2021 har vært et spesielt år for kraftmarkedet. Strømprisene er ekstraordinært høye, og i løpet av året har vannmagasinene gått fra å være rekordfulle totalt sett til å inneholde rekordlite vann for årstiden.
Samtidig viser tall fra kraftbørsen Nord Pool at Norge så langt i år har netto eksport til Tyskland på 2,9 TWh, mens Englands-kabelen har en netto eksport på 0,7 TWh på den korte tiden den har vært i drift. Totalt har Norge en netto strømeksport på 14,4 TWh i det vi er omtrent halvveis i november måned.
Dette har skapt bekymring for hva som vil skje med strømprisene til vinteren hvis vi ender i en situasjon der vi ikke har nok vann i vannmagasinene. I så fall vil strømprisene skyte ytterligere i været, og i verste fall kan det bli behov for kraftrasjonering.
NVE kan ikke gripe inn
Europower tok kontakt med NVE for å høre hva de kan gjøre hvis 2022 blir et tørrår. Det viser seg å være fint lite. Det er først når kraftrasjonering eventuelt er et faktum, at de kan gripe inn.
– NVE har ikke selv mulighet til å pålegge noen tiltak før det eventuelt blir behov for rasjonering, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.
De har rett og slett ingen juridisk hjemmel for å kunne iverksette tiltak hvis fyllingsgraden skulle falle kraftig igjen slik den gjorde tidligere i høst. Det eneste de kan gjøre, er å forberede og planlegge kraftrasjoneringen dersom det skulle bli nødvendig.
– Det er Olje- og energidepartementet som beslutter iverksetting av kraftrasjonering. NVE er utpekt som rasjoneringsmyndighet, og kan i en rasjoneringssituasjon gi de pålegg som er nødvendig for en effektiv planlegging og gjennomføring av rasjonering, sier Nordberg.
Reglene for kraftrasjonering ligger i Energilovens § 6-2 og i kraftrasjoneringsforskriften. Der pålegges NVE å ha en plan for hvordan de skal informere olje- og energidepartementet, samt allmennheten - hvis det blir behov for det.
Markedet skal sørge for nok vann
Selv om NVE ikke har hjemmel for å gripe inn, er det mekanismer som skal hindre at det blir behov for å rasjonere strømmen. Her spiller kraftmarkedet en nøkkelrolle.
– Markedet skal virke så lenge som mulig. Kraftprodusentene skal agere i markedet innenfor rammene som er satt i tillatelsene de har etter energi- og vassdragslovgivningen, sier Nordberg.
I praksis betyr dette at kraftrasjonering skal unngås ved at strømprisen blir så høy at de som kan kutte i strømforbruket sitt vil gjøre det.
Per nå er vi ikke der. Det er fortsatt relativt mye vann i vannmagasinene.
Stram kraftsituasjon
Med dagens fyllingsgrad på 72,2 prosent tilsvarer 63,0 TWh med potensiell vannkraftproduksjon, og da fyllingsgraden nesten var rekordlav i uke 38 lå det fortsatt vann tilsvarende 58,8 TWh i vannmagasinene. For å sette det i perspektiv, så ligger det totale norske strømforbruket på mellom 11,5 og 14,5 TWh i vintermånedene januar, februar og mars. Det er altså nok vann til å håndtere flere måneder med strømproduksjon selv om det ikke er like mye vann som ønskelig.
Utfordringen i år er at det ikke bare er Norge som har mindre kraftproduksjon enn vanlig. Resten av Europa sliter også med å produsere nok strøm som følge av lite vind og alt for lite gass. Dermed stiger etterspørselen, og det fører til kraftig økte strømpriser.
Tidligere i høst så det urovekkende ut. Da gikk fyllingsgraden ned fra uke til uke i en periode der vannmagasinene normalt fylles opp. Fra uke 30 til uke 38 falt fyllingsgraden fra 69,5 til 62,9 prosent. Det var kun ett prosentpoeng over det historiske bunnivået for den tiden av året. I ukene etter har situasjonen blitt noe bedre, men faren er ikke over.
Ifølge kraftsituasjonskartet til Statnett er situasjonen nå stram i elspotområdene NO2 (Kristiansand) og NO5 (Bergen). Det betyr at Statnett anser det som maksimalt 20 prosents sannsynlighet for at det kan bli behov for kraftrasjonering.
Statnett kan bare ta hensyn til førstkommende døgn
Kapasiteten på utenlandskablene justeres fra time til time, men det kan kun gjøres av hensyn til driftssikkerheten. Regelverket åpner ikke for at Statnett kan begrense kapasiteten på utenlandskablene av hensyn til at det kan bli for lite vann i vannmagasinene en gang utover de neste 24 timene.
