Mandag 22. juni, uken etter at skoleelevene hadde sin siste skoledag, sendte Skattedirektoratet den varslede produksjonsavgiften for landbasert vindkraft ut på høring.

Der foreslås det å innføre en produksjonsavgift på vindkraften fra og med 1. januar neste år. Finansdepartementet overlot jobben med å finne ut hvordan produksjonsavgiften skulle utformes til Skattedirektoratet, og de anbefaler en modell der avgiften settes ut fra installert effekt.

10 høringsinnspill

Fristen for å komme med innspill på høringen er kort, og den utgår på førstkommende mandag. Det betyr at høringen kun har vært åpen i sommerferien, og at fristen går ut dagen etter at fellesferien er over.

Så langt har det bare kommet 10 høringsinnspill:

  • Alcoa
  • Eigersund kommune
  • Fosen Vind
  • Kraftfylka
  • KS
  • Naturvernforbundet
  • Roan Vind
  • Samfunnsbedriftene Energi
  • Vestland fylkeskommune
  • Justis- og beredskapsdepartementet (uten merknader)

Selv om det fortsatt er noen dager igjen til fristen går ut, må det anses som svært lite om et tema som vanligvis skaper stort engasjement og mange innspill.

De som har svart er da også kritiske til at høringen kun er åpen i ferietiden.

– Vestland fylkeskommune påpeikar fyrst at denne høyringa er gjeve med ein håplaust kort høyringsfrist. Fristen er set til måndag etter fellesferien, noko som har gjort det umogleg for oss å handsama denne saka politisk, skriver fylkeskommunen i sitt høringssvar.

Kraftfylka er en interesseorganisasjon som representerer fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, samt Innlandet. De påpeker at en slik frist går utover demokratiet.

– Fristen er satt til mandag etter fellesferien, og det er vanskelig å få til en bred høring hos medlemmer om innretningen på avgiften. Vi minner om at kommuner og fylkeskommuner er politiske organer og at de folkevalgte ikke har politiske møter i fellesferien. Dermed mister staten verdifulle demokratiske innspill fra lavere forvaltningsnivå ved å sette en slik frist, skriver interesseorganisasjonen Kraftfylka i sitt høringssvar.

Som omtalt tidligere av Europower, er også interesseorganisasjonen Samfunnsbedriftene Energi kritisk til den korte fristen.

– En frist på noe over en måned, midt i en sommerferieavvikling utfordrer kvaliteten på tilbakemeldingene så vel som gir et unødig press på organisasjoner og personell som fortjener en sommeravvikling. Denne type press bør forbeholdes virkelige hastesaker på hurtigspor – hvilket denne saken ikke har vært, skriver direktør Cecilie Bjelland i sitt høringssvar.

Uenige om hvordan og hvor mye kommunene skal få

Når det gjelder selve forslaget, er det flere uenigheter selv om det så langt har kommet få innspill.

Eigersund kommune er skeptisk til at det ikke åpnes opp for innspill om størrelsen på produksjonsavgiften:

– Høringsnotatet inviterer ikke til innspill vedrørende størrelsen på avgiften. Eigersund kommune vil likevel understreke betydningen av at samlet sats må være av en slik størrelse at lokalsamfunn som opplever ulemper med vindkraftutbygging faktisk blir kompensert gjennom avgiften. Det er rimelig at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for verdiskaping, bærekraft og fornybar energiproduksjon mottar deler av denne verdiskapingen, skriver ordføreren og kommunedirektøren i Eigersund i sitt høringssvar.

Fosen Vind er positiv til at kommunene skal få skatteinntekter fra vindkraften, men mener det bør skje gjennom å flytte skatteinntekter fra staten til kommunene slik det gjøres med naturressursskatten for vannkraften.

– Dersom man skal øke vertskommunenes skatteinntekter fra vindparkene bør inntekten gå rett til kommunene, ikke om staten, skriver Tom Kristian Larsen, daglig leder i Fosen Vind.

For øvrig har Roan Vind sendt inn et tilnærmet likelydende innspill som Fosen Vind.

Frykter at produksjonsavgiften kan snu vinden

Naturvernforbundet er negative til å bygge ut vindkraft på land, og i sitt høringssvar skriver de at kommunene ikke bør få inntektene fra den foreslåtte produksjonsavgiften fordi det kan gjøre de mer positivt innstilt til nye vindkraftutbygginger.

– Inntekter fra ny, landbasert vindkraft kan påvirke kommunene til å si ja til utbyggingsprosjekter med betydelige negative konsekvenser for natur og miljø, skriver Truls Gulowsen i Naturvernforbundets høringsuttalelse.

Fristen for høringen er satt til førstkommende mandag. Det er derfor sannsynlig at det kommer flere innspill før den løper ut. Det har for eksempel ikke kommet innspill fra aktører som Norwea, Energi Norge og Akershus energi.

Her kan du lese høringsbrevet, og lese innspillene etter hvert som de kommer inn.