Klimastiftelsen ZERO arrangerte onsdag denne uken et webinar sammen med Agder Energi, Vårgrønn og Thema der de presenterte rapporten Visjon 50 GW i 2050. dette er en fagstudie som Thema Consulting har gjort på vegne av Agder Energi og Vårgrønn. De har sett på det norske potensialet innen havvind, og konkluder med at det på alle måter er kjempestort.
Steffen Syvertsen, administrerende direktør i Agder Energi åpnet webinaret med et offensivt innlegg om hvor stort potensialet er, og hvorfor det haster å komme i gang.
– Norge kan bygge mer offshore de neste 30 årene enn vi har bygd på land de siste 150 årene, sier Syvertsen.
Han viste til at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel avtar, og at Norge trenger nye arbeidsplasser i en næring med stort potensiale.
– Det er ingen annen industri som representerer de samme mulighetene, sier Syvertsen.
Rapporten har kommet frem til at en skikkelig norsk havvindsatsing kan gi Norge eksportinntekter på hele 100 milliarder kroner i 2050. Til sammenligning har snittet de siste fem årene ligget på omtrent tre milliarder kroner i året. I tillegg forventes det ytterligere 80 milliarder kroner årlig i annen verdiskaping som følge av en slik satsing.
Det forutsetter imidlertid at havvindproduksjonen får tilgang til de mest betalingsdyktige strømmarkedene, og det betyr i praksis at havvinden må få muligheten til å eksportere strømmen til utlandet.
– Det mest effektive vil være en hybrid løsning der vi både eksporterer og vi med hjelp av vannkraften utnytter fleksibiliteten, sier Syvertsen.
Vil ha mer, flere og raskere
Havvind er på alles lepper for tiden, og det er mange som viser en sterk vilje til å satse. Syvertsen sier at det er bra at regjeringen har åpnet områder for søknader, men ønsker å øke utnyttelsen fra tre til seks gigawatt i Sørlige Nordsjøen II. Han advarer også mot at det som er åpnet ikke må deles ut til et begrenset antall aktører.
– Mange aktører bør få en sjanse til å være med. Regjeringen bør stimulere til mangfold og konkurranse, sier Syvertsen.
Samtidig påpeker han at det haster. Resten av Europa er godt i gang med ambisiøse løsninger, og hvis Norge skal lykkes må det skje fort.
– Det er snakk om flere år med unødvendig venting når et titalls aktører står klare allerede i dag, sier Syvertsen.
Han mener at havvindsatsingen er helt essensiell for Norges fremtid.
– Vi skal ivareta Norges posisjon som energinasjon, sier Syvertsen.
50 GW norsk havvind
Det er Thema Consulting som har utarbeidet rapporten, og partner Håkon Taule var ivrig da han presenterte den.
Rapporten legger opp til at Norge skal ha en total kapasitet på 50 gigawatt (GW) havvind innen 2050.
– 50 gigawatt er utrolig mye kraft. Da snakker vi 200 TWh, altså mer enn det vi produserer på fastlandet i dag, sier Taule.
Selv om det er mye isolert sett for Norge, er den europeiske satsingen mange ganger større. Ifølge rapporten har landene rundt Nordsjøen et samlet mål om å bygge ut 80-100 GW allerede innen 2030, og totalt hele 400 GW innen 2050.
– Vi må plassere oss og posisjonere oss i det som nå skjer i Nordsjøen. Vi er ikke alene. Vi sitter ikke på petroleumsressurser som ingen andre har, sier Taule.
Han fremhever at det er én vesentlig forskjell mellom Norge og disse andre landene.
– I motsetning til de andre landene skal vi bygge havvind til eksport. De andre skal stort sett bygge havvind til eget forbruk, sier Taule.
100 eksportmilliarder fra fornybar energi
Thema mener det er stort potensiale i selve energieksporten, og i rapporten anslår de at den kan nå så mye som 100 milliarder kroner i 2050.
Det er en ekstrem økning fra dagens nivå, og hvis det slår til kan energien fra havvinden begynne å sammenlignes med dagens eksport av olje og gass. Ifølge SSB har Norges eksport av olje ligget på mellom 188 og 261 milliarder kroner de siste fem årene, mens gasseksporten har variert fra 113 til 161 milliarder kroner.
Slik ser rapporten for seg Norges eksportinntekter fra fornybar kraft i form av strøm:
- Nå: ca. 3 milliarder kroner
- 2030: ca. 6 milliarder kroner
- 2040: ca. 40 milliarder kroner
- 2050: ca. 100 milliarder kroner
Anslaget er basert på en forutsetning om at 80 prosent av havvinden eksporteres.
I tillegg forventes det at havvind skal bli en viktig næring for leverandørindustrien. Her tror Thema at norske leverandører gradvis vil klare å øke andelen av omsetningen som går til leverandører i hjemlandet, fra ca. 30 prosent i 2030 til 60 prosent i 2050. Det vil i så fall kunne gi en årlig omsetning på 80 milliarder kroner, og bidra til å sysselsette over 60.000 årsverk.
– Norsk leverandørindustri bør ha en langsiktig ambisjon om 60 prosent av dette, men det er krevende, sier Taule.
Han legger heller ikke skjul på at rapporten er svært optimistisk, men forsvarer det med at potensialet også er veldig stort.
– Uansett om vi kommer helt i mål eller ikke, så er potensialet så stort at dette må vi jobbe for å få til, sier Taule.
Energinasjonen 3.0
Når Europower snakker med Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO, etter webinaret spør vi hva han og klimastiftelsen tenker over at rapporten anslår en eksport av fornybar energi som kan sammenlignes med olje- og gasseksporten.
– Jeg har alltid vært opptatt av at hvis Norge skal lykkes med den grønne omstillingen må vi også ha økonomiske lønnsomme næringer, sier Evang.
Det har blitt mange havvind-rapporter de siste årene, men argumentene som går igjen går gjerne på at det er viktig for den norske leverandørindustrien. Det påpeker også denne rapporten, men den trekker samtidig frem at det også er et veldig stort potensiale i selve energieksporten.
– Denne rapporten viser veldig godt at man kan se for seg Norge som energieksporterende nasjon versjon 3.0, sier Evang.
Han viser til at den første utgaven av Norge som energinasjon, var da vi begynte med vannkraften. Så kom versjon 2.0 med olje og gas spå norsk sokkel, og nå mener han det er på tide med den tredje versjonen av Norge som energinasjon.
Tar mindre plass enn olje og gass
Motstanden mot vindkraft på land har imidlertid vokst seg veldig stor på kort tid, og det er mange som argumenterer for at de samme innvendingene er like gyldige til havs. Samtidig er det full fart på havvindsatsingene i resten av Europa. Det blir derfor havvind i Nordsjøen enten Norge vil eller ikke.
– Vi kommer til å få havvindområder i farvann rundt oss, sier Evang.
Samtidig påpeker han at selv om det er snakk om mange og store havvindparker, så er de langt fra land og de utgjør en veldig liten andel av sjønasjonen Norges havareal. Dessuten mener han at havvinden er langt mindre plasskrevende enn Norges eksisterende offshorevirksomhet.
– Hvis man ser på arealbruk, har vi brukt enorme arealer på norsk sokkel og frigjort de til norsk olje og gass. Det utgjør et stort område, og det er bare en brøkdel av dette området vi trenger til å utvikle havvind. Havvind kommer ikke til å bli veldig synlig i det store bildet, sier Evang.