Statnett har rett og slett ikke lov til å ta hensyn til at Norge eventuelt får for lite vann i vannmagasinene en gang i fremtiden.
– Mellomlandsforbindelsene er regulert gjennom norsk lov og bilaterale avtaler mellom Norge og de landene vi er forbundet med, sa kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett, til Europower tidligere i år.
Han presiserer at markedet, Statnett og regulator hele tiden tar høyde for fyllingsgraden og innretter driften og tiltakene deretter.
– Statnett fastsetter handelskapasitetene etter beste evne for å løse samfunnsoppdraget vårt om å ivareta driftssikkerheten, oppnå en tilfredsstillende leveringskvalitet og legge til rette for at kraftmarkedet skal fungere best mulig, sier Holdhus.
Mindre tilsig, men ikke tørrår
Med tanke på at fyllingsgraden på kun ett år har gått fra å være rekordfulle til å bare være ett prosentpoeng unna bunnoteringen for årstiden, skulle man kanskje tro at 2021 har vært et tørrår. Det er ikke tilfelle.
Etter at årets 44 første uker er unnagjort, har vannkraftverkene blitt tilført 109,0 TWh i tilsig. Det er 11,4 prosentpoeng under mediannivået som er på 120,4 TWh på denne tiden.
Ifølge HBV-rapporten som NVE publiserte i 2017 får norske vannkraftverk 133,4 TWh i tilsig i et normalår, og sånn sett ligger 2021 an til et tilsig på 122,0 TWh. Det betyr at inneværende år har noe mindre tilsig enn normalt, men det er et godt stykke igjen til det som kalles et tørrår.
Tørrår hvert tiende år
I NVE-rapporten defineres et tørrår som et år der det samlede tilsiget er på under 105 TWh. Der står det også at vi statistisk sett kan forvente et tørrår hvert tiende år, og et ekstremt tørrår hvert hundrede år:
«Analysene viser at det i gjennomsnitt hvert tiende år må påregnes et energitilsig 105 TWh eller mindre og i gjennomsnitt hvert hundrede år mindre enn 87 TWh.»
Sist det var under 105 TWh i tilsig var i 2010, altså for litt over ti år siden. Før det må vi tilbake til 1997 for å finne et tilsvarende tørrår.
I den historiske statistikken til NVE finner vi for øvrig ingen år med under 87 TWh tilsig, men det var ikke langt unna for 61 år siden for i 1960 var tilsiget på kun 88 TWh. Totalt har tilsiget vært under 100 TWh i tre år: 1960 (88 TWh), 1996 (99 TWh) og 2010 (91 TWh).
Hvordan tilsiget blir neste år gjenstår å se. Det kan gå begge veier, men det er ikke helt uvanlig med lite tilsig flere år på rad. I 2000 var det for eksempel større tilsig enn i 2020. Det ble etterfulgt av fire år der tilsiget lå på mellom 118 og 124 TWh.
Tilsig og strømeksport gir nesten tørrår
Tilsiget er ikke ekstraordinært lavt i år, og strømeksporten er heller ikke ekstraordinært høy. Det er kombinasjonen som har sørget for at Norge gikk fra rekordfulle vannmagasiner til nesten rekordlave på kun ett år.
Slik det ser ut nå ender vi opp med et tilsig på 122 TWh og dersom netto eksporten går i null i resten av november og hele desember, så ender vi med en samlet netto eksport på 14,4 TWh. Samlet sett tilsvarer de et tilsig på 107,6 TWh. Det skal imidlertid ikke mye strømeksport til før vi er nede på et nivå som tilsvarer 105 TWh.
Usikkert 2022
Hva som skjer til neste år er det ingen som kan si med sikkerhet. Det kan komme mye tilsig, og kraftsituasjonen i Europa kan bli kraftig forbedret hvis for eksempel Russland leverer mer gass. I så fall vil Norges kraftsituasjon gå tilbake til normalt.
På den andre siden er det også fullt mulig at det blir lite tilsig, og kanskje til og med et ekte tørrår. Det er beregnet å skje hvert tiende år, og sist gang var i 2010. I så fall kan det bli svært krevende for det norske strømmarkedet - uten at NVE kan gjøre noe mer enn å planlegge for en god kraftrasjoneringsprosess.
Oppdatert 15/11: Lagt til sitat fra Holdhus om samfunnsoppdraget.
