OPPDATERT: Artikkelen er oppdatert med en presisering av at det beregnede tilsiget inkluderer alt tilsig som har kommet vannkraftverkene til gode - også det som ikke går til vannmagasinene.

Strømprisene er ekstremt høye for tiden, og det har flere forklaringer. En av dem er at det er mindre vann i vannmagasinene enn normalt for denne tiden av året.

I uke 35 lå fyllingsgraden i vannmagasinene på 65,6 prosent. Der er ikke rekordlavt for denne tiden av året, men det er godt under de 81,2 prosentene det normalt skal ligge på. Samtidig er det fortsatt et lite stykke ned til rekordlave 60,3 prosent.

Over halvfulle vannmagasiner

Målt i energimengde ligger det nå vann nok til å produsere litt i overkant av 57 TWh i de norske vannmagasinene. De er således godt over halvfulle og dermed langt fra tomme, men dette er vannet som blant annet skal brukes til å produsere vannkraft i de kalde vintermånedene - når Norge og nordmenn bruker mest strøm.

Fra kraftprodusentenes perspektiv er det noe urovekkende at fyllingsgraden har gått ned de siste ukene, mens den vanligvis øker på denne tiden av året.

Det blir også interessant å se hvordan det går når North Sea Link, kabelen til England, kommer i prøvedrift i oktober. Når det er sagt, så viser en gjennomgang av eksporttallene at det ble eksportert like mye strøm på samme tid i fjor.

Fra rekordfulle til langt under normalen

De norske vannmagasinene kan totalt lagre vann nok til å produsere 87,2 TWh med strøm. Hele kapasiteten blir imidlertid aldri utnyttet fullt ut. På det aller laveste har det ligget vann tilsvarende kun 15,7 TWh, mens det på det meste har ligget lagret vann med en beregnet energimengde på 83,4 TWh. Det skjedde så sent som i uke 47 i fjor.

Det betyr at vi på kort tid har gått fra en situasjon der vannmagasinene var så fulle at de holdt på å renne over, til at de nå inneholder langt mindre vann enn normalt.

Det er mindre vann enn det pleier å være i de norske vannmagasinene på denne tiden av året, men det er langt fra tomt. Ved utgangen av uke 34 lå det vann tilsvarende 58 TWh i magasinene.

For å finne ut av dette, tok Europower kontakt med NVE for å få utlevert en oversikt over hvor mye tilsig vannkraftverkene har fått hver uke de siste årene.

Dette er en opplysning som NVE oppgir i den ukentlige kraftsituasjonsrapporten - som publiseres hver onsdag klokken 14:00. Rapporten baserer seg på en modellert utregning av hvor mye av nedbøren og snøsmeltingen som ender opp i vannmagasinene. Det må bemerkes at slike utregninger ikke kan bli helt nøyaktige, og at formlene og modellene oppdateres og forbedres etter hvert som nye målinger med oppdaterte reelle tall kommer inn.

84 TWh tilsig hittil i år

En gjennomgang av tilsigstallene viser at det ved utgangen av uke 35 har kommet 84,3 TWh med tilsig så langt i år. Dette er nesten like mye som den totale kapasiteten som kan lagres, men det er spredd utover året.

Inneværende år er ikke over ennå, men en titt på tallene for i fjor viser at det da kom hele 162 TWh med tilsig. Det er nesten dobbelt så mye som lagringskapasiteten, og det er også mye sammenlignet med foregående år. I tallene som vi har fått tilgang til, må vi helt tilbake til år 2000 for å finne et år med større tilsig. Da var det på hele 171 TWh.

I snitt har tilsiget ligget på 135 TWh i året. Det er litt over halvannen ganger lagringskapasiteten.

Tilsiget i fjor var på hele 162 TWh. Det er lang over snittet på 135 TWh, og kun slått av år 2000 med 171 TWh.

28,5 TWh mindre tilsig enn i fjor

Ettersom inneværende år fortsatt har mange uker igjen, blir det ikke riktig å sammenligne 2021 med de foregående årene. Hvis vi derimot ser på hvor mye tilsig det har vært frem til uke 34 i alle årene, kommer det klart frem at det har vært markant mindre tilsig i år.

For så langt i år har det vært hele 28,5 TWh mindre tilsig enn på samme tid i fjor. Den gangen var tilsiget allerede oppe i hele 110 TWh i uke 35.

