Navn: Silje Karine Muotka
Stilling: Påtroppende sametingspresident
Arbeidsgiver: Sametinget

– Gratulerer med seier i Høyesterett denne uken! Hvordan føles det?
– Det var dypt rørende og mine tanker var hos Fosen Njaarke reinbeitedistrikt som har kjempet mot overmakten i over 20 år. En enstemmig Høyesterett fattet en historisk dom som gjenreiser min tro på at vi lever i en rettsstat.

– Hvilke konsekvenser tror du avgjørelsen kommer til å få?
– Staten har gitt en ulovlig tillatelse og det må få store konsekvenser. Anlegget og installasjonene må rives, og utbygger har tatt en ufattelig stor risiko med å bygge anlegget på forhåndstiltredelse, før klage- og rettsbehandlingen var sluttført. Saken får ellers betydning for de mange andre vindindustri-tillatelselsene i reinbeiteområder og for andre lignende arealinngrepssaker der samiske rettighetshavere blir overkjørt.

– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Vi var godt vant med digitale løsninger før koronakrisen, men det ble veldig mye Teams mot slutten. Oppdaget også at huset vårt ikke var tilpasset en situasjon der hele familien satt på hver sine digitale løsninger og samhandlet. Som politiker må man treffe folk for å kunne få til bedre politiske løsninger, og valgkampen vår ble helt annerledes enn tidligere da tillitsvalgtapparatet ikke fikk treffes i fellesmøter.

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Energipolitikken er høyt på agendaen av mange grunner. Derfor er det stor oppmerksomhet om temaet. Det er både internasjonal storpolitikk og europeisk kvotepolitikk, så det er komplekse utfordringer på flere nivå.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Jeg tenker at det fortsatt er grunn til å være teknologioptimist, at vi ikke kjenner alle løsningene på fremtidens utfordringer her vi sitter. Jeg syns at vi her i Norge kan oppgradere og styrke kapasiteten i vannkraftsanleggene der konsesjoner for rundt 450 av dem er gitt på 1960 og -70 tallet. Og når det er sagt, så har samiske interesser «betalt» dyrt for mange av de utbyggingene allerede. Trenger bare å nevne Alta-Kautokeino vassdraget og det som skjedde i den sammenheng.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det har noen innbyrdes dilemmaer i seg som man må løse. Et eksempel er mineralloven og urfolk der man må sikre folkeretten og ivareta det aspektet. Det andre eksempelet er tiltak som betinger store arealinngrep der urfolk driver sin næring som er grunnlaget for vår kultur. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø David R. Boyd sa det slik etter sitt besøk her i 2019: «Norway must resolve climate change and human rights paradox».

– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Det er jeg opptatt av, og vi har gjort noen grep i husholdet, men har fortsatt endel investeringer vi kunne gjort for å bedre vårt energiforbruk privat.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg syns dagens vindindustri representerer en primitiv løsning og at anleggene ødelegger vår felles natur og naturgrunnlaget for urfolk. Den subsidieringen som norske myndigheter har drevet er også en feilslått energipolitikk både fordi det ikke løser verdens energibehov på noen måter. Videre er lønnsomheten er meget tvilsom fordi EU sitt kvotemarket er politisk bestemt. Jeg vil påpeke at 30 av de mest forurensende byene i Europa er i Polen. Der er politikken å kjøre på med kull i 300 år til. Hadde man fått gjort noe der, ville det kunne hatt større betydning.

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– I Finnmark har vi mørketid deler av året, så det er kanskje en grunn til at solpanelene ikke er en megatrend i nord. På sommeren har vi jo sol hele døgnet nesten, så det kan hende det fungerer mye bedre da.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg har jobbet innenfor klimakonferansene de siste årene for å sikre at urfolk får en plattform inne i prosessene der Parisavtalen følges opp. Mange urfolk får ikke tilgang til statenes delegasjoner. Vår stemme må likevel bli hørt. Jeg vil for eksempel trekke frem Sheila Watt-Cloutier som greide å skape større kunnskap om at menneskeskapte klimaendringer har store konsekvenser for urfolk og naturen. Med det så gav hun klimasaken både eksempler og nødvendig oppmerksomhet. Det viser at urfolks stemme er viktig for at folk skal se og ta inn over seg de endringene som skjer i naturen stadig hurtigere. Der skal også vi på Sametinget bli enda tydeligere.

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Høyere

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Nei

– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Det er positivt, og må ha fokus fremover.

– Har du flyskam?
– Ja, det kjenner jeg på. Noen ganger må man likevel være der hvor beslutningene finner sted, ellers så blir konsekvensene for store.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– FNs spesialrapportør sin rapport fra besøket i Norge i 2019. (Les den her)