Det er i dag mandag ekstrem høy strømpris. I morgentimene var spoten 160 øre/øre, som betyr rundt 250 øre når man inkluderer avgifter, påslag og nettleie.
Tirsdag blir prisene litt lavere, men fortsatt er prisnivået skyhøyt, og det har det vært i flere uker.
Det viser igjen i antall medieoppslag om strømprisen. For eksempel la NRK i helgen ut saken «Strømsjokket». Den handlet om et studentkollektiv som må tømme alle kontoer for å betale strømregninger.
– Det meste av strømsjokket skyldtes de rekordhøye prisene, og ikke deres eget forbruk, skrev NRK.
E24 sin sak «Historisk dyr strøm rammer familiene: – Handler om livskvalitet» var søndag godt synlig på VGs nettside.
– Regningene har blitt merkbart større, sa strømkunde Ove André Øybrekken til E24.
Kun i kontakt når det skal betales
Spørsmålet er hva strømprisen og alle medieoppslagene gjør for omdømmet til kraftbransjen. Og ikke minst, hva kan kraftbransjen eventuelt gjøre for å bedre omdømmet.
Vi har spurt eksperter. Ikke strømpris-eksperter, men omdømme-eksperter.
Verken Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania eller Thor Øyvind Jensen ved Universitet i Bergen har særlig god greie på kraftmarkedet. Men de er eksperter på hvordan forbrukere tenker.
– Innledningsvis, Blindheim - klarer forbrukere å skille mellom kraftproduksjon, nettvirksomhet og strømsalg?
– Nei, nei - langt i fra. For den vanlige strømkunde er alt sammen kraftbransjen, sier Blindheim.
– Hva bør kraftbransjen gjøre for å demme opp for den negative oppmerksomheten den høye strømprisen gir?
– Jeg vil si det så enkelt at det kun er strømprisen som påvirker omdømmet til kraftbransjen. Den eneste gangen kundene er i kontakt med bransjen, er når de får strømregningen. Når regningen går opp, går humøret til kunden ned, sier Blindheim.
Han mener at alle medieoppslagene utelukkende er negative for bransjen.
– Fordi oppslagene forteller hele tiden at strømmen er dyr. Jeg tror det knapt finnes noen strømkunder som berømmer kraftselskapene for å levere noe kundene trenger. Strømkunder ser kun på pris, sier han.
Han trekker en parallell til bompenge-partiet FNB som ved forrige lokalvalg plutselig fikk et oppsving.
– Hvis det blir stiftet et politisk parti for lavere strømpris, kan man jo tenke seg hvilken betydning det vil få for omdømmet til kraftbransjen, sier han.
Klimaforklaringer appellerer kun til nerder
– Tilbake til spørsmålet, hva kan kraftbransjen gjøre for å bedre på omdømmet?
– Det eneste de kan gjøre er å sette ned prisen. Det finnes ingen andre virkemidler, fordi strøm er et usynlig produkt som forbrukerne ikke har noe forhold til, sier han.
Blindheim tror det kan slå feil ut hvis bransjen setter i gang tiltak for å bedre omdømme.
– Det verste de kan gjøre er å gå ut og omtale seg selv som troverdige og seriøse. De vil heller ikke ha stor effekt å forklare kraftproduksjonen og faktorer som påvirker. Det vil kanskje appellere hos noen få forbrukere som er opptatt av klima, men ikke for folk flest. Prisen betyr veldig mye mer, sier han.
– At det er tørt er en vesentlig årsak til de høye prisene. Vil det hjelpe med bilder av vannmagasiner med lav vannstand?
– Muligens hos noen få, men så lenge kraftprodusentene eksporterer strøm til utlandet faller det argumentet gjennom. For forbrukerne er ikke det logisk å eksportere strøm når det er lite vann, sier han.
– Dyre CO2-kvoter er en annen årsak til høy pris. Vil man kunne selge et slikt klimatiltak?
– Nei, det er alt for nerdete. Det er en marginal del av strømkundene som vil forstå det poenget, sier han.
