Den norske offshore leverandørindustrien er i dag Norges nest største næring etter olje- og gassbransjen de selv leverer til. Det forventes imidlertid redusert aktivitet innen olje og gass på norsk sokkel om noen år. Akkurat nå er det mye aktivitet, og det får redningspakken som Stortinget vedtok under pandemien mye av æren for.
Aktører Europower er i kontakt med forteller imidlertid at selv om det er fullt trøkk for leverandørbransjen nå, så forventes det en kraftig nedgang rundt 2026-2027 når effekten av krisepakken begynner å avta.
Mange, både i og utenfor leverandørbransjen, håper og tror at havvind kan bli en ny og viktig satsing for leverandørene.
Havvinden trenger 8-11 år på å modnes
Utfordringen med havvind, er at det tar lang tid å få prosjektene klare til investeringer og byggestart. Europower snakket tidligere i sommer med NVE om det, og basert på det NVE fortalte anslo Europower at det ville ta minst åtte år.
– Dette er de første store utbyggingene av vindkraft til havs som blir behandlet etter Havenergiloven, og da er det viktig at det gjøres ordentlig slik at alle hensyn og konsekvenser blir grundig belyst, sier Østenby.
I praksis kan det ta enda lenger tid. I sitt innlegg på Norwep's havvindseminar på Arendalsuka på mandag fortalte Giles Dickson, sjef for den europeiske vindkraftforeningen WindEurope, at det tar lang tid å utvikle et havvindprosjekt.
– Det tar ni til elleve år å bygge havvind, sa Dickson.
Han la samtidig til at Norge absolutt lå godt an i løypa selv om det vil ta tid før de norske havvindparkene er oppe og går.
Potensielt tomrom mellom 2027 og 2030
Når Europower får en prat med statssekretær Tony Tiller i Olje- og energidepartementet mellom en av de mange paneldebattene han deltar i, benytter vi anledningen til å spørre hva han og departementet tenker om den norske leverandørindustrien og det potensielle tomrommet som kan oppstå mellom ca. 2027 og de første havvindparkene rundt 2030.
– Alle ser den utviklingen og ser det på horisonten. Det var derfor oljepakken var så viktig for å opprettholde aktiviteten slik at de er der og står klare til å gå tungt inn i havvind når det modnes, sier Tiller.
Selv om det kan bli et tomrom for leverandørene, er ikke det politiske miljøet klar for å ta grep om dette her og nå.
– Vi skal ikke ta krisen på forhånd. Det er en bransje som er konjunkturavhengig og de er vant til at det går opp og ned, sier Tiller.
Statssekretæren ser for seg to tilnærminger for leverandørnæringen.
– Vi ønsker å se at den norske leverandørindustrien tar større markedsandeler i andre markeder som er litt mer modne enn de norske, sier Tiller.
Det andre tilnærmingen er at han også tror på nye prosjekter og muligheter innen olje og gass - også etter at krisepakkens effekt begynner å dabbe av.
– Det kan dukke opp ny mat også på olje- og gassiden, så jeg tror ikke det er så binært at korthuset faller sammen i 2026-2027, sier Tiller.
Kan ikke investere milliarder før byggestart
Tiller utelukker heller ikke at det kan bli havvindoppdrag på norsk sokkel på et tidligere tidspunkt enn det man kanskje ser for seg per i dag.
Det kan selvsagt være mulig, men de store investeringene er avhengige av klarsignal. Havvindprosjekter er store, og aktørene går sammen i partnerskap for å finansiere de og for å dekke opp hele spekteret av kompetanse som er nødvendig. I slike konstellasjoner er det ikke mulig å ta investeringsbeslutninger i milliardklassen før alt er avklart.
– Vi kan ikke sette bestillingene hos leverandørene før vi faktisk skal bygge, sier Steffen Syvertsen, administrerende direktør i Agder Energi til Europower.
Han mener også at de norske leverandørene må se til utenlandske havvindprosjekter for å bruke ledig kapasitet, samt for å bygge opp kompetanse og erfaring til det tar av for fullt med norsk havvind. Det er det flere som er godt i gang med.
– Vi har leverandørindustri her som allerede leverer løsninger til havvind, ikke i Norge, men i andre land, sier Syvertsen.