Med årets 84 TWh så langt er det riktignok ikke kjempemye lavere enn i forfjor og i året før det. Da hadde vannmagasinene blitt tilført henholdsvis 96 og 86 TWh på denne tiden. Vi må imidlertid helt tilbake til 2010 for å finne et år med mindre tilsig. Da hadde vannkraftverkene kun blitt tilført 73 TWh.

I snitt over de siste årene har tilsiget ligget på 97,5 TWh rundt denne tiden, og det betyr at årets tilsig er 13,2 TWh under normalen.

Tilsiget til vannmagasinene er nå 28,5 TWh mindre enn på samme tid i fjor. Det er også omtrent 13 TWh under normalen.

Mest tilsig under snøsmeltingen

Det er notorisk vanskelig å forutse hvor mye tilsig vi kan forvente i tiden fremover. Noe kan beregnes med utgangspunkt i det estimerte snølageret, mens resten er avhengig av nedbøren.

Så langt i år har tilsiget vært alt fra kun 200 GWh på det laveste til hele 9,1 TWh i måneden med størst tilsig. Ettersom den store snøsmeltingen er på våren og sommeren, er et eventuelt påfyll de nærmeste månedene avhengig av tilsig i form av regn.

Ser vi på de historiske tallene, blir det raskt tydelig at det vanligvis er størst tilsig i mai, juni og juli. I snitt er det juni måned som har det høyeste tilsiget, mens rekordtilsiget ble satt i en mai måned.

Grafen viser tilsiget per måned gjennom året. Den tykke blå streken viser gjennomsnittet, mens den grønne viser det maksimale tilsiget per måned, og den oransje viser det laveste tilsiget. I vintermånedene når Norge vanligvis bruker mest strøm, er tilsiget vanligvis på sitt laveste.

2,6 TWh tilsig i måneden

I snitt ligger tilsiget på 135,0 TWh i året, og 2,6 TWh i måneden. Det er imidlertid store svingninger fra år til år. På det minste, i 2010, var tilsiget under 100 TWh, mens det på det meste i 2000 var på hele 171,3 TWh.

På månedsbasis svinger det helt fra 0,1 TWh på det minste til 12,9 TWh på det meste. Det betyr at i måneden med størst tilsig, kommer det mer vann enn det all norsk landbasert vindkraft produserer på ett år.

Slik har tilsiget vært per år fra 1999 og frem til i dag:

År Totalt Snitt Min Maks
1999 145,0 TWh 2,8 TWh 0,3 TWh 8,6 TWh
2000 171,3 TWh 3,3 TWh 0,4 TWh 9,5 TWh
2001 118,1 TWh 2,3 TWh 0,2 TWh 7,0 TWh
2002 120,3 TWh 2,4 TWh 0,2 TWh 8,7 TWh
2003 120,5 TWh 2,4 TWh 0,2 TWh 8,4 TWh
2004 123,9 TWh 2,4 TWh 0,2 TWh 9,4 TWh
2005 156,1 TWh 3,0 TWh 0,2 TWh 10,4 TWh
2006 117,6 TWh 2,3 TWh 0,2 TWh 8,4 TWh
2007 145,3 TWh 2,8 TWh 0,3 TWh 10,1 TWh
2008 130,6 TWh 2,6 TWh 0,3 TWh 11,5 TWh
2009 126,4 TWh 2,4 TWh 0,2 TWh 7,0 TWh
2010 99,0 TWh 1,9 TWh 0,1 TWh 7,6 TWh
2011 151,5 TWh 2,9 TWh 0,1 TWh 8,2 TWh
2012 135,8 TWh 2,6 TWh 0,2 TWh 7,4 TWh
2013 122,8 TWh 2,4 TWh 0,1 TWh 11,1 TWh
2014 136,3 TWh 2,7 TWh 0,3 TWh 9,8 TWh
2015 157,0 TWh 3,0 TWh 0,4 TWh 11,6 TWh
2016 127,8 TWh 2,5 TWh 0,2 TWh 9,4 TWh
2017 143,3 TWh 2,8 TWh 0,4 TWh 9,8 TWh
2018 134,3 TWh 2,6 TWh 0,2 TWh 12,9 TWh
2019 124,6 TWh 2,4 TWh 0,3 TWh 9,4 TWh
2020 162,1 TWh 3,1 TWh 0,6 TWh 11,8 TWh
2021* 83,0 TWh 2,4 TWh 0,2 TWh 9,1 TWh

*Tallene for 2021 er frem til og med uke 34.

Tabellen viser totalt tilsig per år, gjennomsnittstilsig per måned og minste og maksimale tilsig per måned gjennom året.