Rapporter fra forskerne ved UiO, NMBU og SLU i Sverige har blant annet blitt brukt av flere, inkludert domstolen, i diskusjonen om vindkraft er skadelig for reinbeite eller ikke. Til Europower sier forsker, økolog og førsteamanuensis ved NMBU, Jonathan Colman, at det egentlig ikke er slik som mange hevder; at det er to ulike forskningsmiljøer som står mot hverandre i denne saken.
– Det stemmer at det er to forskningsmiljøer som har studert reindrift og vindkraft, men de to miljøene er relativt samkjørte. Vi finner veldig like resultater, bruker de samme metoder og har samarbeidet de siste fire årene, sier han.
Colman driver også konsulentselskapet Naturrestaurering sammen med Sindre Eftestøl. Dette selskapet har blant annet hatt Fosen Vind som oppdragsgiver, mens både Fosen Vind, Troms Kraft og Varanger kraft har støttet forskningen gjennom støtte til universitetene.
Det er forskningsprogrammet «Vindval» som de svenske energimyndighetene og Naturvårdsverket står bak. Her har også NVE, enkelte vindkraftaktører og enkelte reineiere bidratt inn.
– Reindriftsnæringen er også involvert i prosjekter vi er med i og gir tilbakemelding på det vi skriver. Så folk som sier at det er to ulike retninger i forskningen tar feil, sier han.
På spørsmål om den forskningen han har vært med på viser negative konsekvenser av vindkraft for reindrift, forteller Colman at resultatene i forskningen varierer stort.
– Ja, det er store forskjeller i resultatene. I noen områder har vindparken tilsynelatende ikke så sterk negativ påvirkning på arealet til reinen. Men i andre områder har det stor, negativ påvirkning. Det kan derfor være slik at effekter er både stedsspesifikt og tidsspesifikt. I samme områder har man også funnet stor variasjon i resultater for ulike år. Dette til tross for at de årene man sammenligner er enten fra før eller etter utbygging, sier han til Europower.
Fant negative konsekvenser
Jonathan Colman advarer likevel mot å trekke for bastante konklusjoner av forskningen – siden reinens arealbruk varerier naturlig i både i tid og rom.
– Reinens arealbruk vil aldri være helt lik i alle områder alltid. De som sier det, forstår ikke økologi og naturfag. I Vindval-prosjektet konkluderte vi med at vindparker påvirker arealbruken til reinsdyr negativt. Det er likevel vanskelig å konkludere helt sikkert. Noen av endringene man ser kan også være naturlig variasjon mellom år. For å si noe mer sikkert om dette trenger man mer data over flere år, både før og etter utbygginger.
– Men hva påvirker dyrene til å endre arealbruken?
– Det er veldig mye forskjellig. I tamreinsammenheng, som dette dreier seg om, er reindriftsutøvere den største påvirkningsfaktoren på reinens arealbruk på stor skala. Utenom dette, har sesong, beitetype, beitefordeling, rovdyr, insekter om sommeren, snødybde og dekningsgrad samt is om vinteren, andre reinbeitedistrikter, andre dyrearter, menneskelige aktiviteter - som fotturister, jakt, hunder og liknende, infrastruktur, vær og vind, tilfeldigheter og mer, ramser han opp.
Han fortsetter;
– Reinsdyr vandrer kontinuerlig, og det derfor også en del av deres evolusjonære tilpasninger å endre arealbruken. Vindparkene påvirker reinens bevegelser. De går ikke nødvendigvis mindre inn i et areal med turbiner, men arealene blir brukt på en annen måte.
– Betyr det at det er mindre negative konsekvenser av vindparker enn vi har trodd?
– Nei, ikke nødvendigvis. Men mye av bevegelsesmønsteret styres av reindriften selv. De kan påvirke dyrene ved å drive dem vekk fra eller mot vindparkene. Blant annet har vi sett at reineiere i Berlevåg har drevet dyrene inn mot vindparkene for å motvirke påvirkning fra vindparken og benytte beiteressursene mer helhetlig.
Fosen-saken: – Seinvinterbeite kan bli skadelidende
Spurt om hans oppfatning om Høyesterettsdommen i Fosen-saken, veier han sine ord før han svarer.
– Jeg har egentlig ingen personlig mening å komme med. Jeg er forsker, har mine data og diskuterer forskningsresultater, sier han.
Men Colman trekker likevel frem at det ikke er tvil om at vindparker har negative konsekvenser for reindrift.
– Det er det ingen tvil om. Ikke bare fordi dyrene kan endre bevegelsesmønster og endre sin bruk av områder, men også i forhold til at det kan gjøre driften vanskeligere når reineiere skal kjøre inn med firehjulinger eller snøskuter og må krysse veier med høye brøytekanter og lignende. Også iskast fra turbinene kan være farlig.
På Fosen er det spesielt seinvinter-beite som kan bli skadelidende når det kommer til vindkraftparker.
– Det betyr at hvis det ikke er en vanskelig vinter med mye snø og is, har det ikke noe å si. Men på den tiden av året eller perioden hvor det er beregnet at reinen skal på seinvinterbeite og det er mye snø og is, er det begrenset tilgang på avblåste rabber, og da må de frem til de beiteområdene som ikke er dekket av snø og is. Kommer de ikke dit, betyr det negative konsekvenser.
Colman mener det må jobbes frem løsninger for å kompensere for de negative konsekvensene av vindkraftparkene.
– Der det etableres vindkraft i reinbeiteområder, trenger vi å finne avbøtende tiltak som kan bidra til å redusere potensielle konflikter og negative påvirkninger. Dette kan kun skjer i tett dialog og samarbeid med reindriften, avslutter han.
