Årets høye strømpriser gir gode ekstrainntekter for kraftprodusentene, men er utfordrende for strømkundene. De kan trøste seg med at en dobling av strømprisen ikke gir en tilsvarende dobling av strømregningen fordi den også består av nettleie og avgifter.

Nettleien betales i form av en kombinasjon av et fastledd med en fast pris per år og et energiledd med en pris for hver kWh med strøm som overføres over strømnettet. Disse prisene er i utgangspunktet faste uavhengig av strømprisen, men når strømprisen er veldig høy eller lav over tid vil det også påvirke nettleien.

Nettselskapenes jobb er å drifte og utviklet strømnettet for å kunne overføre strøm fra produksjon til forbruk. All strømmen kommer imidlertid ikke frem. Noe går tapt underveis, og dette kalles nettap. Denne tapte strømmen må nettselskapene kjøpe inn i markedet slik at produsentene får betalt for all strømmen de produserer samtidig som strømkundene får all strømmen de har betalt for.

Seks ganger dyrere nettap

Med tanke på at årets strømpriser er ekstraordinært høye, tok Europower kontakt med nettselskapet Elvia for å høre hvordan dagens høye strømpriser påvirker deres kostnader.

– Kostnaden knyttet til nettap forventes å bli nesten seks ganger høyere i 2021 enn i 2020, og dette skyldes i all hovedsak høyere kraftpriser, sier kommunikasjonsrådgiver Vegar Stokset til Europower.

Elvia er Norges største nettselskap, hvis man ser bort fra systemoperatøren Statnett. De har totalt 65.000 km med strømledninger, og i løpet av et vanlig år sendes omtrent 3o TWh med strøm over deres del av strømnettet. Da blir det fort snakk om betydelige beløp når strømprisen er så høy som den er i år.

– Mens kostnadene for nettap kom på 160 millioner kroner i 2020, forventer vi nettap på 935 millioner kroner i år, sier Stokset til Europower.

Elvia har totalt 940.000 kunder, og forsyner totalt to millioner innbyggere i Viken, Innlandet og Oslo med strøm. En kjapp regneøvelse viser dermed at kostnadene knyttet til nettap vil utgjøre 994 kroner per kunde i år, mot ca. 170 kroner i fjor.

Strømnettet finansieres av strømkundene

Europower tok kontakt med Reguleringsmyndigheten for Energi i NVE for å høre hvordan denne økte kostnaden for nettselskapene gir utslag for strømkundene og nettleien de må betale. For som monopolister blir nettselskapenes inntekter regulert av myndighetene.

Seniorrådgiver Hilde Marit Kvile i RME slår fast at kostnadene knyttet til strømnettet fullt og helt belastes brukerne.

– Nettet er hundre prosent brukerfinansiert. Produsenter og strømkunder betaler kostnadene knyttet til strømnettet, sier Kvile.

Når nettselskapenes utgifter øker, så påvirker det inntektsrammene som RME setter. Der inngår nettap som en av flere kostnader som tas med i regnestykkene.

– Inntektsrammene utgjør den største delen av den årlige tillatte inntekten til et nettselskap. Nettap er ett av elementene som inngår i beregning av inntektsrammene, sammen med øvrige drift- og vedlikeholdskostnader, avskrivinger, avkastning på bokført kapital og KILE, sier Kvile.

Rent teknisk er det et strengt definert regelverk som presiserer hvordan inntektsrammene settes opp, men resultatet er uansett at økte kostnader i form av at nettselskapene må kjøpe inn dyrere strøm for å dekke opp for det som går tapt i overføringen, må dekkes inn gjennom økt nettleie for kundene.

– Økt strømpris vil gi økte inntektsrammer som skal dekkes av produsenter og strømkundene, sier Kvile.

Nettapet utgjør vanligvis 11 prosent av inntektsrammene

Hun påpeker imidlertid at selv om nettselskaper som Elvia opplever at kostnadene knyttet til nettap blir nesten seks ganger så høye i år som i fjor, så øker ikke nettleien tilsvarende.

– Nettapet er ikke den største delen av inntektsrammen, sier Kvile.

Hun viser til at nettapet i snitt har utgjort omtrent 11 prosent av nettselskapenes totale inntektsramme i snitt de siste fem årene. Her skiller for øvrig både fjoråret og inneværende år seg ut som svært spesielle - i hver sin ytterkant.

– I 2020 var strømprisen særdeles lav, og dette året utgjorde kostnaden fire prosent av kostnadsgrunnlaget. Prisen for 2021 er ennå ikke kjent, men dersom den skulle bli 500 NOK/MWh, vil nettapet utgjøre om lag 14 prosent av kostnadsgrunnlaget. 2020 og 2021 er dermed begge litt spesielle år når det kommer til strømprisen, sier Kvile.

Kvile presiserer at RME ikke kjenner til Elvia sine kostnader for nettap i år, og vil derfor ikke kommentere de konkrete tallene.

– Generelt kan vi si at økning i Elvia sin inntektsramme vil medføre høyere kostnader for produsentene og forbrukerne deres, sier Kvile.

Strømprisen øker nettleien

Resultatet blir høyere nettleie, og dermed økt strømregning. Nøyaktig når det inntreffer, og i hvor stor grad, vil avhenge av når Elvia og andre nettselskaper bestemmer seg for å justere prisene.

Per i dag opererer Elvia med fire forskjellige priser i sine markeder i Viken, Innlandet og Oslo. To av de gjelder fra 1. april til 31. oktober i år, mens de to andre gjelder for hele 2021. Det betyr at de kan justere opp prisen relativt raskt.

De økte kostnadene vil for øvrig være tilsvarende mye høyere for de andre nettselskapene i de sørlige elspotområdene, mens Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) vil slippe noe billigere unna.