Med så høye strømpriser som det er nå, tror Blindheim at vi bare har sett starten på den negative oppmerksomheten.
– Strømpris kommer til å bli et stort tema etter valget. Når valg-dekningen roer seg og folk får stadig høyere strømregninger utover høsten, vil Fredrik Solvang og andre ta opp strømprisen. Det vil utelukkende være negativ for bransjen, og det vil være umulig å bygge et godt omdømme når det bare er oppmerksomhet rundt at prisen på produktet er for høy, sier han.
I utgangspunktet bra, men kan rase
Thor Øyvind Jensen har skrevet flere bøker om forbrukermakt. Han mener at i utgangspunktet har kraftbransjen et godt omdømme.
– Bortsett fra noe rusk med uryddig strømsalg, er omdømmet generelt bra. Eierskapet er offentlig, og det er ikke bilder i avisene av kapitalister som har tjent milliarder på høy strømpris. Det at det ikke er noen tydelige skurker, og at inntektene går til fellesskapet, drar opp omdømmet, sier han.
Men i likhet med Blindheim, mener Jensen at den høye prisen trekker omdømmet ned.
– Strøm er i likhet med vann og avløp en helt nødvendig tjeneste. Hvis det blir slik at mange innbyggere ikke klarer å betale strømregningen, da må myndighetene gripe inn. Det er helt uaktuelt i vår velferdsstat å si at folk må klare seg uten strøm, sier Jensen.
Han oppsummerer med at i en slik situasjon er det to veier å gå.
– Enten ved at offentlige støtteordninger blir utvidet, eller at det offentlige begynner å regulere prisen. Hvis man kommer så langt, kan man jo tenke seg hvilken betydning det vil få for omdømmet til kraftbransjen, sier han.
Udetonert bombe
Jensen mener at for kraftbransjen ligger det en udetonert bombe i lovverket.
– Hvis prisen blir for høy kan myndighetene finne frem paragrafen som sier at det er forbudt å selge et produkt for en høyere pris enn det er verdt. Det er en sovende paragraf, men den eksisterer både i Norge og EU. I Norge erstattet paragrafen den tidligere formuleringen til Prisdirektoratet om at det er forbudt å selge varer for ublue priser, sier Jensen.
– Men kan det gjelde kraftmarkedet? Det er jo ikke produsentene som setter prisen. Det gjøres av gjennomregulerte Nord Pool ut i fra tilbud, etterspørsel og nettkapasitet.
– Jeg skal ikke uttale meg om man kan vinne frem med eventuelt søksmål, men paragrafen gjør det mulig for hvilken som helst strømkunde å prøve prisen i retten, sier han.
Det eneste tipset Jensen har for å styrke et omdømme som er svekket av høy pris, er å redusere prisen.
– Hva skulle man ellers gjøre? Omdømmet til bransjen bestemmes utelukkende av strømprisen, og om man ønsker å gjøre noe med det, må prisene ned, sier professoren - uten å gå nærmere inn på alle markedsmekanismene som styrer kraftmarkedet.
Politikere hiver seg på
Det er ikke bare mediene som nå retter oppmerksomheten mot den høye strømprisen. Politikere i opposisjon benytter også anledningen til å markere seg. Sp har den siste uka sendt to spørsmål til Tina Bru der de indirekte ber statsråden om å gripe inn.
– Strømprisene er nå skyhøye i Norge og det er store forskjeller mellom ulike deler av landet. Vil regjeringen gjøre noe for å sikre folk og industri billigere strøm, spør Geir Pollestad fra næringskomiteen.
Partifellen Åslaug Sem-Jacobsen i Familie- og kulturkomiteen følger opp:
– Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre stabile og lavere strømpriser det kommende året. Vil statsråden vurdere stans i overføring av strøm til det europeiske kontinentet for å bidra til lavere strømpriser i det norske markedet, spør Sem-Jacobsen.
Olje- og energiministeren har så langt ikke svart på disse spørsmålene.
