mer helhetlig og sentralisert måte. Det argumentere for å øke saksbehandlingskapasiteten hos både NVE og OED, og at det innføres tidsfrister for de ulike stegene i søknads- og konsesjonsprosessen.
