Rystad, som er sjef i det globale energianalyse-selskapet Rystad Energy, peker på det overordnede faktum at verden til ha behov for energi også i fremtiden, men at tapene i fornybarsystemet vil bli mindre enn i det fossile.
Som eksempel trekker han fram varmen som oppstår rundt en bensin/diesel-drevet bil, en varme som vil gå tapt i luften. Slik varme vil ikke oppstå med elbiler.
– Det betyr at det vil være mindre primærenergi, men mer energi til forbrukeren.
– Billigst og enkelt
Rystad trekker fram sol som den viktigste energikilden i det elektriske framtidssamfunnet.
– Solenergi er det som er billigst og enklest å produsere. Man kan bruke stort sett den samme teknologien over hele verden. Derfor vil det bli den viktigste energikilden framover og ha den samme dominante rollen som olje har i dag fra 2050, sier han til Europower.
Han peker på at det selvfølgelig er utfordringer med solstrøm, ikke minst handler det om arealbruk.
– Vi vil trenge arealer på størrelse med hele Norges overflate, det er veldig mye, sier Rystad som mener dyrket mark kan være et alternativ.
Mener jordbruksarealer kan tas i bruk
– Jordbruket har blitt mer effektivt, noe som fører til at store jordbruksarealer ikke trengs. Bøndene kan tjene mer på å bruke arealene til solenergi i stedet – typisk 20.000 dollar per hektar mot 650 dollar for hvete. Dette er spesielt aktuelt der det allerede er for store arealer, som i deler av EU.
Han ser også for seg at solpanelene kan plasseres på infrastruktur som over kanaler, rørledninger, parkeringsplasser og integrert i bygninger.
Solpaneler på hav og vann
– Det vil trolig også la seg gjøre å ha solparker flytende på havet. Man kan også se for seg at magasinene til vannkraftverkene kan egne seg til å være et sted å plassere solpaneler. Men det kan trolig ikke skje i Norge da det vil bli krevende med snø.
Rystad understreker imidlertid at vi ikke må hugge ned skog og villmark og plassere paneler der, da disse områdene er viktig for det biologiske mangfoldet og klimaet.
Mener metanutslipp må ned for å nå 1,5-målet
Han mener 1,4-1,5 graders målet for maksimal temperaturstigning ikke er realistisk med dagens planer for utbygging, men peker på at et 1,6-1,8 graders mål er mulig å nå.
Men hvis det gjøres noe drastisk med metanutslippene mener Rystad at 1,5 gradersmålet kan være innen rekkevidde.
Revolusjon i jordbruket
– I så fall må det skje en revolusjon i jordbruket. I 2060 vil jordbruket stå for det aller meste av utslippene.
Disse utslippene vil i størst grad komme fra husdyr og rismarker. Fra verdens rismarker slippes det ut store mengder metan. Også drøvtyggere som kveg slipper ut mye metan.
Rystad trekker imidlertid fram at det det jobbes med å utvikle nye metoder for vanndrenering i rismarkene. Samtidig er det flere initiativer på gang hvor man utvikler syntetisk kjøtt.
– Betyr det at man framtiden ikke har dyr og ikke kan spise naturlig kjøtt?
– Det er først og fremst kveg som slipper ut de største mengdene metan, så det betyr at kanskje andre dyr kan spares.
Metaller kan bli flaskehals
Også tilgang til ulike metaller kan bli en flaskehals for det grønne skriftet. Blant annet trengs dobbelt så mye sølv som vi har i dag - ikke minst til solcellene.
– Sølv er et utmerket metall til å lede energi. Det finnes nestbest alternativer. Men det er også mye sølv i verden, man må bare begynne å utvinne mer.
Batterier blir også sentralt framover, mener han. Her er kobolt viktig, problemet er at mesteparten av kobolten finnes i et så ustabilt land som Den demokratiske republikken Kongo.
– Men man ser nå på flere alternative materialer og teknologier som kan erstatte kobolt, som for eksempel fosfat og jern. Jeg har stor tro på at det vil være mulig å oppnå.
